Fritt skolevalg i videregående skole, for hvem og med hvilket formål?
Leserinnlegg på www.gd.no tirsdag 2. august og i avisa GD onsdag 3. august: Skole er et offentlig velferdsgode som alle barn og unge skal ha samme rettighet til uansett hvem du er eller hvor du bor. Skolene skal være der folk er og elever i videregående skole skal ikke trenge å bli hybelboere i så ung alder. Skoletilbudet skal ikke styres av markedskrefter, om det er lønnsomt eller ikke.
Rødt mener at styrt skolevalg er en god ordning. Vi er opptatt av spesielt tre prinsipper; videregående skole skal være gratis, være en rettighet, skolene skal være likeverdige og ligge i rimelig nærhet av der folk bor.
Fritt skolevalg er ikke et viktig prinsipp for Rødt. Vi mener at «kampen om elevene» fort kan forstyrre skolehverdagen fordi skolene må bruke mye tid på å markedsføre seg selv for å tiltrekke seg nok elever. Fritt skolevalg er det samme som et karakterbasert opptak, det er kun et valg du kan gjøre om du har gode nok karakterer.
De fleste elevene er 16 år når de starter på videregående, og det er ikke ønskelig å sende elevene på hybel i så ung alder. Det er også dyrt, et presset boligmarked driver prisene i været slik at ikke alle familier vil ha råd til denne ekstra kostnaden.
Noen mener kanskje at de mindre distriktsskolene bare er en unødvendig utgift, med smalere tilbud, for få elever, for små fagmiljøer og for dyrt å drifte. Dette er kjente argumenter i en hver sentraliseringsdebatt både sentralt og lokalt. Rødt aksepterer ikke at skole er butikk, at skolene skal vurderes etter popularitet, lønnsomhet og beliggenhet.
Den verste konsekvensen av en slik politikk er kanskje at retten til videregående opplæring ikke lenger er en likeverdig politisk rettighet, men en markedsstyrt rettighet. Rødt mener at det er viktigere å ivareta og opprettholde retten til gratis videregående skole for alle enn å ivareta retten til fritt skolevalg for en gruppe elever med høyt karaktersnitt.
Marit Juvem, leder, og Øyvind Aamodt, gruppeleder, Rødt Lillehammer