Krisepakker for folk flest

Her er en oversikt over våre forslag i stortingsbehandlingene så langt.

Rødt var med på å forhandle fram en avtale mellom alle partiene på Stortinget i den første runden med krisetiltak. I forhandlingene ble regjeringas forsøk på å velte regninga over på arbeidsfolk, gjennom å redusere bedriftenes lønnsplikt uten å kompensere arbeidstakerne, stanset av opposisjonen på Stortinget.

Vi kjempet spesielt for økte dagpenger – ikke minst for å løfte de lavtlønte, at folk med løsere tilknytning til arbeidslivet skulle sikres en inntekt – som delvis ble løst ved å senke inntektsgrensa for dagpenger, og Rødt fikk gjennomslag for at lærlinger som permitteres eller mister jobben sikres inntekt på nivå med lærlingelønna.

Viktige krisetiltak fra første behandling i Stortinget

• De som permitteres får full inntekt i 20 dager opp til 6 G (ca. 600.000 kr.). Staten tar regninga for 18 av dagene.
• Dagpengene økes til 80 % av dagpengegrunnlaget opp til 3 G (ca. 300.000 kr), deretter 62,4 % av dagpengegrunnlaget over 3G og opp til 6G.
• Lærlinger som permitteres eller mister lærlingplassen sikres inntekt på nivå med lærlingelønna. (Dessverre satt regjeringa seinere grense for full inntektssikring på 150.000, og etter det fikk vi bare støtte fra SV og MDG til vårt forslag.)
• Inntektsgrensen for å ha rett på dagpenger reduseres til 0,75 G.
• De på arbeidsavklaringspenger får forlenget perioden sin slik at manglende avklaring nå ikke fører til at kvoten på tre år avkortes for mottakerne.
• Aktivitetskrav for sosiale ytelser stilles i bero.
• Det opprettes en ordning for inntektssikring for selvstendig næringsdrivende og frilansere.

Les hele avtalen: Politisk enighet mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet de Grønne og Rødt om første fase av økonomiske tiltak for å håndtere koronapandemiens konsekvenser for Norge (PDF)

Etter første kriseforlik

Etter denne avtalen har vi så langt blitt holdt utenfor forhandlinger med de andre partiene, men har jobbet på andre måter for å presse fram forbedringer:

• Dagpengeøkning for flere: Vi fikk avklart at dagpengeøkningen gjaldt for alle som ble arbeidsledige eller permitterte etter 20. mars, ikke bare de permitterte. Dette hadde vi også kjempet for i forhandlinger.
• Signal om raskt rentekutt: Vi fikk et samlet storting med på å slå fast at rentekutt fra bankene «raskt kommer kundene til gode dersom de skal ha den ønskede effekten på norsk økonomi», etter at Norges Bank flere ganger har satt ned styringsrenta.

Det trengs flere krisetiltak

Det har ikke blitt flertall for å stille tydelige betingelser til krisepakkene som kommer bedrifter og bankene til gode. Rødt er for tiltak som hindrer at bedrifter går konkurs, men det må forhindres at de enorme ressursene samfunnet setter i sving ender i lomma på velstående aksjonærer.

Her er en oversikt over Rødts gjennomslag og forslag i stortingsbehandlingene fram til april 2020. For forslag etter dette, se Rødts koronaprogram 2020: Jobb, inntekt og velferd til alle, og senere krisepakker på stortinget.no.

Permitterte

• Utvide maksimal permitteringslengde fra 26 til 52 uker. Permitteringsdager og dagpenger som er brukt før korona-krisa inntraff må ikke komme til fratrekk fra de rettighetene arbeidstaker skal ha under krisen. (Vi har fått med de rødgrønne på å be om at regjeringa vurderer å utvide permitteringslengden fra 26 til 52 uker. Regjeringa har nå forlenget permitteringsperioden til juni).
• Åpne for at bedrifter kan få tilskudd til bedriftsintern opplæring også for ansatte som er helt permitterte.
• Permitterte og arbeidsledige må kunne fullføre utdanning eller ta etterutdanning, uten å miste retten til dagpenger. (Regjeringa har nå åpnet for mer opplæring/utdanning til permitterte og ledige, men det er fortsatt uklart om dette dekker alle og godt nok.)
• Sikre at utenlandske arbeidstakere med dagpengerettigheter i Norge får innvilget stønaden de har krav på, selv om de har blitt sittende fast i utlandet.
• Sikre at de som permitteres ikke kastes ut av pensjonsordningen. (Stortinget har seinere vedtatt å åpne for at bedrifter kan beholde arbeidstakere i pensjonsordningen under permittering.)

Andre med løs eller manglende tilknytning til arbeidslivet

• Utvide ordningen med midlertidig inntektssikring for selvstendige og frilansere til også å omfatte andre uten fast arbeidsgiver.
• Gi inntektssikring, gjennom kommunen eller andre egnede statlige forvaltningsorgan, for tilkallingsvikarer, midlertidig ansatte, studenter og andre uten fast jobb og inntekt, som ikke har tilstrekkelig opptjening, basert på vaktlister eller gjennomsnittlig inntekt for de siste 1 eller 3 månedene.
• Sikre at VTA-ansatte, arbeidstakere hos arbeidsgiver med lønnstilskudd og tiltaksdeltakere fortsatt mottar lønn og ytelser. Tiltaksarrangører kompenseres.
• Personer som er i karenstid eller har søkt om gjenopptak av AAP etter fullført karenstid skal automatisk få innvilget gjenopptak av ytelsen.

Industrien

• Gi økte tilskudd og offentlige oppdrag til norsk leverandørindustri og verft innen blant annet vedlikehold på skip i offentlig eie, bygging av lavutslippsferger, framskynde planlagt utbedring av havner, ettermontering/oppgradering av miljøteknologi på skip, plugging av oljebrønner og nye havmerder for oppdrett.
• Kartlegge offentlige oppdrag til norsk leverandørindustri og verft som kan planlegges, oppskaleres og forseres og komme raskt tilbake med forslag til prosjekter.
• Framskynde offentlige prosjekter innen bygg og anlegg og fortsette alle offentlige prosjekter som er forsvarlige.
• Sikre flere lærlingplasser og styrke fagopplæringen for å dekke arbeidskraftmangel.
• I samarbeid med partene i arbeidslivet legge til rette for og ta aktivt i bruk forpliktende avtaler om lån av arbeidskraft mellom bedriftene, tilsvarende ordningen med arbeidsleie mellom entreprenører i Oslo, og ordninger som gjør at permitterte kan bidra i andre sektorer med arbeidskraftmangel.
• Øke tilskuddene til regionale utviklingsmidler og kommunale næringsfond.

Kommunene

• Styrke kommuneøkonomien med 2 milliarder i skjønnsmidler og 8 milliarder i rammetilskudd så kommunene kan dekke ekstraordinære utgifter som følge av pandemien.
• Garantere at ingen norske kommuner skal bli satt under statlig økonomiforvaltning som følge av regnskapsunderskudd som kan relateres til korona-pandemien.
• Sikre at alle kommuner innvilger utsettelse på innbetaling av kommunale avgifter for de som ber om det. Staten garanterer for tapte inntekter og sikrer likviditeten gjennom økte skjønnsmidler.

Bankene

• Pålegge bankene som nå har fått redusert kapitalbufferkrav inntil videre ikke å utbetale utbytter.
• Sikre at bankene snarest mulig, og i samme størrelsesorden som Norges Bank, setter ned rentene på utlån til privatpersoner og bedrifter.
• Sikre staten rett til en forholdsmessig andel av bankenes overskudd fra lån som blir innfridd under den statlige garantiordningen.
• Bruke statens eierandel i DNB til å stille forslag på generalforsamling om at banken inntil videre ikke skal utbetale utbytte.
• Redusere normrenta, som danner grunnlaget for utlånsrenten i Husbanken, Lånekassa og Statens pensjonskasse, i samme størrelsesorden som reduksjonen av styringsrenta, slik at det får effekt så raskt som mulig.

Bedriftene og betingelser for krisepakker

• Redusere husleien for bedrifter som omfattes av statens krisepakker med 10-50 prosent.
• Sikre at utleiere av næringseiendom bidrar til å lette utgiftene for bedriftene som blir omfattet i forbindelse med den statlige kompensasjonsordningen til bedrifter.Bedrifter som får statlige tilskudd skal følge norske og bransjevise standarder for HMS, lønn og arbeidsvilkår og dokumentere dette på oppfordring.
• Bedrifter skal ikke å hente ut tilskuddet i form av utbytte, eierinntekter, overføring til holdingselskaper eller lignende. Da må tilskudd tilbakebetales først.
• Bøter på 50-100 prosent av uberettiget tilskudd (Regjeringa og stortingsflertallet gikk inn for 30-60 prosent).
• Krav om særattestasjon fra revisor på at støttene bedriftene mottar blir brukt etter ordningens formål.
• Ikke automatisk godkjenning av tilskudd til useriøse selskap, med høyt antall betalingsanmerkninger, skattegjeld, lønnsgjeld til ansatte, utlegg til kemneren, vedtak om tvangsinndrivelse etc.
• En offentlig og søkbar database med informasjon om hvilke foretak som mottar støtte gjennom kompensasjonsordningen, hvor mye de har mottatt og reelle eiere av foretakene, som oppdateres fortløpende.
• Justere kriteriene for tilgang til den statlige garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter på en måte som sikrer tilstrekkelig tilgang for bedrifter med mindre enn 50 ansatte.
• Selskaper som gis statlig lånegaranti eller statlig obligasjonsfinansiering skal inntil videre ikke utbetale utbytter.
• Forby utdeling av utbytte og bonus til ledende ansatte for selskaper som mottar lån under garantiordningen for luftfarten.

Gjeld/inkasso

• Private inkassobyrå stanser tvangsinndrivelser, fryser forsinkelsesrenter og stiller krav i bero og gjennomfører andre tilsvarende tiltak.
• Banker og andre kredittinstitusjoner innvilger perioder med avdragsfrihet på sine utlån til alle som har behov for det.
• Det offentliges egne gjeldsinndrivere stanser tvangsinndrivelser, fryser forsinkelsesrenter og stiller krav i bero og gjennomfører andre tilsvarende tiltak.
• Redusere gebyrer og salærer forbundet med inkassosaker, herunder kraftig redusert inkassosats, fjerne anledningen til å ilegge tungt salær, redusert skrivesalær og redusert gebyr for begjæring om utlegg. (Regjeringa har seinere foreslått å sette ned gebyrer og salærer i inkassosaker. Forslaget er nå på høring.)

Leietakere

• Pålegge utleieselskap og utleiere med over 2 sekundærboliger å redusere husleien med 50 prosent.

Studenter

• Gi studenter rett på dagpenger, eller på annen måte sikre studenter en tilsvarende kompensasjon som dagpengeutbetaling. (Stortinget vedtok heller en ordning gjennom Lånekassen, men regjeringa kom bare tilbake med framskyndet stipendutbetaling og muligheten til å ta opp høyere studielån).

Sykepenger

• Stortinget ber regjeringen sikre personer over 70 år rett til sykepenger.



Har du innspill til krisetiltak Rødt bør kjempe for? Send oss en e-post til postmottak.rodt@stortinget.no.