Fakta eller polemikk
Leserinnlegg på www.gd.no fredag 15. september og i avisa GD torsdag 21. september: I Norge har vi generelt høy tillit til politikere. Siden januar 2023 har Ordfører Trosholmen hatt mange muligheter til å ta innover seg kunnskapsgrunnlaget om Lågendeltaet og beklage at hun gjentatte ganger har feilinformert. Dessverre har hun gjort alt annet. I januar 2023 serverte hun en politisk fortelling om «folk, fugl og fisk», der hun hevdet at naturen i Lågendeltaet naturreservat ville komme bedre ut hvis man bygget enda en motorvei tvers gjennom et sammenhengende delta. Dette begrunnet hun med at dagens E6 går i en lang bru over og langs reservatet. Hun unnlot derimot å nevne at den eksisterende E6-traseen fortsatt vil være der, med over 65 % av trafikken, ifølge Nye Veier.
I konsekvensutredningen står det at ny E6: «vil gi redusert trafikk på dagens E6 som går langs viktige fugleområder på østsiden av Lågen. Dette oppveier dog ikke de alvorlige konsekvensene av å anlegge en ny motorvegbru tvers over Lågen i et ellers relativt uforstyrret område.» Hvorfor påsto ordføreren det motsatte?
Statsforvalteren i Innlandet skriver at den nye brua: « ... vil gi et negativt bidrag i et allerede fragmentert økosystem. Den artsgruppen som antas å bli mest påvirket av dette, er fugl.» Dette ignorerte ordføreren fullstendig. I stedet sa hun at den nye motorveien var: «En seier for miljøet.»
I januar skrev ordføreren i Aftenposten at Lågendeltaet var mindre verdt grunnet menneskelig påvirkning, hvorpå forskere på NMBU så seg nødt til å korrigere henne: «Trosholmen gjør et poeng ut av at Lågendeltaets naturreservat er et kunstig naturreservat. Dette viser et skremmende lavt kunnskapsnivå om naturforvaltning.»
Ordføreren skrev også at det ikke fantes en eneste knekkand i Lågendeltaet. I april fikk vi bevis for det motsatte. I januar skrev ordføreren nedlatende om en nasjonal klageinstans: «et par ansatte i Miljødirektoratet». Miljødirektoratet besitter de fremste fagpersonene i norsk forvaltning om klima og miljø.
Da de som har best kunnskap om klima og natur i hele Norge samlet ropte rød alarm om Lågendeltaet (UiO, UiB, OsloMet, NMBU, UiT, NTNU, CICERO, listen er mye lenger), valgte ordføreren også her å ikke beklage sine feilaktige utsagn.
Ordføreren har også valgt å overse Transportøkonomisk institutt, som var klar på at: «Det er godt dokumentert at hvis du bygger raskere og bedre veier, så blir det mer biltrafikk.» I stedet svarte ordføreren: «Jeg skjønner ikke hva du mener med det. Ny E6 bygges for å ta unna antatt økt trafikkmengde.»
Med Lågendeltaet omgjorde regjeringen det strengeste rettslige naturvernet vi har, og har for framtiden uthult norsk rettsvern til å bety midlertidige politiske målsettinger, som kjapt kan endres hvis en regjering mener noe er «samfunnsnyttig». Lågendeltaet-saken kan skape presedens for fremtiden.
Hele scenarioet i 2023 har gitt oss mye nyttig informasjon. Ordføreren unngår massiv forskning om konsekvenser for naturen vår. Men strategien holder ikke evig.
Øyvin Aamodt, Lågendeltaets Venner