Rødts klimaplan: Rettferdig miljøpolitikk

Torsdag 10. november la Rødt fram sin nye klimaplan. Planen viser hvordan vi kan få til omfattende utslippskutt samtidig som ansvaret fordeles rettferdig og vi får ned ulikhetene.

Rettferdig miljøpolitikk: Rødts klimaplan

Utgitt av Rødts stortingsgruppe november 2022

Rødts viktigste grep for å kutte ulikheter og utslipp:

  • Kutte store punktutslipp i industrien gjennom målrettede støtteordninger til utvikling og introduksjon av ny teknologi
  • Gjøre det dyrere å forurense, men betale tilbake pengene til folk med dårlig råd med en klimarabatt, som særlig omfordeler til barnefamilier og folk i distriktene
  • Forbud mot privatfly og en progressiv flyavgift for reiser mellom de store byene i Norge, der det er god togforbindelse, og utenlands utover én ferietur i året
  • Redusere luksusforbruk og øke finansiering av klimatiltak gjennom økt skatt på de høyeste inntektene
  • Finansiere karbonfangst- og lagring på avfallsanlegg over hele landet
  • Krav om omstillingsplaner for hele oljeindustrien som ikke sluker kraft fra land
  • Strengere krav til materialvalg og gjenbruk i bygg
  • Reduksjonsmål for flytrafikken innenlands og utenlands gjennom Avinor
  • Finansiere utslippsfrie hurtigbåter og ferger over hele landet
  • Storstilt satsing på kollektivtrafikk og økte CO2-avgifter for å redusere veitrafikkens utslipp
  • Satsing på økt karbonopptak gjennom blant annet krav til skogbruket og finansiering av tiltak i jordbruket
  • Omstillingsprogram for yrkeskjøretøy og dato for stans i alt fossilt nybilsalg
  • Flytting av gods fra vei til bane
  • Krav og avgiftsendringer for å fjerne fossile fartøy i petroleums- og havbruksnæringene

Et urovekkende bakteppe

Med dagens politikk går vi mot 2,8 graders global oppvarming. Hvis planene som verdens land har lagt fram blir gjennomført styrer vi mot 2,6 grader. Det betyr ekstremt farlige klimaendringer for natur og mennesker, med ekstremvær og hetebølger i alle land.

Dagens klimapolitikk er for dårlig

Da er det ikke nok å øke målene og legge frem utilstrekkelige planer. Regjeringen økte Norges klimamål i forrige uke. Nå skal vi klare å kutte 55 prosent av utslippene innen 2030. Men da regjeringen la fram sin nye plan for å kutte utslipp i oktober, målte de seg først og fremst etter om de er i rute for et gammelt mål om 40 % utslippskutt, og bare i kvotepliktig sektor. Noe regjeringen måtte innrømme at de egentlig ikke var. Sånn kan vi ikke holde på lengre.

Rødts plan inneholder utslippskutt som vil tilsvare et 73 % kutt sammenlignet med våre utslipp for 1990. 64,5 % er kuttet som telles på det nasjonale utslippsregnskapet. Resten av utslippene skyldes stort sett vårt forbruk, men som teller på andre lands utslippsbudsjett. Rødt mener Norge skal bidra til å redusere disse også, og dette er en start.

Utslipp henger sammen med ulikhet

Planen viser hvordan vi kan kutte på en rettferdig måte – ved å sørge for at de rikeste kutter mest. Nye tall og data fra World Inequality Lab slår fast at ulikhet i utslipp, såkalt karbonulikhet, internt i land er større enn mellom land. Ferske tall fra Storbritannia viser at den rikeste prosenten forurenser mer på ett år enn de fattigste ti prosentene gjør på 20 år. Dette viser at det er de rikeste som må ta de største konsekvensene når vi nå skal kutte utslipp. Det er den eneste måten å gjøre det rettferdig på. Når vi legger fram vår plan for hvordan vi kan kutte 70 % i utslippene, sørger vi for at det er de rikeste som må kutte mest. For også her i velstående Norge er karbonulikheten stor. Mens folk med dårlig og vanlig råd har redusert utslippene sine siden 1990, har de ti prosent rikeste økt sine utslipp fra 25 tonn i 1990, til 32,5 tonn CO2 i dag

Sum av alle kutt

Sum alle kutt: 35,13
Internasjonale utslipp: 4,49

  • Reduksjon i utslipp på grunn av 10% mindre nybygging: 0,55
  • Gradvis reduksjon i materialutslipp som følge av krav til byggebransjen: 1,40
  • Reduksjon i kjøttimport: 0,24
  • Økt tekstilgjenvinning: 0,10
  • Reduksjon i utenlands flygninger: 1,20
  • Utenlands effekt av økt biodrivstoff: 0,30
  • Redusert sjømatfrakt: 0,70

Kutt nasjonale utslipp: 30,64

  • Industri og bergverk: 6,58
  • Elektrifisere større industrianlegg: 2,00
  • Utfasing av fossil fyring i mindre industribedrifter m.m: 0,69
  • CCS i Nordland: 0,80
  • CCS i Brevik: 0,40
  • Biokarbon i ferrolegeringsindustri: 0,80
  • Hydrogen i industriell bruk: 0,30
  • Tiltak i aluminiumsindustrien: 0,30
  • Legge ned varmekraftverk + CCS ved Mongstad: 0,75
  • Tiltak i petrokjemisk industri i Grenland: 0,54
  • Olje og gass: 7,96
  • Omstillingsplaner med krav om 70% kutt: 7,44
  • Krav til nullutslipp på supplyskip: 0,32
  • Metanutslipp og flyktige organiske forbindelser : 0,20
  • Bygg, anlegg og oppvarming: 1,00
  • Reduksjon i utslipp på grunn av 10% mindre nybygging: 0,20
  • Gradvis reduksjon i materialutslipp som følge av krav til bransjen : 0,50
  • Fase ut fossil energi i fjernvarme, utfase gass til oppvarming og på byggeplasser, erstatte fossil energiforsyning i Longyearbyen og forsere utskifting av vedovner: 0,30
  • Avfall: 1,61
  • Tekstilgjenvinning: 0,02
  • Plastgjenvinning: 0,07
  • Metanuttak: 0,08
  • Karbonfangst- og lagring i Oslo: 0,40
  • Karbonfangst- og lagring over hele landet: 1,05
  • Arealbruk: 0,89
  • Økt bruk av fangvekster i jordbruket: 0,07
  • Forby nye torvuttak: 0,07
  • Tiltak i skogbruket: krav til plantetetthet, økt planting, optimalisert hogsttid, ungskogpleie: 0,75
  • Fiskeri og havbruk: 0,50
  • Flytte kvoter til mindre fartøy: 0,13
  • Utfasing av fossil energi i havbruksnæringa: 0,37
  • Jordbruk: 0,98
  • Økt kvalitet på grovfôr : 0,05
  • Avltiltak på storfe og svin : 0,07
  • Halvering av matsvinn : 0,28
  • Drenering av dårlig jord : 0,04
  • Reduserte gjødselutslipp : 0,05
  • Biogass av gjødsel : 0,06
  • Bruk av biodrivstoff og elektrifisering av maskinpark: 0,21
  • Fossilfri oppvarming på gårdsbruk : 0,05
  • Stans i nydyrking av myr : 0,02
  • Karbonlagring i biokull i jord : 0,15
  • Transport: 11,12
  • Styrt reduksjon i luftfart: 0,42
  • Økt innblandingskrav for biodrivstoff i luftfart: 0,25
  • Elektriske fly og forbud mot privatfly : 0,10
  • Landstrøm i norske havner : 0,15
  • Utslippsfrie ferger og hurtigbåter : 0,58
  • Tiltak for fritidsbåt : 0,10
  • Forbud mot utslippscruise : 0,30
  • 100 % utslippsfritt nysalg av maskiner : 0,75
  • 100% utslippsfritt nysalg av lastebil : 0,70
  • Holde biodieselbruken fast i volum, uten fast % : 0,50
  • 30% reduksjon i biltrafikk i byene, økt kollektivandel i distriktet : 0,50
  • Utslippsfrie bygg- og anleggsplasser : 0,50
  • Elektrisk kollektivtransport og turbuss : 0,37
  • Effekter av økt CO2-avgift: Mer effektiv logistikk, bedre organisering, raskere omstilling m.m: 1,00
  • Endelige datoer for slutt på salg av nye fossile privatbiler og varebiler : 0,30
  • Overføre gods fra vei til bane og sjø : 0,10
  • Utslippsreduksjon i framskrivningene: 4,50