Program

Fylkesprogram for Rødt i Innlandet for perioden 2023 – 2027

INNLEDNING

Hvem er Rødt?

For Rødt er kampen mot klasseskiller den aller viktigste. Vårt mål er å bekjempe Forskjells-Norge:

vi vil redusere forskjeller i makt, inntekt, rikdom, muligheter og frihet. Klasseskillene gjenspeiles også i store og økende forskjeller i helse, livskvalitet og forventa levealder.

Rødt jobber for et mer demokratisk samfunn. Et samfunn hvor de store beslutningene blir tatt i fellesskap. Vi kaller dette et sosialistisk samfunn. Selv om vi har langsiktige mål viser valgprogrammet vårt konkret politikk i dagens situasjon, en politikk som kan gjennomføres innenfor dagens rammer.

På fylkestinget blir det tatt beslutninger som har konsekvens for folks hverdag, og derfor må Rødt være til stede og påvirke der vedtakene fattes. Samtidig truer kapitalismen og jakten på evig vekst både naturen og klimaet. Natur- og klimakrisa krever en radikal kursendring. Rødt kjemper for å få ned forskjellene og utslippene samtidig. Rødt har et langsiktig mål om et samfunn som produserer det folk har et reelt behov for, og dette skal ikke medføre ødeleggelse av naturen eller andre menneskers levekår. Rødt jobber også for internasjonal solidaritet, mot rasisme og for en solidarisk flyktningpolitikk.

Rødt skal i den kommende fireårsperioden, i samarbeid med aksjoner, allianser og bevegelser, bekjempe forskjellene i Innlandet. Det er mulig å bygge ut fellesskapet, med mer solidaritet og en aktiv distrikts- og næringspolitikk som gir arbeid og verdiskaping i hele fylket. Fordi vi har et valg om hvilket samfunn vi ønsker oss!

Hvorfor er fylkeskommunen viktig?

Rødt mener at fylkeskommunen som forvaltningsnivå er viktig. Vi har noen oppgaver som er for store til å drives av kommunen selv, og for små til å driftes av staten, derfor trenger vi et fylkeskommunalt ledd som ivaretar disse.

Du som innbygger møter fylkeskommunen omtrent hver dag, og i ulik grad i løpet av livet. Mange av oss kjører til jobben på fylkesveger eller gang- og sykkelveger. Noen av oss benytter busstilbudet. Enten har vi selv gått, eller så går våre barn eller barnebarn på videregående skole eller studerer på Fagskolen. Vi er alle innom tannlegen i skolealder, og vi er mange som benytter oss av de mange kulturtilbudene som finnes i fylket.

For mange er oppgavene til fylkeskommunen usynlige for oss innbyggere, så lenge de fungerer slik vi forventer. Når utdanningstilbud på videregående er nedleggingstruet, eller fylkesvegen vi kjører på er i dårlig forfatning, da engasjerer vi oss i fylkespolitikken. Derfor er det viktig med et bredest mulig sammensatt fylkesting, med folkevalgte fra hele fylket, som kjenner til de lokale forholdene der du bor.

Styringsform i Innlandet fylkeskommune

Rødt er for en mest mulig åpen og demokratisk styringsform. Vi mener at formannskapsmodellen er det alternativet vi har som tilrettelegger mest for dette. Formannskapsmodellen er mer åpen og opposisjonen har mer å si, enn vi ville hatt med parlamentarisk styringsform. I tillegg er formannskapets, eller fylkesutvalgets, medlemmer direkte folkevalgte representanter i fylkestinget. Et fylkesråd kan derimot bestå av politikere som ikke er valgt av folket, og som ikke kan stilles til ansvar ved neste valg. Vi kan da ende opp med heltidspolitikere i Innlandet som ikke sitter i fylkestinget.

Rødts folkevalgte vil arbeide for gjennomsiktighet og åpenhet, og for innbyggernes rett til innsyn. Befolkningen i fylket vårt må ha mulighet til å skaffe seg kunnskap og innsikt for å kunne delta aktivt i politiske beslutningsprosesser. Det er et avgjørende prinsipp for et velfungerende lokaldemokrati i kommuner og fylker. En parlamentarisk styringsmodell vil bidra til å flytte politiske beslutninger vekk fra folkevalgte organer og over til fylkesrådet.

Når vi har formannskapsmodell blir de folkevalgte involvert tidlig i politiske prosesser. Det gir opposisjonen mulighet til å påvirke prosessen i mye større grad enn ved en parlamentarisk styringsform. Dette har vi opplevd i inneværende periode, der vi som et lite parti likevel har fått flertall i fylkestinget. Det viser at vi har rom for at gode forslag fra opposisjonen også kan få flertall, mens erfaringer fra parlamentarismen viser at opposisjonen har liten mulighet til påvirkning fordi beslutningene er tatt før saken behandles i fylkestinget.

Involvering og medbestemmelse
Fylkestinget vedtok i møte den 22.februar 2022 å videreføre Innlandet fylkeskommune, på tross av at resultatet av folkeavstemminga viste det motsatte: et flertall ville ha deling. Dette viser forakt for demokratiet, svekker velgernes tillit og gir dårlige forutsetninger for et konstruktivt politisk samarbeid.

Rødt mener at innbyggerne i større grad bør involveres i beslutninger de påvirkes av. Vi har gode erfaringer med høringsmøter og samlinger i forbindelse med f.eks. budsjettsaker, og vi mener at dette bør fylkeskommunen gjøre i flere saker.

Våre representanter på fylkestinget, i samarbeid med partiorganisasjonen, har også ansvar for å involvere både lokallag og medlemmer for å synliggjøre fylkeskommunens viktige rolle i forvaltningen av demokratiet.

Finansiering av fylkeskommunen

Rødt vil arbeide opp mot de sentrale myndigheter for å sikre en finansiering slik at fylkeskommunen skal kunne utføre de oppgaver de er pålagt fult ut. Underfinansieringen skaper vanskeligheter med å sikre drift av fylkeskommunen både på kort og lang sikt.

FYLKESKOMMUNEN SOM ARBEIDS- OG OPPDRAGSGIVER

Fylkeskommunen som arbeidsgiver

Fylkeskommunen skal være en seriøs arbeidsgiver. Vi vil, i samarbeid med fagforeningene, jobbe for at alle skal ha hele, faste stillinger, gjennom satsing på en heltidskultur i fylkeskommunen.

Rødt Innlandet er for en sterk offentlig sektor som ivaretar velferds- og offentlige tjenester knyttet til utdanning, samferdsel, helse og kultur. Vi vil sikre dette gjennom et tett samarbeid med de ansatte og ved å involvere de som benytter seg av tjenestene. Offentlige tjenester skal ikke være butikk. Kommuneøkonomien har vært svekket over flere år. Det har ført til økt privatisering og konkurranseutsetting av det som tidligere har vært offentlige tjenester.

Det er fortsatt slik at kvinner bruker mer tid enn menn på omsorg for egen familie, og mange kvinner må jobbe deltid for å få familielivet til å gå opp. Kravet om seks timers normalarbeidsdag er spesielt viktig for likestillingen. I fylkespolitikken, som ellers, kjemper Rødt for at alle skal ha like rettigheter uansett kjønn, legning, religion, etnisitet, funksjonsevne og klasse.

Lik lønn for likeverdig arbeid er et viktig prinsipp for Rødt. Skjevheter som er oppstått i tvangssammenslåingen av Oppland og Hedmark må jevnes ut.

Fylkeskommunen som oppdragsgiver

Fylkeskommunen kjøper en rekke varer og tjenester fra det private næringslivet. Der fylkeskommunen benytter anbud må vi ha et innkjøpsreglement som legger til rette for et seriøst arbeidsliv. Dette gjør vi ved å innføre strenge krav til hvem som vinner anbudet, eller hvem vi kan kjøpe tjenester av. Ved kjøp av varer og tjenester vil vi ha et reglement som blant annet sier noe om at vi vil benytte oss av virksomheter med tariffavtale, og vi vil ha et krav om maksimalt to underleverandører. Reglementet må også spesifisere at virksomheten skal ha lærlinger på jobb, og en viss andel fagarbeidere. Vi må også vektlegge klima- og miljø, og bruk av lokale leverandører der det er mulig.

Vi vil jobbe for at fylkeskommunen ikke skal benytte seg av bemanningsbyråer.

Rødt i Innlandet vil også jobbe for at flest mulig tjenester som er anbudsutsatt tas inn i egen organisasjon, og driftes med egne ansatte, det som kalles egenregi.

Tillitsvalgte må sikres fullt innsyn i lønns- og arbeidsvilkår oppover og nedover i

kontraktskjeden. Tillitsvalgte i fagforeningene skal ha rett til informasjon fra offentlige registre om brudd på lover og forskrifter som gjelder i arbeidslivet.

Rødt Innlandet vil arbeide for:

• Å sikre at offentlige midler bidrar til seriøsitet i arbeidslivet
• En heltidskultur i fylkeskommunen
• Pilotprosjekt for arbeidstidsforkortning, i samarbeid med fagforeningene

UTDANNING

Utdanning er noe av det viktigste fylkeskommunen jobber med. Rødt mener at utdanning på alle nivåer er et offentlig ansvar. Den offentlige skolen er for alle, fattig og rik. Den skal bidra til inkludering, og den skal være gratis.

Trivsel og opplevelse av sammenheng er viktig for læring i skolen. Kompetente og motiverte lærere skal bidra til elevenes læring. Lærere må få tid til å drive med det de kan best; å undervise. Derfor må skolehelsetjenesten og rådgivertjenesten styrkes med mer ressurser, og fagarbeidere og ansatte med sosialfaglig utdanning må inn for å styrke arbeidet med å gjøre skolen til et inkluderende fellesskap. Minoritetsspråklige elever er særlig utsatt, og videregående skoler med minoritetsspråklige elever må få ressurser til å ansette elevveiledere med kulturkompetanse. I tillegg må ressursene til norskopplæring for minoritetsspråklige elever styrkes.

Stykkprisfinansiering av eleven svekker utdanningen, og må vekk fra skolene våre.

Vi må jobbe opp mot stortinget for å få på plass distriktstilskudd for drift av videregående skoler som ligger desentralt.

Skolevesenet skal drives av det offentlige med rom for et mangfold av pedagogiske retninger, der reell metodefrihet hvor elevens rettighet til å bli hørt er ivaretatt og inngår i lærerens metodevalg i undervisningen.

Videregående opplæring

Videregående opplæring er en av fylkeskommunens største oppgaver. Fylkeskommunen må prioritere arbeid med et godt klassemiljø med fokus på fellesskapet i klassen. Dette mener Rødt vil virke forebyggende på mobbing og trakassering blant ungdommene.

Utdanningen må ivareta den enkeltes mulighet til å utvikle egne evner og interesser, samtidig som behovene i samfunnet ivaretas. Vi vil nekte private som driver med profitt som formål å etablere seg med utdanningstilbud i Innlandet.

Rødt er for nærskoleprinsippet med en desentralisert skolestruktur og et bredt utdanningstilbud.

Rigide fraværsregler i videregående skole skal ikke utformes slik at utsatte elevgrupper rammes. Rødt Innlandet vil ha vekk fraværsgrensen. Denne regelen rammer hardest de som i utgangspunktet ikke har de beste forutsetningene for å fullføre skolegangen. Uansett hvor godt vi rigger skolen for trivsel og læring, kommer noen elever til å få avbrudd i skolegangen. Oppfølgingstjenesten gjør en viktig jobb med å følge opp ungdom som avbryter skolegang eller læretid. Rødt Innlandet vil jobbe for at oppfølgingstjenesten får nødvendige ressurser til å følge opp ungdom som av ulike grunner faller ut av utdanningssystemet.

Vi vil ha en skole for læring - ikke mekanisk pugging.

Vi vil sette i gang arbeid med å utrede alternative sluttvurderingsformer, som for eksempel mappevurdering.

Rødt vil ha en øvre grense som sier maksimalt 20 elever per klasse i studieforberedende klasser, og maksimalt 12 elever på yrkesfaglige linjer.

Vi mener at normtallsmodellen, som administrasjonen forholder seg til når igangsetting av tilbud skal avgjøres, bør tilpasses skolestørrelse og elevgrunnlag, og at den ikke bør være lik over hele fylket. Vi mener også det bør være muligheter for at utdanningstilbud vedtas for flere år om gangen slik at vi kan sikre forutsigbarhet for skolene til planlegging og synliggjøring av sine tilbud.

Lærlinger og studenter skal ha rabattordning på kollektivtransport.
Rødt vil at alle som starter på yrkesfag også skal ha muligheten til å fullføre fagopplæringen,

og vi vil jobbe for at det blir innførtflere læreplassgarantier i fylket.
Yrkesfaglige utdanningsprogram må ha oppdatert utstyrspark.

Livslang læring

Det er viktig at arbeidere gis mulighet til å utvikle seg gjennom hele yrkeslivet. Her har fylkeskommunen en viktig rolle gjennom både våre karrieresentre og Fagskolen Innlandet.

Fagskolen er viktig for de som vil ta etter- og videreutdanning og styrke sin kompetanse.
Karrieresentrene er viktig for voksne som vil fullføre sin videregående opplæring, og vi vil videreutvikle sentrene i tråd med endringer som kommer innenfor voksenopplæringen.

Fylkeskommunen må også satse på de bedriftene som ønsker bedriftsintern opplæring for sine ansatte.

Rødt Innlandet vil arbeide for:

• Å opprettholde videregående skoler i hele fylket
• At flere elever velger yrkesfag
• At alle i Innlandet får muligheten til livslang læring

SAMFERDSEL

Kollektivtrafikk

Gode kollektive løsninger til en rimelig pris er nødvendig for å få folk til å la bilen stå. Mange som bor i distriktene må benytte seg av bil, og utvidet bruk at bestillingsruter er derfor viktig for at flere skal kunne reise kollektivt.

Samtidig som vi satser på hyppigere avganger i befolkningstette områder, er det også viktig at distriktet har et godt nok tilbud til å la bilen stå. Vi må se på muligheter for at busser som går med få passasjerer også kan brukes til andre formål, som for eksempel frakt av gods og pakker.

Vi trenger også et kollektivtilbud som går på tvers av fylkesgrensene.

Vårt utgangspunkt er at anbudssystemet er dyrt og dårlig for alle parter. Rødt mener at kollektivtrafikken fungerer best når ruteplanlegging, vedlikehold og kjøring utføres av egne ansatte. Det gir folkevalgte bedre styring over kollektivtilbudet. Konkurranseutsetting fører til reduksjon i kvalitet, mindre tjenesteutvikling og dårligere lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. Målet med kollektivtransporten er å levere tilbud til innbyggerne, ikke å skape et overskudd for private eiere.

Så lenge Rødt ikke får flertall for å drifte kollektivtrafikken i egen regi, må vi stille krav om lønns- og arbeidsvilkår, krav som ivaretar sikkerheten til sjåføren og strenge miljøkrav. Pris kan ikke være det som vektlegges høyest.

Jernbanen er sentral infrastruktur for Innlandet. Solørbanen og Rørosbanen må elektrifiseres og det må åpnes for persontrafikk på Solørbanen. Vi vil ha dobbeltspor helt fram til Lillehammer, og koble Gjøvikbanen sammen med Dovrebanen. Mer godstransport må over på bane.

Veger

Rødt er mot bompengefinansiering av vegutbygging fordi det er en flat og usosial avgift som ikke tar hensyn til inntektsnivå. Av miljømessige grunner vil vi ikke støtte utbygging av motorveier som øker kapasiteten på veiene. Miljø må gå foran veg. Vegutbygging gjennom vernet område som Lågendeltaet er uakseptabelt.

Vi vil heller bruke midler til å oppgradere, vedlikeholde og bygge sikre fylkesveger, framfor å bygge kapasitetsøkende motorveier. Det er viktig å ta igjen vegetterslepet, men for å klare det i større grad må vi få økte midler. Vi vil øke trafikksikkerheten ved bruk av midtdelere og redusere fartsgrensen på motorveger. I en verden med klimaendringer som fører til mer ekstremvær er det også viktigere enn noen gang å bruke penger på flom- og rassikring av fylkesvegene.

Myke trafikanter må også hensyntas når vi snakker om trafikksikkerheten. Vi må prioritere utbygging av gang- og sykkelveger, samt ekstra tiltak på veger som går forbi skoler og barnehager. At flere går eller sykler til jobb, er også viktig med tanke på folkehelsen.

TT-ordning (Tilrettelagt transport)

Vi må redusere kutt i TT-ordningen, slik at de som har behov for tilrettelagt transport kan delta i samfunnet på lik linje med andre.

Rødt Innlandet vil arbeide for:

• Kollektivtransport i egen regi
• Et godt kollektivtilbud i hele fylket
• Vedlikehold og oppgradering av fylkesveger

INTERNASJONALT ARBEID OG INTERNASJONAL SOLIDARITET

EUs indre marked med uregulert flyt av varer, kapital, arbeidskraft og den frie etableringsretten påvirker også beslutninger som tas i fylkestinget. Gjennom fylkestinget må de folkevalgte utfordre EØS-avtalen og vedta det vi mener er riktig for vår befolkning. Vi må kunne velge å kjøpe varer fra bedrifter som har tariffavtale og vi må kunne benytte lokale bedrifter. Dersom vi er redde for å bestemme det vi selv ønsker fordi EØS-avtalen blir brukt som en trussel har vi ikke reell folkevalgt styring i Innlandet.

Fylkeskommunen må ha et forsvarlig innkjøpsreglement som vektlegger internasjonale konvensjoner. Vedtaket om å ikke kjøpe varer og tjenester som er produsert av okkupanter på okkuperte områder må følges opp. Vi må også kunne velge bort virksomheter som bidrar til å opprettholde en okkupasjonsøkonomi. Rødt vil fortsette å belyse hvor ofte våre skattepenger blir brukt til dette.

Krig, miljøkatastrofer og fattigdom driver folk på flukt. Norge og Innlandet skal ta imot sin del av verdens flyktninger. Vi vil at flyktninger og asylsøkere mottas med verdighet og respekt og inkluderes i samfunnet. Fylkeskommunen må arbeide politisk for at asylsøkere kan få jobbe mens de venter på svar på asylsøknaden. Kommunene i Innlandet er villige til å bosette mange mennesker som kommer hit av ulike årsaker. Det må vi støtte opp under, og jobbe for at vi får bosette flere flyktninger og asylsøkere enn det IMDI anmoder om. I et fylke med befolkningsnedgang og stor plass må vi ønske velkommen alle som har lyst til å flytte hit og bli en del av samfunnet vårt. Vi vil jobbe for at alle flyktninger som kommer skal ha tilbud om gratis kollektivtransport.Rødt jobber for effektive tiltak mot strukturell diskriminering av arbeidsinnvandrere, flyktninger og innvandrere i arbeidsliv, skole, på boligmarkedet og i samfunnet ellers.

Rødt ønsker ikke at Innlandet brukes som base for utplassering av utenlandske soldater.

Fylkeskommunen må bidra til internasjonalt arbeid også utenfor Europa, og støtte solidaritetsprosjekter som har base i Innlandet.

Rødt Innlandet vil arbeide for:

• At EØS-avtalen ikke dikterer hvilke vedtak vi fatter på fylkestinget
• At våre skattepenger ikke bidrar til å opprettholde okkupasjon i andre land
• At flere asylsøkere og flyktninger bosetter seg i Innlandet

KULTUR OG SPRÅK

Kunst og kultur er ytringer med samfunnsbyggende kraft, og et rikt og variert kulturliv er en forutsetning for ytringsfrihet og et velfungerende demokrati. Rødt vil stimulere et bredt folkelig kulturliv bestående av ulike kunstarter, stilretninger og kulturuttrykk, og stimulere til samarbeid mellom amatører, profesjonelle utøvere og institusjoner.

Rødt vil styrke bibliotekene for å øke folks tilgang på informasjon, litteratur og kultur. Gratisprinsippet og fri tilgang til offentlig informasjon er nøkkelfaktorer for deltakelse i samfunnet. Rødt vil ha levende og gode skolebibliotek ved alle de videregående skolene og et fylkesbibliotek som har midler til å løfte kvaliteten ved alle bibliotekene i fylket.

Museene i Innlandet er viktige kunnskapsformidlere og skal gjennom sin aktivitet knytte sammen fortid og nåtid. De skal dokumentere hele bredden av vår historie samtidig som de er en viktig samfunnsaktør som fremmer demokrati og frie ytringer. Rødt mener museene må gis mulighet til å utfordre og engasjere, ved å ta opp spørsmål som vekker debatt og utfordrer holdninger.

Kulturarven, inkludert den immaterielle kulturarven, er en viktig del av fylkeskommunens ansvarsområde. Målsettingen er å gjøre Innlandets fortid til en levende del av fremtiden. Kulturvern, herunder bygningsvern, er god miljøpolitikk. Kulturlandskap er viktig for biologisk mangfold, folkehelse og sjølforsyning. Rødt er for vern gjennom bruk, både av bygninger og kulturlandskap. Kulturminner og kulturmiljøer må skjermes fra nedbygging.

Kulturminner og kulturmiljøer er utsatt for klimaendringer blant annet gjennom økt flomfare, raskere erosjon på grunn av mildere/våtere klima, råte og spredning av skadedyr og sopp. Fylkeskommunen må være en pådriver for at det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyser for kulturarv, og planlegge for tap av kulturminner.

Videre vil vi videreutvikle og fortsette satsingen på arbeider- og industrihistorie i Innlandet.

Idrett og friluftsliv er en viktig del av kulturlivet. Det er også et sted hvor Forskjells-Norge kommer stadig tydeligere til uttrykk. Rødt mener at gratisprinsippet i skole, fysisk aktivitet og kunst og kultur må gjelde. Spesielt er dette viktig ved aktiviteter rettet mot barn og unge.

Kulturopplevelser og deltakelse må være tilgjengelig for alle. Kulturkortet UngINN må utvides med flere aktører og mer rabatt for å gi enda flere muligheten til å oppleve kunst og kultur. Fylkeskommunen må bidra til å utvikle kulturlivet i hele fylket.

På fylkestinget vil Rødt jobbe for å styrke støtten til frivillige lag og organisasjoner. Vi vil prioritere breddeidrett ved utbygging av nye idrettsanlegg.

Rødt mener det er viktig med utsmykningsoppdrag knyttet til nybygg i fylkeskommunal regi.

Kunst i offentlige rom er en sentral kunstformidling som er tilgjengelig for alle.

Fylkeskommunen har et særskilt ansvar for å ta vare på språkmangfoldet i Innlandet. Vi har to områder med levende og lang nynorsktradisjon, Valdres og Nord-Gudbrandsdalen. Det er viktig å styrke mulighetene for nynorskbruk i videregående skole og det er viktig å sikre at det blir lett å være nynorsk-bruker i hele Innlandet. En god språkpolitikk er også en styrke for dialektene som er under press. Innlandet fylkeskommune skal være språknøytral.

Vi vil styrke arbeidet med sørsamisk kultur og øke innsatsen for å dokumentere og synliggjøre finnekulturen. Innlandet fylkeskommune har skrevet under en samarbeidsavtale med Sametinget. Denne må følges opp, slik at det blir tydelig at Innlandet er et samisk fylke med to språk, norsk og sørsamisk. Vi må fra fylkestinget bidra til at utviklingen i sørsamisk område er i samsvar med nasjonal samepolitikk og internasjonale forpliktelser. Konkret må vi styrke kompetansen i samisk språk og kultur, både innenfor egen administrasjon og de tjenestene fylkeskommunen har ansvar for, herunder videregående skoler. Elever som har krav på det, skal tilbys språkopplæring.

I Innlandet finnes det også flere nasjonale minoriteter som gjennom tidene har vært utsatt for ulik undertrykking fra storsamfunnet. Nasjonale minoriteter i Innlandet må sikres reell rett til opplæring i sitt eget morsmål. Fylkeskommunen må støtte bokutgivelser på kvensk, romani og romanes, enten det er originallitteratur eller oversettelse.

Rødt Innlandet vil arbeide for:

• Et mangfoldig kulturliv i hele fylket
• Å styrke tilskuddsordninger for kultur
• Tiltak rettet mot barn og unge

NÆRING, INDUSTRI OG LANDBRUK

Næringsliv

Rødt vil knytte nyskaping av arbeidsplasser opp mot en forsvarlig forvaltning av de naturressursene vi har. Rødt mener desentralisering er en viktig oppgave også for fylkeskommunen. Vi vil styrke mulighetene for at folk kan bo og arbeide overalt i Innlandet. Arbeidsplasser innenfor nye næringsområder skal etableres slik at hele fylket kan utvikles.

Innlandet har sterke fagmiljøer innenfor bioteknologi, skogbruk, jordbruk, industri og foredling. Sammen med sterke miljøer innenfor kulturbaserte næringer og utdanning/forskning legger dette grunnlaget for nye arbeidsplasser over hele fylket.

De mulighetene ny teknologi gir oss for å arbeide desentralisert må utnyttes fullt ut. Tilgang til bredbånd og god mobildekning er grunnleggende for utvikling i distriktene. Utbyggingen kan ikke overlates til markedet alene, da vil vi aldri oppnå full dekning.

Industri

Råvarer som høstes og utvinnes i Innlandet må brukes til industribygging i vårt eget fylke, og ikke sendes uforedlet ut av landet. Innlandet er et industrifylke, og vår industripolitikk må kobles tett opp til klima- og miljøpolitikken. Sammen sikrer dette vårt livsgrunnlag:

– Noe å leve av, og en klode og leve på.

I industrien har vi en godt organisert arbeiderklasse med en verdensledende industriell kompetanse, som både arbeidere og virksomheter nyter godt av. Rødt støtter alle klubber og fagforeninger som vil gjøre produksjonen mer demokratisk i alle ledd.
Det må sikres virkemidler som kan bidra til å utvide eksisterende industriklynger, forlenge produkt-og verdikjeder og skape lokalt forankrede arbeidsplasser.

Den rene, fornybare kraftproduksjonen vi har skal brukes som industripolitisk og miljømessig hjelpemiddel som skal sikre industrien tilgang til langsiktige rimelige kraftkontrakter, med strenge krav til miljø og aktiv produksjon. Vi vil ha differensiert prising av elektrisitet, normalforbruk til en fornuftig pris og luksusforbruk til en dyrere pris. Dette skal vi arbeide for gjennom vårt eierskap i Eidsiva.

Innlandet har et unikt industrifaglig miljø på Raufoss, der videregående skole, Fagskolen, opplæringskontoret og næringslivet samarbeider for å utdanne industriarbeidere. At utdanning skjer i nærhet til arbeidsplassene, i samarbeid med partene i arbeidslivet, sikrer kvalifisert arbeidskraft til industrien og trygge jobber for de som utdanner seg.

Rødt vil bruke kompetansen og erfaringene fra Raufossindustrien for å videreutvikle Innlandsindustrien.

Rødt vil jobbe for at et nasjonalt senter for yrkesfag legges til Innlandet.

Landbruk

Landbruket har et viktig og sammensatt samfunnsoppdrag. Primærnæringene sørger også for spredt bosetting og levende lokalsamfunn, arbeidsplasser, lokal identitet og beredskap, vedlikehold av arealer og biologiske og kulturelle ressurser. Næringen må sikres vilkår som gjør at vi ikke bare har mat i dag, men også et rikt og variert landbruk i Norge i en framtid med klimaendringer og globale kriser. En viktig del av miljøpolitikken er å utvikle og ta vare på de mulighetene vi har for matproduksjon på lokale ressurser. Potensialet for matproduksjon på utmarksressurser må økes for å redusere behovet for kraftfôrimport. Dette er også et viktig tiltak for å øke sjølforsyningsgraden.

Vi trenger et klima- og ressurstilpasset landbruk som gir mattrygghet, beredskap i krisetider og solidaritet med andre lands behov for å trygge sin egen befolkning, innenfor rettferdige økonomiske rammer. Inntektsgapet i landbruket må tettes. Rødt mener at bøndene og reineierne ikke skal lide økonomiske tap som følge av at levedyktige norske rovdyrstammer blir opprettholdt.

Rødt har nulltoleranse for nedbygging av dyrka mark, og mener vern av matjord må prioriteres.

Fylkeskommunen må ta ansvar for å utvikle fagtilbud og møteplasser som kan fremme kompetanseheving der det er nødvendig. Et godt kunnskapsgrunnlag hos de som eier og driver jord og skogeiendommer vil være viktig i årene som kommer når vi skal utvikle et miljø- og klimavennlig landbruk. For at vi skal fortsette med landbruk i Innlandet og rekruttere nye fagfolk til næringa er det viktig at vi tilrettelegger for at ungdommen kan prøve ut de forskjellige yrkene i tidlig alder.

Næringsmiddelindustrien sysselsetter mange i Innlandet og er avgjørende for landets matvaresikkerhet. Forutsetningene for viktige deler av denne industrien er et styrka tollvern for matvarer som ikke skal undergraves av importkvoter, og en fortsatt regulert og forhandlingsbasert landbruksproduksjon i Norge. Forutsetningen for et styrket landbruk i Norge er at råvarene videreforedles i Norge. Uten mulighetene for lokal videreforedling svekkes grunnlaget for landbruket vesentlig.

Turisme og reiseliv

Reiselivsnæringen er en viktig næring for Innlandet. I tillegg er vi et av landets største hyttefylker med mange fritidsinnbyggere. Likevel sliter vi med rekruttering av unge til turist- og reiselivsnæringen. Dette problemet er sammensatt, men her må også næringen selv ta ansvar og sikre sine ansatte gode lønns- og arbeidsvilkår uansett hvor de kommer fra. Det må også sikres flere læreplasser i bransjen. Når det er et stort behov for arbeidskraft kan det ikke ensidig satses på at det kommer arbeidere fra andre land til Norge for å jobbe, men bransjen selv må også ta ansvar for å utdanne framtidas fagarbeidere. Det må finnes lærlingplasser til de som går på linjer innen restaurant- og matfag når de er ferdige med skolen.

Vi må tilrettelegge for miljøvennlig turisme, som opplevelsesturisme, kultur, kortreist mat og drikke. Transportmulighetene mellom ulike attraksjoner må tilrettelegges på en så klima- og miljøvennlig måte som mulig.

Innlandets nasjonalparker har et særskilt vern som må ivaretas opp mot reiseliv og turisme.

Rødt Innlandet vil arbeide for:

• At fylkeskommunen tilrettelegger for desentralisering i forbindelse med etablering av nye arbeidsplasser
• At nasjonalt senter for yrkesfag legges til Innlandet
• Ha nulltoleranse for nedbygging av dyrket mark
• Et samarbeid med mat- og reiselivsbransjen for å øke antall læreplasser
• Fylkeskommunale næringsutviklingsmidler

TANNHELSE

Fylkeskommunen har ansvar for den offentlig tannhelsetjenesten. Innlandet har 41 tannklinikker over hele fylket, som Rødt mener det er viktig å opprettholde.

Tannklinikker må som alle offentlige bygg ha universell utforming. Dette gjelder også på utstyrsiden slik at også rullestolbrukere har tilgang til offentlig tannhelsetjeneste i sin nærhet.

Vi mener i hovedsak at tannhelse skal inn under egenandelsordningen, men mens vi venter på en tannhelsereform er det viktig at de som har rettigheter i dagens system ivaretas av det offentlige. Dette gjelder f.eks. institusjonsbeboere, rusavhengige, innsatte i fengsel, asylsøkere og alle til og med fylte 18 år. Unge skal ha rabatter ut året de fyller 22.

Vi sliter enkelte steder i fylket med rekruttering av tannleger, og vi vil jobbe enda mer for å få til ulike rekrutteringstiltak.

Vi må få tilbake tannlegevaktordning for å kunne ivareta akutte tannhelsetjenester.

Rødt i Innlandet vil arbeide for

• At tannhelsetilbudet er like tilgjengelig for alle som bor i fylket.

KLIMA OG MILJØ

For Rødt er det avgjørende at vi fører en bevisst miljøpolitikk som bidrar til en rettferdig fordeling av ressursene slik at vår velferd ikke undergraver andres rett til de samme godene vi bevilger oss selv. Klima- og miljøpolitikken må sees i sammenheng i alle sakene som vi arbeider for i fylkespolitikken.

Rødt jobber for et samfunn hvor naturens tålegrenser setter rammene for menneskelig aktivitet, ikke kapitalismens behov for stadig vekst. Vi må handle lokalt, og tenke globalt. Derfor vil vi sikre en god miljø -og klimapolitikk ved å styrke distriktene.

Fornybare ressurser må ikke ødelegge for annet næringsliv eller natur og miljø. Vi må modernisere kraftlinjene slik at vi reduserer tapet av energi under transport. Fylkeskommunen skal, gjennom sitt eierskap innenfor energisektoren og i politisk arbeid, aktivt søke å unngå etablering av mer vindkraft i Innlandet.

Det er ikke rom for å opprettholde det forbruksmønsteret vi har i dag dersom vi vil nå de miljø -og klimamålene Norge har forpliktet seg til. Dette må også reflekteres i fylkespolitikken. Satsing på å øke kunnskapsbasen om disse spørsmålene gjennom lokal forskning og konkrete tiltak er viktig.

Det er avgjørende at de som må leve lengst med resultatene av politikken får størst mulig innflytelse over de beslutningene som må tas, derfor må våre unge innbyggere involveres i dette arbeidet i større grad enn i dag.

Vi vil satse på fylkeskommunens forvaltning av egen bygningsmasse, prioritere vedlikehold fremfor nybygg og basere nybygg på miljøvennlig teknologi.

Fylkeskommunen må ta ansvar selv, og satse på energieffektivisering i egen virksomhet.

Rødt Innlandet vil arbeide for:

• At satsing på fornybare ressurser ikke bygger ned naturmangfoldet
• At fylkeskommunen gjennom sin aktivitet bidrar til å redusere utslipp
• Prioritere vedlikehold framfor å bygge nytt

VI VIL NOE MER MED FYLKESKOMMUNEN

Helse for alle der vi bor!

Rødt vil ha et offentlig fullfinansiert og folkestyrt helsevesen for å sikre likeverdige tjenester til alle. Økende forskjeller i samfunnet kommer også til uttrykk i folkehelsa. Helse og levealder henger tett sammen med sosial og økonomisk ulikhet. De som har minst lever i gjennomsnitt kortere og har dårligere fysisk og psykisk helse enn de rikeste blant oss. Disse forskjellene har økt de siste åra, og Rødt arbeider for en helsepolitikk som reduserer slike forskjeller. Det har vært en økonomisk motivert nedbygging av beredskapen i antall døgnplasser ved somatiske sykehus og i psykisk helsevern, også når det gjelder smittevernsutstyr og medisinaldepot. Den reduserte beredskapen gjør befolkningen og helsearbeiderne sårbare. Mye av årsaken til mangelen på sykepleiere og helsefagarbeidere er enten for stor arbeidsbelastning eller manglende mulighet for full stilling, full bemanning og lønn til å leve av. Gode lønns- og arbeidsvilkår gir bedre helsetilbud. Rødts mål er at folkehelsearbeidets samfunnsoppgave ligger overordnet i all velferd.

Rødt har stått støtt i kampen for lokalsykehusene, og vil fortsette dette arbeidet til vi har vunnet. Rødt er mot sentraliseringen av sykehusene og vi er mot nytt hovedsykehus. Fylkeskommunen må arbeide for å sikre lokalsykehusene i hele Innlandet og sikre at de har tilstrekkelig med tjenester av god kvalitet.

Samlokaliseringen av somatikk og psykiatri som er planlagt i en hovedsykehusmodell er ikke forsvarlig utredet, og mange fagfolk advarer mot planene i Innlandet. Vi vil bevare og styrke de psykiatriske sykehusene vi har i Innlandet, og sier derfor nei til hovedsykehus. Psykisk helse blant ungdom må her være et satsningsområde.

Rødt i Innlandet vil arbeide for:

• At vi bygger på den sykehusstrukturen vi har
• En avvikling av helseforetaksmodellen og tilbakeføring av sykehusene til fylkene