Hva betyr Støres skatte-ultimatum i praksis?

På vg.no kunne vi onsdag lese at Jonas Gahr Støre åpner for budsjettsamarbeid med Rødt på Stortinget, men, han har et viktig krav. Det samlede skatte- og avgiftsnivået må ikke økes med mer enn 15 milliarder kroner i perioden 2017 - 2021.

15 mrd er en såpass abstrakt størrelse at Støres skatte-ultimatum må settes i perspektiv.

Dagens regjering har kuttet skattene med 22 mrd kroner siden 2013. AP ønsker å reversere kuttene, men ikke fult ut. For dem er 15 mrd det magiske tallet.

Ultimatumet fra AP følger en kjent tralt. Når AP styrer landet er status quo er det perfekte skattenivået. Når Høyre overtar kutter de skattene. Så overtar AP igjen og det nye nivået er det perfekte (som ved skatteløftet i 2005). Høyre overtar og kutter. Og så videre.

Denne gangen har Høyre/Frp-regjeringa vært så drøy i skattekuttene at også AP er enig i at vi ikke kan stå helt i ro. Vi må ta ett skritt til venstre. Men under ingen omstendigheter gå helt tilbake til der vi var da Høyre/Frp overtok makta.

APs viktigste krav til Rødt er altså som følger: Hvis Rødt stiller til budsjettforhandlinger med en kopi av hvilket som helst av statsbudsjettene de rødgrønne i sin tid gjennomførte, så vil Støre sette ned foten. Det vil rett og slett være totalt uansvarlig av Rødt.

Hvorfor er dette viktig? Fordi milliarder kan forandre verden litt for folk. De 7 milliardene som skiller skattenivået i 2013 fra Støres ultimatum til Rødt er mer enn nok for å finansiere gratis tannhelse til alle i Norge. Gratis tannhelse slik at også de stadig flere fattige familiene kan ha foreldre med hele tannrekka i behold.

Og et flertall av norske velgere har lenge ønsket økte skatter, slik at vi både kan utvide og forbedre fellesskapet. Fordi vi ser at fellesskap fungerer.

Hvis folk stemmer fram et sterkt Rødt fordi de ønsker mer fellesskap, så syns jeg det er veldig merkelig at AP skal sette ned foten et godt stykke til høyre for der landet var da de sist regjerte selv.

Dette viser helt tydelig hvorfor Rødt trengs. Hvis vi ikke bryter med APs oppskrift med to skritt til høyre og ett skritt til venstre gir vi i praksis høyresida makta til å forme Norge.

På trykk i Klassekampen 28.07.2017