Gratulerer med dagen!

Kjære søstre, kamerater!

8. mars er en dag for feiring av alt vi har fått til, men først og fremst en dag for å se framover på kampene som gjenstår. Den internasjonale kvinnedagen er dagen der vi (vanligvis) tar til gatene for å vise styrken i det å stå sammen.

For kraften i en felles stemme – i å organisere seg mot urettferdighet – kan forandre verden!

Den internasjonale kvinnedagen handler om å vise solidaritet på tvers av landegrenser. I en verden der folk stadig opplever systematisk undertrykkelse og brudd på menneskerettighetene er internasjonal solidaritet avgjørende. Jenter og kvinner opplever utstrakt diskriminering og vold i alle deler av verden. Diskriminering og undertrykkelse av kvinner er brudd på menneskerettighetene, barns rettigheter og flyktningers rettigheter.

Humanitært hjelpearbeid er et avgjørende virkemiddel mot fattigdom og undertrykkelse. Norge har råd, rom og plikt til å ta imot mennesker på flukt.

MORIA: Stadig flere innser uretten som skjer i flyktningleirer i Hellas. Å hjelpe de mest sårbare barna på europeisk jord, som lever i et helvete, burde være en selvfølge for alle. Etter at Moria leieren brant ned ble en ny leir satt opp. Den nye leiren, Kara Tepe, er enda verre og kun er en midlertidig løsning som ikke holder en akseptabel humanitær standard. Norge har etter at leieren brant sagt ja til å bosette 50 flyktninger. Denne kampen er ikke over. Vi skal fortsette å snakke høyt så lenge barna i flyktningleirene på de greske øyene lider. Vi må love å ikke se en annen vei og vi må love og ikke tie. 50 er ikke nok!

Vi skal ta imot og hjelpe kvinner som kommer til Norge, kvinner som utsettes for vold og overgrep, kvinner som er på flukt og kvinner som vil være sammen med barna sine. I en tid der grensene skjerpes og såkalte innvandringspolitiske hensyn står i fokus, i en tid der de mest sårbare blant oss plasseres i skuddlinjen, da må vi heve stemmen! Vi kan ikke finne oss i at en streng og urettferdig innvandringspolitikk gang på gang skal få sabotere kampen.

POLEN: En dom i den polske grunnlovsdomstolen slår fast at all abort i praksis er forbudt i Polen. Forbudet setter polske kvinners liv og helse i fare, og er et enormt tilbakeskritt for kvinners rett til å bestemme over egen kropp og eget liv. Det er nesten umulig å forstå at abortkampen er en kamp som fortsatt må tas i 2021, i Europa. Og det er lett å forstå at demonstrantene i Polen har fått nok. Vi må stå i solidaritet med kvinner i Polen og andre land for deres rett til å bestemme over egen kropp.

PALESTINA: Vi må støtte palestinernes kamp for frihet. Helt siden 1948 har palestinerne opplevd etnisk rensning og forfølgelse, og over fem millioner palestinere er flyktninger. Igjen sitter barn og kvinner, uten ressurser og med lite håp for fremtiden. Våre tanker går til de palestinske kvinnene. Vi må stå sammen for et fritt Palestina, og mot Israels ulovlige okkupasjon og undertrykkelse av det palestinske folket.

KURDISTAN: og vi må støtte kurdernes kamp for frigjøring og stå med det kurdiske folket i arbeidet for fred, frihet og demokrati. I de kurdiske områdene har kampen for kvinnefrigjøring stått enormt sterkt. Kurdernes frihet trues på mange fronter: fra IS og Syria og fra Erdogan. Vi må kreve at norske myndigheter fordømmer ethvert angrep på kurderne.

På denne dagen skal vi ta innover oss at kvinnekampen er internasjonal og at solidariteten må være grenseløs. Din kamp er min kamp, og selv om samfunnene vi lever i er veldig forskjellig, har vi samme mål- full kvinnefrigjøring og likestilling! Ingen er fri før alle er fri!

Kampen fortsetter, Gratulerer med dagen!