Kristiansand seiler opp som norgesmester i byutvikling styrt av eiendomskapitalen

Av Halvor Fjermeros, opprinnelig publisert 27.10.2023

Under en optimistisk tittel om gjenbruk av det gamle sykehuset i Fædrelandsvennen nylig, heter det: «Utbygger Solon Eiendom lytter til protestene.» Og det loves at halve det gamle fylkessykehuset skal bli stående. Protestene florerte i fjor på denne tida da et forslag om utbygging av det 20 mål store kvartalet øverst i Kvadraturen innebar en fortetting med høyhus der det gamle sykehuset oppført i to byggetrinn fra før og etter krigen var forutsatt revet. Det reiste seg en storm av protester, omtrent av styrke som orkanen som feide over Agderkysten forrige helg. Ved nærmere studium av de nyeste tegningene ser vi at det som står igjen er den relativt anonyme fasaden fra siste byggetrinn (1955) der det eneste særpreg som er bevart er det kobberbekledte tårnhuset på taket. Fasaden er påført diverse balkonger og nye takleiligheter pryder silhuetten mot himmelen. Dette er vel og bra som forslag til gjenbruk for nye formål. Men som helhetlig bevaring av det gamle sykehuset, er det et magert utkomme.

Funksjonalismens sykehuspioner

Da arkitekt Ole Øvergaard fikk oppdraget med å tegne sykehuset her i byen i 1932, var det bare tre år etter funksjonalismens gjennombrudd i Norden. Den finske funksjonalistmesteren Alvar Aalto tegnet sitt første sykehus, et tuberkulosesanatorium, i Turku som sto ferdig i 1933. Allerede året etter var vårt sykehus ferdig, og Ole Øvergaard etablerte seg som Norges viktigste sykehusarkitekt, noe han forble lenge etter krigen. Sånn sett er vårt sykehus et pionerbygg og etter min mening mer tidstypisk enn det som regnes for Øvergaards hovedverk, nemlig lokalsykehuset i Halden fra 1952. I en statlig finansiert landsomfattende verneplan for helsebygg fra 2012, ble Halden sykehus vernet, men ikke Øvergaards Kristiansandssykehus. Det kan forklares med at det måtte gjøres en utvelgelse og at «vårt» bygg hadde fått en ny funksjon da nytt sykehus på Eg var bygd. Men det forringer ikke verdien av det særpregede bygget i Tordenskjoldsgate mht arkitektoniske og historiske kvaliteter og som landemerke i bybildet.

Når utbygger Solon hevder at de har «lyttet til protestene», så er det lagt ensidig vekt på klimaaspektet ved bevaring av gamle betongbygg. Man har regnet på redusert CO2-utslipp ved å la være å rive en fløy, og søker dermed ryggdekning for å rive den største delen av bygget. Klimautslipp er en viktig del av kravene som må stilles til så store byggeprosjekter. Men det er bare en del av en overordnet tankegang som vi kan kalle byøkologi. Det handler å ta vare på det gamle når byens kvartaler utvikles, noe som nå skjer i rasende fart i Kristiansand.

Feilaktig beskrivelse av byggets bevaringsverdi

Som den første som reiste kritikk mot planene for Kvartal 71 i oktober i fjor, har jeg kritisert plan- og bygningssjefen for ikke å sette tydelige kriterier for utbyggerne med hensyn til bevaring. I en ny utredning gjort av utbyggerne konkluderer de: «Det er lite som gjenstår av det opprinnelige bygget (…) Stor deler av det arkitektoniske uttrykket til Kristiansand sykehus må sies å være tapt.» Dette oppfatter jeg som et konstruert argument for å legitimere rivning. Beskrivelsen stemmer ikke. Tvert om er det typiske vinkelbygget med det avrundede hjørnet og vindusbåndet med tettsittende glassruter på høykant rundt hjørnet i fem etasjer intakt. Det samme gjelder de framskutte fasadepartiene i to lag utenpå hverandre. Denne fasadens særpreg har vært synlig fra ulike vinkler på lang avstand i det siste hundreåret, så å si. Med det nye forslaget til utbygging vil det som er igjen av sykehuset uansett bli dekket av nye høyhus foran. Hvis den gamle østfløyen (fra 1934) blir bevart, vil en slik innbygging måtte forhindres, slik at fasaden fortsatt blir stående som det landemerket det har vært under Baneheia. Bebyggelsen av tomta vil dermed måtte forholde seg til dette bygget som et udiskutabelt bevaringsobjekt.

Når byplansjef Venke Moe ikke problematiserer denne løsninga fra Solon Eiendom på annen måte enn å antyde at hun vil kunne redusere på en og annen bygningshøyde, samtidig som hun heier fram det som er utbyggernes salgstriks, nemlig etablering av en park som i realiteten vil bli en vindkanal som ligger i skygge store deler av året (i motsetning til hva forlokkende solbelyste plansjer viser), så er dette å gi grønt lys til utbyggerkapitalen. I stedet burde administrasjon fremmet egne behov for gjenbruk av 1934-bygget i en kommune som sårt trenger nye sykehjems- eller aldersboliger, samt flere sentralt beliggende studentboliger. Det er byplansjefen som må gi klar beskjed om hva som skal bevares ved ulike grader av gjenbruk.

Look to Oslo, fru byplansjef!

Som nevnt i tidligere artikler, er Pilestredet Park på det gamle Rikshospitalets store tomt i Oslo et lærestykke i hvordan gamle sykehusbygg kan gjenbrukes, noen med uendret fasade, andre med mindre endringer som integrert del av en fortetting med nybygg.

https://www.fvn.no/mening/kronikk/i/q1PAvz/er-byoekologi-et-fremmedord-for-plan-og-bygningssjefen

Et annet eksempel fra Oslo er det gamle NRK-huset som snart skal fraflyttes. Det er for øvrig kun noen få år yngre enn vårt sykehus, da bygging av Kringkastingshuset ble påbegynt i 1938. Etter en konkurranse som ble vunnet av KIMA arkitekter, ble hele «Det hvite hus» med den karakteristiske takbuen over inngangspartiet til Store Studio bevart. Dette pluss deler av fasaden var vernet, men KIMA valgte å bevare størstedelen av bygget som det ikon det er på Marienlyst. Med tanke på dette byggets historiske verdi blir andre deler av den store tomta fortettet med moderne boligblokker – i respektfull avstand fra dette landemerket.

I tilfellet Pilestredet Park var det Oslo kommunes planetat som stilte krav til bevaring ved gjenbruk av flere bygg enn de få som var fredet fra før. Dette kunne vært et eksempel til etterfølgelse for Kristiansand, hvis bygningsarv er vesentlig tynnere enn Oslos. Men formulering av slike kriterier virker som fremmedspråk for byens plan- og bygningssjef.

«Betongkolossen» – Regionsavisens utbyggervennlige språk

At Fædrelandsvennen har lagt seg til en omtale av det gamle sykehuset som «betongkolossen» kan ikke byplansjefen lastes for. Hva slags språkbruk den sterkeste propagandakanalen for slike utbygginger benytter seg av er selvsagt med på å forme en opinion. Det var avisas kulturredaktør som lanserte betongkoloss-betegnelsen i forrige runde om Kvartal 71 da debatten raste i vinter. Nå brukes det både i tittel og tekst av avisas journalist.

https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/JQ804b/vil-gjenbruke-halve-betongkolossen

Dette er utbyggerinteressenes språk. Hadde det vært kasematten på kanonmuseet på Kroodden man omtalte som en betongkoloss, kunne det lesende publikum sikkert vært med på ordbruken. Men å bruke et slikt begrep om det første sykehusbygg fra funksjonalismens pionerår i Norge, vitner om en svakt utviklet sans for arkitekturhistorie og byøkologi bak glassfasaden i avishuset på Nedre Torv.