Kamp mot Forskjells-Norge

I år stiller Rødt til valg i rekordmange kommuner for å bekjempe regjeringas forskjellspolitikk nedenfra i hele landet.

Med stadig større forskjeller mellom folk og høyrepopulisme på frammarsj, har Rødt en viktig oppgave med å bidra til en politisk bevegelse der folks frustrasjon over avmakt og utrygghet rettes oppover, og ikke nedover.

Uansett hvem som har sittet med makta på nasjonalt nivå har forskjellene økt de siste tiårene. Denne regjeringa driver en politikk som har satt fart på utviklinga, og spesielt økt de økonomiske og geografiske forskjellene i Norge. Kommunene har ansvar for avgjørende deler av velferdssamfunnet vårt, og kan være en motvekt til regjeringas politikk på områder som velferdsprofitt, arbeidsliv, miljø, solidaritet og bekjempelse av rasisme.

Regjeringer av ulik farge har over lang tid svekket kommunenes økonomiske handlingsrom, ved å overføre flere oppgaver uten å øke budsjettene. For Rødt er det uholdbart at vi har en rik stat og fattige kommuner, og vi har flere ganger foreslått styrking av kommuneøkonomien på Stortinget. Innenfor de begrensede rammene i hver enkelt kommune vil Rødt likevel prioritere tiltak som kan redusere forskjellene, som for eksempel å holde barnetrygden utenfor beregning av sosialstønad, redusere politikernes lønninger og privilegier, iverksette tiltak mot familiefattigdom, sikre flere billige boliger til leie og eie, og jobbe for en demokratisk byutvikling som setter innbyggerne ikke utbyggerne først.

Forskjells-Norge handler ikke bare om ting som kan telles, det handler også om systematisk skjevfordeling av makt, og mangel på demokrati. I et kapitalistisk samfunn som Norge samles rikdom og eierskap på stadig færre hender, og pengeseddelen får mer makt på bekostning av stemmeseddelen. Samtidig svekkes demokratiet ved at stadig flere avgjørelser tas på bakrommene, i Brussel eller over hodene på folk flest. Regionreformen, EØS-avtalen,suverenitetsavståelse til EU-byrå som ACER og beslutninger om krigsdeltakelse er eksempler på dette.

Folkebevegelse for fellesskap

Vi klarer ikke å snu denne utviklinga kun med flere Rødt-politikere, derfor handler vår valgkamp om noe mer enn å bli valgt. Vårt prosjekt er å bygge en folkebevegelse som utfordrer dagens økonomiske system og som peker i retning av et rettferdig, demokratisk og sosialistisk samfunn der de viktige avgjørelsene tas i fellesskap.

Rødt skal spille på lag med fagbevegelsen og andre folkelige bevegelser slik at vi sammen kan utfordre eliten og vinne gjennom med krav som reduserer forskjellene og styrker fellesskapet. Når Rødt stiller til valg handler det om politikk, ikke posisjoner. Vi jobber for resultater og for forandringer til det bedre, både på kort og på lang sikt. Rødts lokallag og folkevalgte står fritt til å samarbeide med andre partier og ta forpliktende ansvar, ut fra en vurdering av hva som er hensiktsmessig lokalt, for å oppnå gjennomslag for våre hovedsaker, politisk innflytelse og reell forandring.

Profittfri velferd

Rødt går til valg på å kaste velferdsprofitørene ut av kommunen, fordi fellesskapets skattepenger skal gå til felles velferd, ikke privat profitt. Vi velger bort kommersielle aktører for å sikre bedre arbeidsforhold for de ansatte, gode tjenester til innbyggerne og demokratisk styring over velferden vår. Kampen mot profitt i velferden handler om fellesskapsinteresser mot kapitalinteresser, og mange av de viktige beslutningene tas i kommunene.

Det gjelder både barnehager, eldreomsorg, barnevern og helsetjenester, så vel som renhold, renovasjon og tekniske tjenester. Siden mange av disse yrkene er kvinnedominerte yrker, er profittfri velferd også en kvinnesak.

Hvilken sektor som prioriteres avhenger av situasjonen i den enkelte kommune. Det ikke nok å stoppe kommersialiseringa, vi vil også ta tilbake tjenester til offentlig regi og ikke minst styrke og ta tak i svakheter i vår felles velferd.

Arbeidsliv

Rødt har valgt side. Vi står på arbeidsfolks side i kampen mot sosial dumping, for flere ansatte på jobb og mot overstyring og målemani. Vi vil bruke enhver anledning til å bedre forholdene for folk som er på jobb i kommunen– gjennom kommunens makt som innkjøper, oppdragsgiver eller arbeidsgiver. Det betyr at Rødt vil foreslå tiltak mot sosial dumping, som i «Oslo/Telemarks-modellen», kutte i bruken av innleie, jobbe for heltid, forsøksprosjekt med sekstimersdag, likelønn, og økt grunnbemanning. I tillegg vil vi sikre budsjetter for aktiv bruk av vikarer ved sykdom og erstatte utstrakt bruk av ringevikarer med kommunale vikarpooler med fast ansatte i full stilling.

Rettferdig miljøpolitikk

Klimaendringene er farlige, urettferdige og allerede i gang. I Norge har vi sett hvordan flom og ras gjør områder utrygge, og at tørke truer matproduksjon og næringsgrunnlag. I andre deler av verden er konsekvensene enda større, og så langt har vi bare sett en forsmak på hva som kan skje dersom vi ikke klarer å kutte klimagassutslippene i tide. Rødt er et sosialistisk miljøparti, det betyr at vi står for en systemkritisk og sosialt rettferdig miljøpolitikk. Kostnadene ved den nødvendige omstillinga av samfunnet må tas i fellesskap, og fellesskapsløsninger må prioriteres framfor å dytte ansvaret over på enkeltpersoner. Mange viktige veivalg tas nasjonalt, men i kommunene vil Rødt jobbe for aktiv næringspolitikk, god og billig kollektivtransport og sørge for energieffektivisering og kutt i kommunens egne utslipp. Rødt vil stoppe nedbygging av verdifull natur og matjord, og holde forurensende oppdrettsnæring borte fra verdifulle fjord- og kystområder.

En solidarisk og antirasistisk kommune

Rødt går til valg for en åpen, solidarisk og antirasistisk kommune. Mens krig, konflikt og nød sender stadig flere på flukt i verden snur Europa og den norske regjeringa ryggen til. Det til tross for at lokalsamfunn over hele landet har vist at de er klare for oppgaven med å ta imot flyktninger og asylsøkere, som da over 400 kommuner stilte opp som bosettingskommuner i 2016. Kommunene må få muligheten til å være nettopp solidariske kommuner.

Da må regjeringa legge til rette med finansiering, sikre at mottakssentrene drives av ikke-kommersielle aktører og sørge for at kommunene har ressurser og kompetanse til norskopplæring og integreringstiltak. For Rødt er kampen mot rasisme et felles ansvar for hele samfunnet, da trenger vi også politikere som reagerer raskt og høylytt mot hat og rasisme. Rødts folkevalgte i kommunene vil derfor ta aktivt del i å bygge lokale bevegelser som kan bekjempe rasismen og nynazismen.