Program


Politisk plattform for Rødt Harstad 2019-2023

Vi lever i et klassesamfunn. Dette er grunnen til at noen er rike og andre fattige. For Rødt er kampen mot Forskjells-Norge det aller viktigste. Vi bygger vår politikk på arbeiderklassens kamp som skapte velferds-­Norge, en velferdsstat som nå er under angrep og demontering. De offentlige tjenestene er et viktig og sikkert marked for kapitalister som ser etter nye områder å tjene mer penger på. Derfor er det en villet politikk når offentlig sektor bygges ned, egenandeler øker, bompenger kreves og el-strømmen får markedspris. Rødt vil være vaktbikkje og et pålitelig talerør for alle som vil bekjempe denne politikken her i kommunen.

Et lite knippe mennesker eier i dag like mye som halvparten av verdens ­øvrige, fattigste befolkning. Forholdet i Norge er ganske likt. Og i Harstad er forskjellene enda større enn gjennomsnittet for Norge. De 10 rikeste i Harstad har en samlet formue som tilsvarer det de 15 000 fattigste skatte­betalerne har. De rikeste har dobla sin formue mellom 2014 og 2017. Vi kan ikke lenger leve med at et lite mindretall eier produksjonsmidlene, utbytter de som skaper verdiene og ødelegger livsgrunnlaget for framtidige ­generasjoner for å bygge opp sin egen rikdom og makt. Vårt alternativ er samfunnseie, fellesskapsløsninger, likhet, verdighet og virkelig demokrati. Det vil si sosialisme.

Angrepet på offentlig sektor ser vi over hele verden. Rødt ser nødvendigheten av internasjonal solidaritet i felles kamp mot imperialismen. Vi vil være en del av den anti-imperialistiske kampen, en del av den internasjonale miljøkampen, bygd på antirasisme, feminisme og arbeiderklassen.

Rødt trenger fire representanter i kommunestyret for å få egen representant inn i formannskapet og alle utvalgene. Vi var svært nær å få inn to representanter ved forrige valg, så en dobling av stemmetallet gjør det sannsynlig at vi får inn fire representanter. Dette er derfor et hovedmål for Rødt Harstad i valgkampen.

Flere og flere saker tas bort fra behandling i kommunestyret, og avgjøres av en liten krets av heltidspolitikere. Skal Rødt være ei vaktbikkje, må vi inn i formannskapet og planutvalget for å konfrontere eiendomsinteresser og hestehandel i politikken.

I denne politiske plattformen finner du et utdrag av våre standpunkter i ­Harstad. For øvrige temaer viser vi til Rødts nasjonale program.

Folkevalgt styring av kommunen

Nedbygginga av offentlig sektor i Harstad kommune har hatt to formål. De rike skal få skattelette, med den følge at offentlig sektor må kutte stillinger. Når servicetjenestene svikter, åpner det for et marked som selskapene kan profitere på. Når fagmiljøene går i oppløsning, får de private aktørene større spillerom. Felleskapets offentlige rom privatiseres.

Harstad-pakken med bomring har skapt et veisystem som tjener eiendomsselskaper som Vågsfjord Eiendomsselskap og deres underselskaper.

Byplanlegginga er overlatt til eiendomsselskapene. Et eget sentrums­selskap er oppretta for aksjonærer. Kommunen er ikke lenger i stand til å være forsvarer for fellesskapet, men har overlatt styringa til særinteresser.

Kulturavdelinga er fjerna. Kulturtiltak er fragmentert og overlatt til de som kan betale prosjektene. Kino og bibliotek bygges ikke fordi det er behov, men fordi det skal inngå i finansiering av nye private kjøpesenter. Derfor går Rødt konsekvent imot OPS-prosjekter (offentlig-privat-samarbeid).

Strandsona og kaiene kan i mindre og mindre grad fritt benyttes av innbyggerne, og bygges om til leiligheter, kontorbygg og hoteller. Dette gjør at Harstad mister sin identitet som kystby, og innbyggerne mister følelsen av å bo i en kystby.

Kampen for folkevalgt styring av kommunen betyr også kamp og protest mot EØS. EØS-avtalen er Norges husmannskontrakt med EU, som ­tvinger fram privatisering og anbudsregime innen statlige og kommunale tjenester og virksomheter. EØS har også medført ulovlig, til dels kriminell ­virksomhet i arbeidslivet, med lønns-, arbeids- og boforhold langt under det som er ­vanlig i Norge. Rødt jobber for at Harstad kommune og kommunale ­v­irksomheter må sikre at det er tariffavtaler og verdige forhold dersom det inngås kontrakter med andre.

EØS-organet ESA skal bestemme hvilke forslag de folkevalgte i Harstad skal få lov til å stemme over. Meldingsdirektivet krever at forslag skal være inne hos EØS-organet før det fremmes. Vi må altså spørre EU om hva vi skal ­kunne vedta i kommunestyret. Et av problemene er at Harstad ­kommunestyre ikke vil få lov til å subsidiere kommunale tjenester. Både ­skolefritidsordning, kulturskole, kantinedrift og gravstell skal drives på markedsmessige vilkår, med den følge at det vil bli kraftig prisstigning på offentlige tjenester.

Rødt Harstad vil:

  • Ta tilbake folkevalgt styring av kommunen.
  • Jobbe for å holde oversikt og formidle hvordan særinteresser setter ­premisser for byutviklinga.
  • Si opp EØS-avtalen og sloss for en selvstendig og fri kommune.

Velferdstjenester i kommunen

Kommunens viktigste oppgave er å sørge for velferden til befolkninga gjennom hele livsløpet. Flere og flere av disse oppgavene presenteres som problematiske utgiftsposter som må reduseres. Dette gjør at tjenestene bygges ned og utføres etter minimumsstandard. Rødt Harstad mener at velferdstjenestene er primæroppgaver for kommunen, og vil kjempe for en styrking av tilbudet. Slike oppgaver er for viktig til å privatiseres bort, eller til å bare måles etter kostnad og effektivitet.

Eldre og helse

Befolkninga i Harstad blir eldre, og flere vil trenge offentlige tjenester i ­framtida. Dette innebærer at vi må bygge ut det offentlige velferdstilbudet.

Rødt vil gå inn for at det allerede i 2019 blir vedtatt nybygg av sykehjems­plasser eller omsorgsboliger med heldøgnsomsorg.

Gjennom kommunal utbygging vil vi ha et tilbud som dekker langsiktige ­behov, og frigjør kapasitet til utbygging av andre byggetrinn på Bergsodden.

Lønnsbetingelsene til sykepleierne må være på et nivå som gjør ­Harstad kommune attraktiv for dem, og at alle ledige stillinger kan fylles av ­kvalifisert personale. Dette i første trinn med harmonisering av lønn opp mot UNN-Harstad. Sykepleierne er ei yrkesgruppe som i praksis ikke har ­streikerett, og da er det politikernes ansvar å legge til rette arbeids­forholdene slik at Harstad kommune blir attraktiv.

Assistentstillinger i helsevesenet er en viktig rekrutteringsarena for fremmeds­pråklige arbeidere. Dette er en vinn-vinn-situasjon for kommunen.

Helsefagarbeidere skal på lik linje med universitets- og høyskoleutdannet helsepersonell ha rett til heltidsstillinger og fast ansettelse.

Gjennom samarbeid med UNN-Harstad og et sømløst pasientforløp, vil vi styrke UNN-Harstad sammen med det nye helsehuset.

Øyriket er en del av Harstad og befolkninga der skal ha samme helsetilbud som kommunens øvrige befolkning.

Rødt jobber for at det skal ikke skal være kommersielle tilbydere innenfor det kommunale helsetilbudet.

Rødt Harstad vil:

  • Få bygget nye sykehjemsplasser eller boliger med heldøgnsomsorg i slikt omfang at det ikke skal være ventelister.
  • Sørge for at bemanningen styrkes, og at det alltid skal være en syke­pleier på vakt.
  • Sørge for at Harstad kommune er en attraktiv arbeidsgiver for helse­personell.
  • Sørge for at det ikke er kommersielle tilbydere i helsesektoren.

Rus/psykiatri

Rødt går til valg på at Harstad skal ha et lavterskeltilbud for helsemessig støtte til rusavhengige. Dette skal være et fysisk rom i form av et sosial­medisinsk senter, der de kan møte helsepersonell med kompetanse.

NAV

Det er dyrt å være fattig. Rødt jobber for at alle skal ha ei inntekt de kan forsørge seg sjøl og familien med. Det innebærer blant annet full lønn under sykdom, og oppfølging og veiledning fra NAV til å vurdere mulighetene når livssituasjonen krever det. Vi vil legge til rette for et arbeidsliv som har plass til alle, der kommunen er en tolerant og attraktiv arbeidsgiver. Vi vil ikke mistro folks behov for hjelp fra felleskapet, vi tror ikke man blir friskere av å miste ytelser. Vi tror at den ekstra belastingen det er for mennesker å ikke ha nok penger til å delta i samfunnet, i tillegg til å være inhuman, ikke er samfunnsøkonomisk forsvarlig.

Vi vil øke sosialhjelpssatsene, og arbeide for at dagens ordning med å ­regne barnetrygd som inntekt når sosialhjelp beregnes, opphører.

Boligpolitikk

Det er et grunnleggende menneskelig behov å ha en trygg plass å bo. Det vil koste mer av felleskapets midler å la en privat tredjepart sørge for boliger for innbyggere som tidligere har bodd i kommunale boliger. Rødt Harstad vil derfor at kommunen skal bygge flere kommunale boliger med tilbud som er tilrettelagt for de som skal bo der. Vi vil at alle kommunens borgere skal få den oppfølginga de trenger til å skaffe seg egen bolig. Dette skal skje både ved å sikre trygg og stabil inntekt for alle, og ved å gi etableringslån gjennom Husbanken til å kjøpe bolig. I dagens situasjon, er det for få som har rett til slike etableringslån. Boligmarkedet er blitt slik at mennesker med normal inntekt ikke klarer å skaffe seg egen bolig, men er avhengig av hjelp fra foreldre. Dette fører til at klasseskiller går i arv, og strider mot det ­grunnleggende prinsippet om at alle skal ha like muligheter.

Rødt Harstad vil:

  • At Harstad kommune skal ha en offensiv boligpolitikk.
  • At kommunen selv skal bygge boliger, slik at de som ikke kommer seg inn på boligmarkedet skal ha en plass å bo.

Skole

Etter valget i 2015 ble det gjennomført en stor skolesentralisering i Harstad kommune. Disktriksskoler ble lagt ned og sentrumsskolene ble fylt opp. Videre ble ungdomsskolen flytta til Hagebyen og barneskolen til sentrum. Vi er opptatt av at denne prosessen ikke skal fortsette. Det er ønskelig å ha skolene i nærmiljøet fordi barn fortjener å kunne bygge relasjoner og utforske sitt nærmiljø i hverdagen. I tillegg er skolene viktig for å bevare boligområder, og for å minske behovet for miljøfiendtlig transport.

Videre er Rødt opptatt av at skoler og lærere i for stor grad styres av lokale og nasjonale satsinger. Dette gjør at de får for liten tid til å være lærere, og heller må administrere ulike undersøkelser og metodikker. Vi vil ha mer faglighet, og færre innkjøpte løsninger i skolen.

Rødt Harstad vil:

  • Arbeide for flere voksne inn i skolen.
  • Arbeide mot at lærerne erstattes av teknologi og innkjøpte løsninger.
  • At IKT-satsing i skole og barnehage skal evalueres med tanke på læringsutbytte.
  • Arbeide for at skolene skal kunne få bistand fra PPT tidlig når enkeltelever opplever faglige eller sosiale utfordringer, eller det er andre særlige utfordringer i læringsmiljøet.

Barnehage

Det foregår et foreldreopprør for å øke grunnbemanningen i barnehagene. Både ansatte og foreldrene mener det trengs flere ansatte i barnehagene for å sikre god omsorg for våre sårbare små. Rødt støtter dette opprøret. Vi ønsker også å legge bedre til rette for å få plass i barnehage utenom ordinært opptak. Mange havner i en vanskelig situasjon med tanke på jobb etter endt permisjon, fordi de blir stående uten barnehageplass.

Rødt Harstad vil:

  • Ha full barnehagedekning med mulighet for opptak året rundt.
  • Øke grunnbemanningen.
  • Si nei til kommersielle barnehager.

Oppvekst og kultur

Det er vårt felles ansvar at ungdom har det trygt i nærmiljøet. For å hindre at noen faller utenfor, må vi skape gode møteplasser og aktiviteter som inkluderer.

Rødt vil jobbe for flere ungdomsklubber, og styrke Ungdommens hus, både på kompetanse, driftsmidler og antall ansatte.

Kulturskolen må også styrkes, slik at ikke de foresattes økonomi avgjør om barn og ungdom kan delta. Kulturbyen vår trenger kunstneriske uttrykk av alle typer, og fra mangfoldet av nasjonaliteter som er representert i kommunen. Derfor må oppvekstplanen satse på tiltak som innlemmer barn og voksne med internasjonal bakgrunn.

I samarbeid med arbeidsgivere i privat og offentlig sektor må vi ha bedre muligheter for de som av ulike årsaker ikke finner seg til rette i videregående skole. Alternative læringsformer og læringsarenaer vil gi flere en verdifull ungdomstid, og bedre sjanse til å stå på egne bein som voksen.

For at økonomi ikke skal skape skiller i helsetilbudet, må det øremerkes midler til egen kommunepsykolog for barn og ungdom. Helsesykepleiere må få mer tid på skolene, og nye skoler må tilpasses slik at det er plass til dem.

Sanitærprodukter som bind og tamponger bør være gratis for ungdom.

Seksualundervisninga må være tilgjengelig, faglig og regelmessig, slik at ungdom blir tryggere på egen kropp. Informasjon om sosiale medier og grensesetting er et tema som også må inn i opplæringa.

Rødt Harstad vil:

  • Arbeide for flere ungdomsklubber.
  • At det ikke skal være de foresattes økonomi som avgjør hvilket kulturtilbud barna skal ha.
  • Gi ungdom et tilbud hvis de ikke finner seg til rette på videregående skole.

Arbeidsliv og inkludering

Et mer inkluderende arbeidsliv og nærmiljø er blant Rødts hjertesaker. Mulighetene for å leve et godt og fritt liv avhenger av muligheten for å kunne forsørge seg, og være en del av et arbeidsliv som gjør det mulig å ­kombinere omsorg for barn med arbeid. Det er også viktig at man har ­mulighet til å arbeide sjøl om man har delvis nedsatt arbeidsevne eller ­funksjonsevne. Innvandrere som blir bosatt i Harstad skal tas imot og gis nødvendig oppfølging, slik at de fortest mulig kan være en del av samfunnet.

Alle har rett til et meningsfullt og aktivt liv, og samfunnet trenger at alle bidrar på den måten de kan. Tilrettelegging i alle livets faser må være et mål for oss som fellesskap.

Videre er det viktig at man ikke trenger å frykte å bli utsatt for vold eller diskriminering på bakgrunn av kjønn, kjønnsuttrykk, religion eller etnisk opprinnelse – verken i møte med arbeidsgiver, offentlige tjenester eller når man går på gata.

Rødt Harstad vil:

  • At alle som ønsker det skal bli ansatt i heltidsstillinger.
  • At alle får lik lønn for likt arbeid.
  • Gå inn for forsøk med 6 timers normalarbeidsdag i kommunale ­virksomheter.
  • At Harstad kommune skal være en foregangsfigur for andre arbeidsgivere i kommunen med tanke på å inkludere arbeidstakere som har nedsatt arbeidsevne og/eller trenger tilrettelegging for å kunne arbeide.
  • At funksjonsnedsettelser ikke skal være til hinder for å delta i arbeidsliv, fritidsaktiviteter og utdanning.
  • At bosettingsteamet får mulighet til å følge opp flyktninger i minst seks måneder.
  • At kommunen presenterer et regnskap over hvordan integrerings­tilskuddet har blitt brukt.
  • At kommunen skal sørge for at fribymusikerne inkluderes som musikere i lokalsamfunnet.
  • Ha en gjennomgang av varslingsrutinene for seksuelle overgrep og trakassering i alle kommunale virksomheter.
  • At Harstad kommune sammen med den skeive befolkningen utarbeider en kjønns- og seksualitetsmangfoldsplan.

Eiendomsskatt

Rødt vil heve bunnfradraget på eiendomsskatten og heve satsen.

Havbruksnæringa skal også betale eiendomsskatt.

Miljø og klima

Klimaendringene er en av de største truslene for menneskene på kloden. Likevel kan det virke som at noen tror at vi i Harstad vil tjene på et varmere klima med lengre sommer og lengre vekstperiode for primærnæringene. Dette er en villfarelse. Et varmere klima gir mindre primærproduksjon i ­naturen. Vi i Harstad må både for egen del og i solidaritet med verdens folk, ta vår del av karbonreduksjonen.

Oppdrettsnæringa har vokst til det uforsvarlige. Den legger beslag på fellesskapets arealer og ødelegger dermed allmenningens bruk av vår kystsone, både for rekreasjon og matauke. Enda viktigere er at de åpne anleggene fortrenger og truer villfisken. De beste gyteplassene er okkupert av ­forurensede oppdrettsanlegg. Rømming og luseplager truer villfisken. Kjemikalene som brukes for å bekjempe sykdommer, truer alt liv i havet. Oppdrettsanleggene må settes på land for å få kontroll med rømming, ­forurensning og medisinbruk. Oppdrettsnæringa er ikke bærekraftig. Produksjonen har i dag nådd en grense hvor det ikke lar seg gjøre å skaffe mer marint fôr til oppdrettsnæringa. Løsninga ligger ikke i å drive fangst på rødåte. Denne fangsten vil true yngel for de fleste fiskeslag vi høster av i dag. Vi vil få mye mer igjen ved å legge til rette for røkting og høsting av våre naturlige fiskeressurser. Og da må vi ha tilbake sjarkfiskeren. Harstad hadde en gang en stor sjarkflåte, og da ble verdiene igjen her. I dag slipper oppdrettsanleggene altfor billig unna med den beslagleggelse de gjør av felleskapets kystarealer.

Luftforurensninga i Harstad sentrum er farlig høy. Nivåene på eksos og svevestøv er alarmerende, både for astmatikere og andre. Varmekraft­verket i Harstadbotn ble bygd mot Rødts vilje. Plasseringa mellom Gangsås, Harstadbotn og sentrum, var ubetenksom. Her er et amfi som allerede sliter med trafikkeksos fra båter og biler.

Harstad-pakken ble lansert og vedtatt som en miljøpakke. Miljøløftene er brutt, og kollektivsatsinga er ikke fulgt opp. Miljøtiltakene er blitt salderingsposter for overskridelsene i bygging av rundkjøringer. Vi sitter igjen med noen rundkjøringer og en tunnel som kan ha ført til økt bilbruk. Rødt Harstad går til valg på å kjempe for at løftene fra Harstad-pakken innfris.

Rødt Harstad vil:

  • At Harstad skal ha et sannferdig regnskap for bruk av fossilt brensel, der Evenes flyplass regnes inn.
  • At fremtidige oppdrettskonsesjoner skal være landbasert.
  • At eksisterende oppdrettsanlegg skal utfases og flyttes på land.
  • Hindre kommersiell fangst av rødåte.
  • Arbeide for at løftene om kollektivløsningene og gang- og sykkelstiene fra Harstad-pakken innfris.
  • Innføre gratis buss for barn under 6 år.
  • Kjempe for levelige vilkår for bønder og jordbrukere.
  • Arbeide for jernbane i nord.

Det samiske Harstad

Harstad har alltid hatt en samisk befolkning, selv om den samiske kulturen i perioder har vært forsøkt usynliggjort. Rødt mener at samisk språk og kultur er en naturlig del av kommunen og identiteten til Harstad, og det bør markeres på lik linje med det norske. Reindrifta, som en av de viktige samiske næringsvirksomheter og kulturbærere, er stadig under press.Rødt støtter kampen for fortsatt samisk næringsvirksomhet i Harstad.

Rødt Harstad vil:

  • At Harstad kommune vedtar en kommunal handlingsplan for samisk språk og kultur.
  • At reindrifta sikres gode forhold for næringsutøvelse og sin rolle som en av bærebjelkene i den samiske kulturen.

Anti-imperialisme og solidaritet

Den nye langtidsplanen for forsvaret svekker forsvaret i nord, for eksempel ved nedlegging og forflytning av Andøya flystasjon og deler av enhetene tilknyttet Harstad. Det norske forsvaret legges i sterkere grad inn under NATOs ledelse og beslutninger.

Rødt er sterkt imot at Norge deltar i angrepskriger mot andre land, som lydig løpegutt for USA og NATO.

Israel er en okkupantmakt som nå er i ferd med å annektere ytterligere deler av palestinernes områder. Norge og verden tier. Rødt mener at palestinernes krav om en egen stat må anerkjennes, og at Israels brudd på folkeretten må møtes med sanksjoner av verdenssamfunnet. Hvis Harstad kommune, eller kommunale foretak på noen måte handler med israelske varer, vil vi gå inn for å stoppe det.

Rødt vil kjempe for at Harstad kommune viser solidaritet, tar imot flyktninger og gir hjelp til bosetting og arbeid.

Rødt Harstad vil:

  • Innføre kommunal innkjøpsboikott av israelske vare og tjenester.
  • At Norge skal ha et nasjonalt forsvar og si nei til USA- og NATO-ledede angrepskriger.