Fromme ønsker eller vilje til handling?
Leserinnlegg på www.gd.no onsdag 26. mai og i avisa GD fredag 28. mai: I månedskiftet ble «Helhetlig Boligpolitisk plan for Lillehammer 2021–2030 – Bolig for alle» vedtatt i Lillehammer kommunestyre. Ifølge GD ble det både uttrykt skryt og begeistring før vedtaket ble gjort. Og ja; de fleste mente planen var god. Den er informativ, den viser hva som er mulig for en kommune å utrette om den vil, og den prøver å sette noen prioriteringer. Men en god plan er ingenting verdt om den ikke fører til handling.
Planen slik den har blitt, har en svært viktig mangel, som flere debattinnlegg har vært inne på. Den mangler forpliktelser. Den sier ikke at kommunen skal. Den sier at kommunen kan.
Og det er en vesensforskjell. Ordføreren sier at hun har høye ambisjoner om å redusere markedsstyringa av boligmarkedet. Da må kommunen stille krav og betingelser til utbyggerne. Kommunen kan kreve at boligene som bygges skal være rimeligere. Eller kommunen kan sjøl bygge rimelige og ikke-kommersielle boliger, for eksempel gjennom sin egen boligstiftelse. Kommunen har nettopp solgt brannstasjonen uten en eneste betingelse eller ett eneste krav til utbygger.
Dette er politiske valg. Vi regner med at slike betingelser nå blir stilt når kommunen skal selge eiendommene sine på Hagejordet og Ekrom skole. I tillegg skal kommunen snart utvikle hele Lurhaugen-området, blant annet med boliger.
Her kan ordføreren vise oss handlekraft og vilje til nytenkning. Her kan ordføreren vise oss hvordan kommunen kan, bør og skal tøyle markedskreftene.
Øyvin Aamodt, Lillehammer (Rødt)