Mer grønnvasking enn reduksjon av utslipp
Leserinnlegg på www.gd.no torsdag 24. oktober og i avisa fredag 25. oktober: I GD 21. oktober står det en stor artikkel om firmaet Quantafuel som tjener store penger på blant annet å lage diesel av plastavfall. Hovedsaken for GD er åpenbart at firmaet tjener mye. Ifølge artikkelen har firmaet fått statsstøtte fra Enova i flere omganger. Når plasten omdannes til diesel så gir denne dieselen utvilsomt CO2-utslipp (som all annen diesel). Energitap er det vel i alle ledd i prosessen, så resultatet for klimaet er trolig ikke mye bedre enn å bruke vanlig diesel.
Forbrenning av plast i fjernvarmeanlegg kalles energigjenvinning. En omskriving som skal få resultatet av forbrenninga til å høres bedre ut enn den er. Det kan se ut som opplegget til Quantafuel er litt i samme gate.
Forbrenning av plast i fjernvarmeanlegg kalles energigjenvinning. En omskriving som skal få resultatet av forbrenninga til å høres bedre ut enn den er. Det kan se ut som opplegget til Quantafuel er litt i samme gate.
GLØR leverer sitt plastavfall til Grønt Punkt. På Grønt Punkt sin hjemmeside står det at produktene som lages etter at plastavfallet er levert og omdannet (i et anlegg i Tyskland), er en forretningshemmelighet! Hvordan kan vi, som sorterer avfall i flerfoldige fraksjoner, ha tillit til en bransje vi ikke har innsyn i?
NRK sin dokumentar om hvordan elektrisk avfall og gamle biler havner på åpne fyllinger i Afrika viser hvor blåøyde vi som forbrukere har vært når det gjelder resirkulering. Kjeltringer har nærmest fritt leide til å drive ulovlig eksport.
Vi må kreve langt større grad av innsyn og mye bedre kontroll av denne bransjen. Ulovlig avfall i biler og konteinere har ført til flere branner på skip som frakter avfallet. Forsikringsselskape sier nå at bedre kontroll blir så dyrt og tidkrevende at de heller vil kreve bedre anlegg for slokking av brann på skipene.
Det statlige Enova gir store pengesummer i støtte til forskjellige dyre prosjekter uten at resultatet for klimaet er mye å skryte av. For eksempel vindmøller til oljeinstallasjoner.
Om gassen brukes i varmekraftverk i Tyskland i stedet for i kraftverk på plattformene er det samme for klimaet. Da blir riktignok utslippet registrert i Tyskland i stedet for i Norge. Det ser bedre ut for Norge, men er likegyldig for klimaet.
Disse nedslående eksemplene viser at norsk miljøpolitikk er mer innretta på grønnvasking enn reduksjon av utslipp. Nå må vi kreve bedre kontroll og innsyn.
Line Lange-Nielsen, varamedl. (Rødt) Klima- og miljøutvalget, Lillehammer