Program


Arbeidsprogram Rødt Grünerløkka

Rødts hovedsak er kampen mot forskjells-Norge. Rødt vil bekjempe økonomiske og sosiale forskjeller. Rødt skal være en pålitelig samarbeidspartner og et talerør for fagforeninger, kvinneorganisasjoner, miljøorganisasjoner, breddeidretten, beboerorganisasjoner, minoritetsorganisasjoner, antirasister og andre folkelige organisasjoner. Vi vil også stille opp for grupper og enkeltpersoner som blir tråkket på av byråkrater og politikere.

Rødt ønsker å avvikle byrådsmodellen. Vi er mot måten bydelene er organisert på i dag, og er kritiske til sentralisering av tjenester. Rødt går inn for at bydelsdirektøren skal ansettes av og være underlagt bydelsutvalget, og ikke byrådet som i dag.

Bydelene i Oslo har i dag et svært begrensa myndighetsområde. På mange vis virker bydelsutvalget som en buffer for nedskjæringer som gjøres på bynivå. Det er bystyret som vedtar budsjett og hovedlinjer for bydelene, mens bydelspolitikerne sitter igjen med ansvar for å iverksette kuttene.

Både den norske staten og Oslo kommune går med store overskudd. Oslo, med et overskudd på 3,4 milliarder i 2022, trenger ikke å kutte i velferden; det er et politisk valg. Kuttene gjøres for at kapitalen skal få innpass på områder som før har vært offentlige. Vi krever ikke bare at det ikke skal kuttes, men at budsjettene skal øke. Dette er nødvendig for å styrke velferdsordningene og vedlikeholdet av bydelen.

Rødt viser ansvar overfor innbyggerne og velgerne. Derfor vil vi ikke automatisk akseptere den økonomiske rammen vedtatt av Bystyret. Rødt stemmer derfor mot budsjetter som innebærer omfattende kutt i tjenestetilbudet. Rødt mener Bystyret må bevilge bydelen en større økonomisk ramme som tilfredsstiller befolkningas behov for tjenester.

Rødt legger vekt på å være en kritisk stemme i bydelspolitikken – vi vil spre informasjon om hva som faktisk foregår, og jobber for at langt færre saker undras offentlighetens lys. Vi jobber aktivt i samarbeid med lokale interesseorganisasjoner, og oppfordrer til at innbyggerne organiserer seg, for å få gjennom en bedre politikk.

I dette programmet finner du i kortform vårt syn på saker som angår beboerne i bydelen, uavhengig av om det er bydelen eller andre organ som har avgjørende myndighet. Er det bydelen som avgjør, vil Rødt argumentere for å stemme i samsvar med dette programmet. Er det andre organ som bestemmer, vil Rødt arbeide for at bydelen skal stå sammen med innbyggerne for å fremme disse synspunktene.

Arbeidsliv

I den private tjenestesektoren i Grünerløkka bydel er det lite fagorganisering, ofte dårlige arbeidsforhold og svært lav lønn. I byggenæringen utnytter kapitalen bemanningsbyråer og EØS-avtalen til å fremme sosial dumping og press på lønns- og arbeidsvilkår. Rødt arbeider for å styrke fagbevegelsens stilling i bydelen og for at bydelen og kommunen skal ta kampen mot sosial dumping mer alvorlig.

  • Sekstimersdag bør innføres med full lønnskompensasjon. Som et første steg bør bydelen søke om forsøksordning med sekstimersdag.
  • Bydelen skal være en god arbeidsgiver. Arbeidsgiver skal bestrebe at det er hele og fulle stillinger.
  • Bydelen skal til enhver tid ha et antall lærlingeplasser som tilsvarer minst to promille av det totale folketallet i bydelen.
  • Private virksomheter med 15 eller flere ansatte skal forplikte seg til å ta inn lærlinger.
  • Rødt krever at serveringssteder som søker eller innehar skjenkebevilling følger tariffavtalen for bransjen og at de er positiv til fagorganisering på bedriften. Bedrifter som motsetter seg dette kan miste bevillingen. Bydelen bruker den kommunale skjenkekontrollen som kontrollinstans.
  • Dagens industri må beholdes. Det må ikke tillates omregulering av industritomter til annen virksomhet bare fordi denne er mer lukrativ for eierne.
  • Kommunale og statlige etater må arbeide aktivt for et mangfold av tiltak for sysselsetting og arbeidstrening i bydelen; personer med funksjonsnedsettelse, flyktninger og rusavhengige bør ha et tilbud.
  • Rødt mener at bydelen skal følge bestemmelsene om midlertidige ansettelser i den tidligere Arbeidsmiljøloven.
  • Rødt vil fortsette arbeidet for at butikker i bydelen er stengt på søndager, i henhold til norsk lov, i samarbeid med fagbevegelsen.
  • Rødt krever likelønn for menn og kvinner, og jobber for tiltak som bidrar til å fremme dette.
  • Vi arbeider for økt grad av fagorganisering blant bydelens befolkning. Rødt vil jobbe både i og med fagbevegelsen for å styrke dens kampkraft.
  • Fra april 2023 er det innført forbud mot innleie i byggebransjen i Oslo. Rødt vil jobbe for at flere bransjer følger etter.

Bolig

Vi trenger en ny boligpolitikk for å motvirke prisvekst og gentrifisering. Arbeidsfolk har ikke lenger råd til å eie, og tvinges til å flytte eller betale utleiers lån gjennom evig leie. Ulovlige og dårlige utleieforhold florerer, med leietakere som har lite rettsvern. Vi må ta tilbake styringa over boligmarkedet, fremme sosial boligbygging under markedspris og leie-til-eie modeller.

  • Det må settes et husleietak med en makspris per kvadratmeter.
  • Leietageres rettigheter må styrkes slik at man kan bo lenge der man trives med langvarige og trygge utleiekontrakter.
  • Kommunen må opprette et kontrollorgan som kan kontrollere at utleieleiligheter har en viss standard og hjelpe leietakere med vanskelige utleiere.
  • Rødt er for flere kommunale utleieboliger med god standard til en rimelig pris; “gjengs leie” må opphøre i alle kommunale boliger.
  • Rødt vil arbeide for å sikre at beboernes forkjøpsrett ivaretas ved salg av gårder i bydelen.
  • Rødt vil at det i private boligprosjekter skal være en viss mengde rimelige utleieboliger.
  • Det må bygges nok leiligheter som er store og rimelige nok for familier.
  • Rødt støtter alternative boformer, som kollektiver og flere prosjekter med eldre og unge beboere.
  • Bomiljø må prioriteres over profitt. Kommunen må ikke gi dispensasjoner fra standard takhøyde på 2,4 m eller til å bygge høyere enn den tradisjonelle høyden i kvartalet.
  • Hausmannskvartalet må vernes som kulturkvartal.

Eldre

Eldreomsorgen skal gi eldre trygghet, behandling, rehabilitering, trening og pleie etter den enkeltes behov. De skal også sikre menneskelig kontakt og muligheten for sosiale nettverk og kulturtilbud. Antall eldre i bydelen øker jevnt i alle aldersgrupper fra 67 til 89 år. I en bydel hvor godt over halvparten består av innbyggere mellom 20 og 39 år, sier vi ja til større innflytting av eldre. Det må bygges flere gode og tilrettelagte boliger for eldre. Med heis!

  • Rødt går mot nedlegging eller reduksjon i tilbudet til Grünerløkka flerbrukshus. Seniorsenteret i Thorvald Meyers gate 38 må bestå. Nytt seniorsenter opprettes i Sinsen/Løren.
  • Terapibassenget som ble stengt i 2021 i Helgesens Gate 62 må erstattes med nytt basseng, gjerne i tilknytning til nytt svømmeanlegg i bydelen
  • Rødt går inn for økt bemanning på eldresentrene.
  • Rødt vil få bukt med køen for å komme inn på sykehjem ved å øke antall plasser. Vi har helt konsekvent stemt mot alle forslag om å redusere antallet i alle disse årene. I 2022 bøyde bydelsflertallet seg omsider for krav fra Rødt og pårørende i bydelen om å øke antall plasser. Tallet er likevel langt lavere enn for 8 år siden.
  • Eldre som ikke kan flytte seg på egenhånd på grunn av fysisk sykdom gis rett til sykehjemsplass.
  • Rødt vil doble antall plasser på Dagsenteret (Sofienberg) fra dagens 13 til 25. Det er bydelens beste tilbud til eldre, men lite har vært gjort for å gjøre det kjent.
  • Rødt vil at bydelen skal jobbe aktivt for at eldre møtes med respekt og verdighet.
  • Rødt vil at det skal etableres flere eldreboliger med tilsyn og muligheter for felles aktiviteter og felles måltider. Sykehjemsetaten må frigi Grünerløkka sykehjem til bydelen.
  • Rødt er opptatt av at bydel Grünerløkka og Oslo kommune sikrer at Lilleborg helsehus fungerer ordentlig som korttids- og rehabiliteringstilbud for pasienter.
  • Rødt ber bydelen kreve at Rosa busser-tilbudet for eldre etableres snarest mulig også i vår bydel, seinest i 2024. Det fins nå i åtte bydeler, blant annet Sagene.
  • Rødt vil jobbe for at beboere i «Omsorg+»-boliger får rett på bostøtte.

Helse- og sosialtjenester

Gjentatte budsjettkutt og overføring av oppgaver til bydelene uten medfølgende finansiering har ført til at helse- og sosialtjenestene ikke gir alle den hjelpa de trenger. Et sterkt Rødt i bystyret har til hvert eneste budsjett sørga for styrka økonomi for bydelen og med det sikre mange av de ikke- lovpålagte tjeneste som for eksempel seniorsenter og fritidstilbud for ungdom. Om Høyre vinner fram til dette valget er det stor fare for at det igjen åpnes for konkurranseutsetting og såkalt fritt brukervalg i velferden vår. Dette har tidligere ført til dårligere forhold for de ansatte og svakka tilbud for flertallet av brukerne. Privatiseringen øker klasseskillene og Rødt ønsker å være en sikkerhet for å hindre dette.

  • Rødt er for at praktisk bistand i hjemmet (hjemmehjelp) må styrkes, organiseres på en slik måte at brukerne kan få være med på å bestemme når og hvordan de skal få hjelp innafor rammene av et offentlig tilbud.
  • Rødt går mot delprivatisering av hjemmetjenestene. For eksempel bør innkjøp av matvarer være en del av det den kommunale hjemmetjenesten tilbyr til alle som trenger det.
  • Rødt vil jobbe for at brukerstyrt personlig assistanse (BPA) som hovedregel skal være i offentlig regi, men hvis det unntaksvis brukes private aktører skal de følge tariffavtale.
  • Rødt mener bemanninga på helsestasjonene må styrkes, særlig på grunn av det økende barnetallet i bydelen, spesielt på Løren
  • Rødt Grünerløkka jobber for at flere lavterskeltilbud for psykisk helsehjelp skal etableres i bydelen.
  • Rødt vil styrke det psykiske helsearbeidet i bydelen. Det gjelder blant annet tilrettelagte boliger, tilbud om behandling og hjemmehjelp og aktiviteter på dagtid. Akuttilbudet må også styrkes – for alle innbyggere i bydelen.
  • Rødt mener at tildeling av økonomisk sosialhjelp må ta utgangspunkt i levekostnadsberegninger fra Statens institutt for forbruksforskning (Sifo). De ferskeste SIFO satsene ville f.eks. gitt en økning på over 130 000 kr for en tobarnsfamilie med barn i AKS og barnehage med Oslos sosialhjelpssatser for 2023.
  • Bydelen må sørge for mer enn ett terapibad (Sofienberghjemmet) tilrettelagt for eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Rødt krever gratis bad for disse.

Kultur

Bydelen har mange bygninger og småmiljøer som er av historisk interesse. Vedlikehold og rehabilitering er ofte mer samfunnsmessig lønnsomt enn riving og bygging av nye prosjekter. Det øker også trivselen. Bydelen har et mangfold av kunstneriske og kulturelle aktiviteter. Det er viktig at disse støttes i langt større grad enn i dag.

  • Den offentlige støtta til konsertsteder med en kulturell profil må økes, slik at disse ikke er fullstendig prisgitt ølsalg for å få det til å gå rundt. Offentlig støtte bør økes også for scener som viser klassisk musikk, opera, jazz, folkemusikk fra Norge og andre land, og moderne dans, teater eller performancekunst.
  • Rødt krever ekspropriering av Halléngården omgående. Den bør brukes til lavterskel kulturformål for folk i alle aldre.
  • Vi ønsker at vernede og verneverdig bygg i bydelen, som Villa Sorgenfri når den blir gjennoppbygget, blir gjort tilgjengelig for aktiv og variert bruk som tjener bydelens befolkning.
  • Det totalfredede sosialhistoriske institusjonsanlegget Prindsen i Storgata 36 må anerkjennes som et helt særegent kulturminne i byen.
  • Rødt krever at Oslo kommune bygger opp vedlikeholdsfond øremerket Prindsen ved avsetninger på kommunebudsjettet. Bygningene reserveres for sosiale og kulturelle formål og småskalabedrifter. Ingen gruppe skal ha en dominerende plass. Uteområdene oppgraderes til et bilfritt og nattestengt rekreasjonsområde for alle aldersgrupper med fri adgang.
  • Rødt Oslo krever et offentlig bad i hver bydel. Tøyenbadet er hele byens bad. Et nytt bad må derfor bygges i bydelen, gjerne i forbindelse med nytt skolebygg. Rødt mener at alle offentlige bad må være gratis for brukerne.
  • Bydelen må tilby billige og anvendelige forsamlingslokaler til foreninger og lag.
  • Rødt vil at den sosialt viktige innsatsen til det lokale biblioteket styrkes.
  • Bydel Grünerløkka er Oslos største, men har kun ett bibliotek. Det må etableres bibliotek også utenfor Ring 2.
  • Kulturetatens institusjoner på Schous kulturbryggeri (Popsenteret, Kulturskolen og Øvingshotellet) bør få økt sine budsjetter.
  • Rødt ønsker gratis inngang på alle offentlige museer.
  • Det må være en frivilligsentral i bydelen som kan være en ressurs for gratis og frivillig baserte kulturaktiviteter og lokale og folkelige arrangementer.

Mangfold

Rødt mener at bydelen skal være et sted der et mangfold av innbyggere trives, og har mulighet til å bo. Rødt kjemper mot alle former for rasisme og diskriminering. Alle skal ha krav på de samme rettigheter, friheter og plikter uavhengig av hudfarge, kjønn, nasjonalitet, etnisk og kulturell bakgrunn, språk, seksuell orientering, livssyn og funksjonsevne. Solidaritet innebærer gjensidighet og erkjennelse av felles interesser, og kamp mot imperialisme og utbytting. Solidaritet bygger på fellesskapet i kampen, og er noe annet enn veldedighet.

  • Rødt Grünerløkka vil ha en rasismefri og diskrimineringsfri bydel. Det er særlig viktig i en bydel hvor antallet skjenke- og kultursteder er høyt.
  • Grünerløkka skal være en LHBT+-vennlig bydel med åpenhet og toleranse for alle legninger og kjønnsidentiteter.
  • Rødt går inn for å bedre forholdene for omreisende og bostedsløse i bydelen.
  • Bedre morsmålsopplæringa i skolen; tilbudet ved Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen bør styrkes.
  • Ivaretakelse av den samiske barnehagen i Tøyenparken.
  • Rødt mener det bør være et skikkelig tilbud om nynorskklasser i bydelen. Det bør også være tilbud om undervisning på og i samisk.
  • Rødt vil jobbe for at det blir etablert flere frivilligsentraler i bydelen. Tilbudet i Helgesens Gate 62 må styrkes.

Universell utforming og tilgjengelighet for alle

Universell utforming står sentralt for Rødt Grünerløkka. Vi ønsker å sikre at alle, uavhengig av funksjonsevne, kan delta fullt ut i samfunnet. Dette innebærer en forpliktelse til å gjøre alt fra nye bygninger, eksisterende strukturer, og kollektivtransport mer tilgjengelig og inkluderende. Vi tar sikte på å styrke støtteordninger, forbedre tilgjengeligheten for blinde og svaksynte, og opprette et system for kontroll og forbedring av tilgjengelighet.

  • Rødt mener at universell utforming bør være standarden ved nybygg, rehabilitering av bygg og oppgradering av kollektivtransporten. Vi vil at det skal gis støtte til universell utforming, bl.a. tilskudd til å installere heis i bygårder.
  • Tilrettelegging for blinde og svaksynte i bydelen må forbedres. Rødt krever tiltak, som for eksempel lyd i alle lyskryss, høyttalere på kollektivstopp og færre hindre i gangveiene.
  • Rødt vil arbeide for at alle bydelens bygg, tjenester og andre tilbud i størst mulig grad skal være universelt utformet og tilgjengelig for alle, uavhengig av funksjonsevne.
  • Rødt ønsker at bydelen skal utarbeide en systematisk oversikt over tilgjengelighetsgrad og manglende tilgjengelighet i eksisterende bygg, tjenester og tilbud, og arbeide aktivt for å utbedre mangler. Bydelen bør opprette et kontaktpunkt der dårlig tilgjengelighet, mangler og feil kan varsles, og etablere et system for utbedring og oppfølging.
  • Ved etablering av nye tilbud, endring av virksomhet i lokaler og lignende, forventer Rødt at bydelen krever at innehaver sikrer universell utforming. Kravet bør også innebære plikt for gårdeier til å tilrettelegge for universell utforming.

Miljø og byutvikling

Miljø, byutvikling og trafikk henger tett sammen i bydelspolitikken. Vi har derfor valgt å behandle alle disse tre temaene i dette kapittelet.

Miljø

Menneskeskapt global oppvarming er en eksistensiell trussel, og en av de mest akutte farene vi står overfor i verden i dag. Det kapitalistiske systemet, med dets behov for evig vekst, er uforenlig med god miljøpolitikk. Det haster å gjennomføre en massiv omstilling for å unngå katastrofale konsekvenser. Vi vil gjøre det vi kan på bydelsnivå for å nå klimamålene, sikre ren luftkvalitet og et godt lokalmiljø. Rødt ønsker en effektiv, sosial og rettferdig miljøpolitikk som er demokratisk forankra i lokalbefolkningen i bydelen.

  • Vedtaket om å ikke bygge innenfor 20 meter av Akerselva må følges. Akerselva og parken rundt må få bedre vern og nedbyggingen må stoppe!
  • Rødt Grünerløkka jobber for økt lokal karbonfangst. Etablering av grønne tak, grønne lunger og bruk av materialer som naturlig tar til seg karbon (jord, planter) er tiltak som effektivt kan redusere klimaavtrykket. Slike tiltak er avgjørende for å nå FNs klimamål og målene i Parisavtalen.
  • Det må innføres krav om at nybygg skal være grønne og energieffektive. Nybygg skal oppføres klimanøytralt.
  • Rødt er for omfattende energisparetiltak på gamle bygg, så lenge det ikke kommer i konflikt med bygningsfysikk, estetiske verdier eller kulturminneverdier.
  • Vi vil ha gode og miljøvennlige alternativer til gummigranulat på nye kunstgressbaner.
  • Rødt vil at alle kommunale kantiner skal ha tilbud om næringsrik vegetarmat hver dag.
  • Rødt støtter etablering av gjenbruksbutikker.
  • Det burde etableres matsentraler i bydelen, hvor kaféer og restauranter kan levere gammel mat istedenfor å kaste det.
  • Rødt ønsker å legge til rette for støtteordninger for bikuber på tak.
  • Rødt støtter tiltak for å bevare fiskestammene i Akerselva og tilpasning for gyting og vandring.
  • Det må etableres blomsterenger med insektvennlige planter spredt rundt i bydelen, slik at insektene i byen vår overlever. Johan Sverdrups plass og Hallénparken er et godt sted å begynne.
  • Miljøet må være sentralt i alle ledd av byutviklingen.

Byutvikling

Rødt jobber for en rettferdig og miljøvennlig byutvikling som ikke går på bekostning av beboerne. I dag styrer kapitalkreftene hvilke tilbud som finnes i bydelen, og lokale institusjoner nedlegges. Rødt ønsker at beboerne skal bestemme utviklingen av bydelen, ikke utbyggerne. En grønn og rettferdig byutvikling behøves for å sikre lokaldemokratiet og god folkehelse.

  • Parker som brukes av flere enn bare bydelens innbyggere og som ligger i gåavstand fra sentrum må likestilles økonomisk med parkene i sentrum. Kommunen må sette av like mye penger til å forvalte disse parkene, som sentrumsparkene. Vedlikeholdet av Oslos parker og grøntområder skal gjøres av kommunalt ansatte.
  • Rødt går imot privatisering av parkarealer. Utleie til kommersielle aktører må reduseres, og ikke tillates i strid med befolkningas ønsker eller dersom det vil skade parken. Rydding av parkene må styrkes, særlig etter arrangementer og godværsdager.
  • Utleie av parkarealer skal utgå fra bydelen og skje på beboernes premisser.
  • Rødt ønsker å utvikle parkanlegget på Bülow Hansens plass ved Carl Berner og mellom toglinjene ved Båhusveien.
  • Det skal opprettes nye grønne lunger og gågater i bydelen. Den grønne sonen langs Akerselva må videreutvikles og ikke gjenbygges, slik at Grünerløkka- og Oslo-beboere får glede av disse områdene også i fremtiden.
  • Det må settes opp flere offentlige toaletter, spesielt langs Akerselva og nær Grünerløkkas parker.
  • Rødt mener kommunen bør sørge for utlån av kajakker og båter, og flere bademuligheter i Akerselva.
  • Rødt mener det er behov for flere parseller og kolonihager i Oslo. Det bør opprettes parsellhager etter modell fra Losæter og Ola Narr mellom toglinjene ved Båhusveien.
  • Kommunale parker bør ha et lite antall kolonikasser til offentlig bruk.
  • Rødt ønsker å tillate graffiti flere steder i bydelen, inspirert av blant annet Tøyen og helveggene der.
  • Rødt er positive til at det offentlige kan leie ut lokaler for arbeiderstyrte bedrifter og lokalt eide samvirkeforetak.

Trafikk

Biltrafikken i bydelen fører med seg forurensing, støy og problemer med framkommeligheten for gående og andre transportmidler. Mange kjører via bydelen når de skal gjennom Oslo med bilen, mens de fleste reisene lokalt i bydelen er bilfrie. Dersom bilgater legges ned, forbedres luftkvaliteten for våre innbyggere, og noen av de bilfrie områdene kan brukes til å etablere nye grønne områder.

  • Ved transportutbygging skal kollektivtrafikk, gågater og sykkelveier prioriteres.
  • Rødt er for å redusere biltrafikken i bydelen kraftig, ikke minst på Løren, Sinsen og Hasle, så vel som sentrale områder. Vi vil gjøre Markveien bilfri fra Grüners gate til Søndre gate. Grüners gate kan være aktuell som bilfri gate. Flere tverrgater – som Søndre gate – bør også vurderes som gågate.
  • Rødt er for hyppigere trikkeavganger i Trondheimsveien samt for busslinje 23.
  • Rødt krever uavbrutt kollektivfelt på hele strekningen fra Ullevål Stadion til Økern.
  • Kapasiteten på t-bane, trikk og buss må styrkes, og gode overgangsmuligheter må sikres.
  • Rødt ønsker at 30-bussen skal stoppe på eksisterende holdeplass ved Sofienbergparken mellom Heimdalsgata og Birkelunden.
  • Rødt vil ha ei bussrute som knytter sammen det sentrale Grünerløkka med de andre områdene i bydelen.
  • Rødt krever venteskur på alle buss- og trikkestopp.
  • Rødt vil sikre trygge sykkelfelt og sykkelveier, også der det går på bekostning av parkeringsplasser.
  • Rødt går inn for å gjøre kollektivtrafikken i byen gratis for passasjerene.
  • Rødt går inn for at tilrettelagt transport skal ha samme priser som annen kollektivtransport.
  • Rødt vil sikre at beboerparkeringen i bydelen består.
  • Rødt vil jobbe for å øke trafikksikkerheten rundt skoler og barnehager i bydelen. Det må opprettes hjertesoner, der biltrafikken og gateparkering begrenses og barna har prioritet.
  • Uoversiktlige gate- og veikryss må gjøres tryggere ved å snevre inn veibanen.
  • Trondheimsveien mellom Mailundveien og Sinsenterrassen bør bygges om fra vei til gate, og et gangfelt må etableres sør for Sinsenterrassen trikkestopp, slik at dette igjen blir tilgjengelig for beboerne i området.

Oppvekst

Barn i aldersgruppa 0-12 er mye høyere i Hasle-Løren-området enn i Oslo som helhet, med tilhørende behov for nye barnehager. I resten av bydelen går barnetallet ned, og behovet er dekket. Høyt kvalifisert bemanning og en skikkelig vikarordning er helt nødvendig for at barn skal få et godt tilbud. Mangelen på fritidstilbud øker i takt med tilveksten av barn og unge i Hasle og Løren. Grünerløkka har ikke et eneste bydels-svømmeanlegg. Tøyenbadet er for alle byens innbyggere, og halvåpne Sagene bad ligger i Sagene bydel.

  • Rødt er for gratis barnehage for alle unger. Som en start går vi inn for gratis kjernetid fra 3 år.
  • Barnehagene skal ha fortløpende opptak.
  • Grunnbemanninga i barnehagene må økes.
  • Vikar må settes inn fra første sykedag i barnehage, skole og aktivitetsskole. Den kommunale vikarpoolen må utvides og forbedres.
  • Det må innreguleres tilstrekkelig med barnehager i alle nye boligfelt.
  • Bydelene skal ha ansvar for opptak og bestilling av nye barnehager.
  • Rødt er for gratis aktivitetsskole (AKS) med høy kvalitet på tilbudet.
  • Rødt vil ha en bemanningsnorm med 1 voksen pr. 10 barn i aktivitetsskolen.
  • Rødt vil ha 1 faglært ansatt pr. 20 barn i aktivitetsskolen.
  • Rødt støtter kravet om styrket pedagogisk støttetjeneste og psykologtilbud i skolene. Behovet for psykisk helsevern har økt kraftig etter pandemien.
  • Rødt vil styrke det offentlige barnevernet, øke grunnbemanninga og avvikle det private tilbudet av barnevernstjenester.
  • Barnevernet må få ytterligere styrket sin kompetanse i behandling av minoritetsbarn.
  • Det må skaffes flere fosterhjem i bydelen, og spesielt flere hvor fosterforeldrene har minoritetsbakgrunn.
  • Bydelen har sterk underdekning av fritidsklubber for unge, særlig ungdom over 14 år. Deler av bydelen er preget av fattige barnefamilier og trangboddhet, særlig på Sinsen. Dette øker behovet for gratis kommunale tilbud ytterligere.
  • Rødt vil ha nye fritidsklubber på Grünerløkka/Dælenenga og Løren. Hasle ungdomshus må bygges ut!
  • Rødt vil at Sinsen kulturhus skal øke tilbudet på hverdager betydelig, særlig for ungdom.
  • Rødt vil at Slurpen kulturhus må gi et bredere tilbud utover Dragen fritidsklubb.
  • Kommunen må fullføre omgjøringen av østre del av Sofienbergparken til skolegård for Sofienberg skole (skoletida) og nærmiljøpark til alle andre tider
  • Sagene bad må åpnes for vanlig publikums-drift, enten etter forhandlinger med eierne eller gjennom at kommunen kjøper dem ut. I tilknytning til nye Løren
  • Rødt vil bygge svømmehall i bydelen slik Bydelsutvalget har foreslått tidligere. Tøyenbadet er et byomfattende tilbud, ikke bydelens eget bad.
  • Ensjø skole og ungdomskole må få svømmeanlegg i planlagt flerbrukshall.
  • Flerbrukshallene i bydelen må gi tilbud til både organisert og uorganisert idrett. Et økende antall familier har ikke økonomi til å betale for medlemskap for barna i klubbene. Bydelen må se sitt ansvar og legge til rette for at dette kan skje.
  • Ubrukte friområder nærliggende den nye flerbrukshallen på Dælenenga må tilrettelegges for lek.
  • Rødt vil at noen parker og løkker må islegges i vintermånedene for is-idretter
  • Det må settes opp toaletter ved basketbanen på Nedre Foss
  • Rødt vil prioritere attraktive ikke-kommersielle og rusfrie arrangementer for ungdom på bekostning av de svært mange og store kommersielle arrangementene i bydelens parker og gater.

Privatisering og konkurranseutsetting

Rødt er imot privatisering og konkurranseutsetting av alle kommunale tjenester.

  • Rødt vil ta tilbake tjenester som har blitt privatisert i helse- og omsorgssektoren, oppvekst, renhold, osv. Privatisering fører til uforsvarlig bemanning, lavere lønn og dårligere pensjonsordninger, og dyrere og dårligere kvalitet på tjenestene.
  • Rødt vil arbeide for at vikarene skal være ansatt direkte av bydelen.
  • Den dyre og ineffektive bestiller-/utfører-modellen for kommunale tjenester skal avvikles. Modellen er en måte å klargjøre for privatisering på.

Trygghet, Rus- og skjenkepolitikk

  • Rødt Grünerløkka ønsker et uteliv prega av anstendige arbeidsforhold og kulturelt mangfold. Det skal ikke være straffereaksjon mot bruk og besittelse av mindre mengder ulovlige rusmidler. Rødt vil at Grünerløkka skal være en bydel fri for overgrep, trakassering og rasisme. Folks levekår må bedres, og det må ikke kuttes i offentlige tjenester. Rødt vil jobbe for arbeid til alle.
  • Rødt vil ha målretta tiltak for å avsløre og bekjempe menneskehandel, prostitusjon og moderne slaveri.
  • Rødt ønsker en kunnskapsbasert og human ruspolitikk, der målet er å gi behandling til rusavhengige og forebygge rusavhengighet. Rødt vil bekjempe rusavhengighet, ikke rusavhengige. En essensiell del av dette er å opphøre straffereaksjon mot bruk og besittelse av mindre mengder ulovlige rusmidler.
  • Rødt sier nei til natteskjenking i boligstrøk, og vil avvikle «skjenkeblekkspruten». Vi vil redusere antallet skjenkesteder og begrense skjenketida til midnatt de fleste steder. Naboer må varsles før søknader om skjenkeløyver behandles. Vi vil ha økt kontroll av skjenkestedene.
  • Rødt arbeider for å styrke det forebyggende arbeidet i bydelen.
  • Vi ønsker en kraftig utbygging av ettervernstilbudet til rusavhengige.
  • Rødt vil at det settes i verk tiltak tidlig overfor barn og unge som lever i risikopregede oppvekstmiljøer eller i familier med rusproblemer.
  • Rødt vil styrke og utvikle rusfrie kulturtilbud og møteplasser.
  • Rødt vil sette krav om at alle virksomheter som får innvilget skjenkebevilling skal dokumentere at de betaler sine ansatte minstelønn.

Grünerløkka bydel i verden

Over hele verden kjemper mennesker for frihet, rettferdighet og demokrati. Står vi sammen, er vi sterkere. I arbeidet mot undertrykking, krig og rasisme har Rødt allierte over hele kloden.

  • Rødt vil bidra til å fortsette kampen mot norsk EU-medlemskap og norsk tilslutning til EØS-avtalen.
  • Rødt ønsker å tilslutte Grünerløkka bydel til FNs atomvåpenforbud.
  • For Rødt er det viktig å engasjere seg i og jobbe med internasjonal solidaritet og undertrykte folk verden over, også lokalt i bydelene. Bydelen må støtte BDS-bevegelsen (boikott, deinvesteringer, sanksjoner) og ikke kjøpe varer eller tjenester fra Israel eller varer og tjenester produsert på okkupert jord.