Demensvennlige kommuner?

Statsforvalteren sier at hen er stolt over at Innlandet er det første fylket der alle kommuner vil bidra til et mer demensvennlig samfunn. Statsforvalteren sies også å ha «flere tiltak» uten å gå i detalj om hva det innebærer av støtte til kommunene, som har det økonomiske ansvaret for helseomsorgen, som demensomsorgen er en del av.Det har i sommer vært flere innlegg om Innlands-kommunenes signaturer på å ønske å bli demensvennlige. Kommunene er det altså ikke ennå, men ønsker å bli det.

Statsforvalteren sier at hen er stolt over at Innlandet er det første fylket der alle kommuner vil bidra til et mer demensvennlig samfunn. Statsforvalteren sies også å ha «flere tiltak» uten å gå i detalj om hva det innebærer av støtte til kommunene, som har det økonomiske ansvaret for helseomsorgen, som demensomsorgen er en del av.

Men ord er som kjent billig, mens handling koster, - gjerne både økonomisk, faglig og administrativt.

Her er et nærliggende eksempel:

Lillehammer kommune vedtok i 2019 en egen plan for arbeidet med demens. Det er fem år siden, og den skal gå fram til 2028.. Det er en faglig sterk plan, med svært mange gode målsettinger.

Meierigården har en sentral plass her, hvor forebyggende arbeid pågår daglig, med god kompetanse.

Utfordringen Lillehammer kommune har, sammen med svært mange andre kommuner, er å legge planer som er realistiske og ikke kolliderer med virkeligheten, hvor økonomien setter sine grenser.

Det viktigste faglige begrepet i Lillehammers plan er personsentrert omsorg (nevnt 27 ganger). Dette innebærer krav om at de ansatte skal planlegge innholdet til pasientene ut fra hver enkelts behov, ønsker og interesser. For å gjøre dette er man, både i hjemmetjenesten og på sykehjemmet/helsehuset helt avhengig av økt bemanning. Individuell tilrettelegging krever mer tid per pasient.

Derfor er alle Innlandets kommuners ønsker om å bli demensvennlig lite verdt dersom ikke den reelle viljen og mulighetene er til stede. Og når staten vedtar en nasjonal demensplan må det også følge med midler til kommunene. Først da er det mulig å gjennomføre en personsentrert omsorg.

Øyvin Aamodt, formannskapsmedlem for Rødt, Lillehammer