Program


Illustrasjon: Ingunn Dybendal.

Last ned PDF:

Arbeidsprogram for Rødt Grünerløkka

Rødt Grünerløkkas arbeidsprogram for perioden 2019 - 2023

Grünerløkka for folk flest

20-punktsprogram 2019 - 2023.

Arbeidsprogram for Rødt Grünerløkka bydelslag 2019 - 2023

Rødts hovedsak er kampen mot forskjells-Norge. Rødt vil bekjempe økonomiske og sosiale forskjeller. Rødt skal være en pålitelig samarbeidspartner og et talerør for fagforeninger, kvinneorganisasjoner, miljøorganisasjoner, breddeidretten, beboerorganisasjoner, minoritetsorganisasjoner, antirasister og andre folkelige organisasjoner. Vi vil også stille opp for grupper og enkeltpersoner som blir tråkket på av byråkrater og politikere.

Rødt ønsker å avvikle byrådsmodellen, og vi er også imot måten bydelene er organisert på i dag. Vi er kritiske til sentralisering av tjenester og mot det kostbare og unødvendige byråkratiet, som for eksempel internfakturering. Rødt går inn for at bydelsdirektøren skal ansettes av og være underlagt bydelsutvalget, og ikke byrådet som i dag

Bydelene i Oslo har i dag et svært begrensa myndighetsområde. På mange vis virker bydelsutvalget som en buffer for nedskjæringer som gjøres på bynivå. Det er bystyret som vedtar budsjett og hovedlinjer for bydelene, mens bydelspolitikerne sitter igjen med ansvar for å iverksette kuttene.

Både den norske staten og Oslo kommune går med store overskudd. Oslo trenger ikke å kutte i velferden, slik det nåværende bystyreflertallet gjør. Det er et politisk valg. Kuttene gjøres for at kapitalen skal få innpass på områder som før har vært offentlige. Denne kuttpolitikken overfor bydelene, som ble innledet i 2004, har fortsatt i denne perioden, om enn i mindre omfang enn under tidligere byråd. Bare ett eneste budsjett, budsjettet for 2018, ble vedtatt uten kutt. Vi krever ikke bare at det ikke skal kuttes, men at budsjettene skal øke. Dette er nødvendig for å styrke velferdsordningene og vedlikeholdet av bydelen.

Rødt viser ansvar overfor innbyggerne og velgerne. Derfor vil vi ikke automatisk akseptere den økonomiske rammen vedtatt av Bystyret. Rødt stemmer derfor mot budsjetter som innebærer omfattende kutt i tjenestetilbudet, som ved behandlinga av budsjettet tre av fire ganger i perioden 2015-2019. Rødt mener Bystyret må bevilge bydelen en større økonomisk ramme som tilfredsstiller befolkningas behov for tjenester.

Rødt legger vekt på å være en kritisk stemme i bydelspolitikken – vi vil spre informasjon om hva som faktisk foregår, også når viktige saker er unndratt offentlighetens lys, og oppfordre til at innbyggerne organiserer seg for å få gjennom en bedre politikk.

I dette programmet finner du i kortform vårt syn på saker som angår beboerne i bydelen, uavhengig av om det er bydelen eller andre organ som har avgjørende myndighet. Er det bydelen som avgjør, vil Rødt argumentere for å stemme i samsvar med dette programmet. Er det andre organ som bestemmer, vil Rødt arbeide for at bydelen skal stå sammen med innbyggerne for å fremme disse synspunktene.

Kapitlene er ordnet alfabetisk.

Arbeidsliv

I den private tjenestesektoren i Grünerløkka bydel er det lite fagorganisering, ofte dårlige arbeidsforhold og svært lav lønn. I byggenæringen utnytter kapitalen bemanningsbyråer og EØS-avtalen til å fremme sosial dumping og press på lønns- og arbeidsvilkår. Rødt arbeider for å styrke fagbevegelsens stilling i bydelen og for at bydelen og kommunen skal ta kampen mot sosial dumping mer alvorlig.

  • Sekstimersdag bør innføres med full lønnskompensasjon. Som et første steg bør bydelen søke om forsøksordning med sekstimersdag i omsorgssektoren.
  • Bydelen skal være en god arbeidsgiver. Arbeidet må legges opp slik at alle ansatte som ønsker det, kan ha heltidsstilling.
  • Bydelen skal til enhver tid ha et antall lærlingeplasser som tilsvarer minst to promille av det totale folketallet i bydelen.
  • Private virksomheter med 15 eller flere ansatte skal forplikte seg til å ta inn lærlinger.
  • Rødt krever at serveringssteder som søker eller innehar skjenkebevilling følger tariffavtalen for bransjen og at de er positiv til fagorganisering på bedriften. Bedrifter som motsetter seg dette kan miste bevillingen. Bydelen bruker den kommunale skjenkekontrollen som kontrollinstans.
  • Dagens industri må beholdes. Det må ikke tillates omregulering av industritomter til annen virksomhet bare fordi denne er mer lukrativ for eierne.
  • Kommunale og statlige etater må arbeide aktivt for et mangfold av tiltak for sysselsetting og arbeidstrening i bydelen.
  • Rødt mener at bydelen skal følge bestemmelsene om midlertidige ansettelser i den tidligere Arbeidsmiljøloven.
  • Rødt vil fortsette arbeidet for at butikker i bydelen er stengt på søndager, i henhold til norsk lov, i samarbeid med fagbevegelsen.
  • Rødt støtter tiltak som bidrar til å fremme likelønn.
  • Rødt vil bidra til å øke organisasjonsgraden.

Bolig

Bydel Grünerløkka har de senere årene blitt stadig mer attraktiv bydel å bo i. Ikke minst i områdene Løren, Hasle og Ensjø har boligbygging og tilflytting bidratt til stor befolkningsvekst. Dette har resultert i galopperende boligpriser. Samtidig har politikerne lagt forholdene til rette for eiendomsspekulanter og bolighaier. Rødt ønsker at bydelen skal være en variert bydel hvor folk fra alle sosiale lag skal ha muligheten til å skaffe seg bolig, ikke bare de med god nok økonomi. Vi vil jobbe for billige kjøps- og utleieboliger og hindre gentrifisering, som for eksempel der arbeiderklassen blir presset ut som følge av økende boligpriser.

  • Rødt er for flere kommunale utleieboliger med god standard til en rimelig pris.
  • Rødt vil arbeide for å sikre at beboernes forkjøpsrett ivaretas ved salg av gårder i bydelen.
  • Rødt vil også at det i private boligprosjekter skal være en viss mengde rimelige utleieboliger.
  • Det må bygges nok leiligheter som er store og rimelige nok for familier.
  • Rødt støtter alternative boformer, som kollektiver og flere prosjekter med eldre og unge beboere.
  • Bomiljø må prioriteres over profitt. Kommunen må ikke gi dispensasjoner fra standard takhøyde på 2,4 m eller til å bygge høyere enn den tradisjonelle høyden i kvartalet.
  • Rødt sier nei til rivning av Hausmanns gate 42. Hausmannskvartalet må vernes som kulturkvartal.

Eldre

Eldreomsorgen skal gi eldre trygghet, behandling, rehabilitering, trening og pleie etter den enkeltes behov. De skal også sikres menneskelig kontakt og muligheten for sosiale nettverk. Bydelen har i flere år kuttet i eldreomsorg med argumentet om at antall eldre over 80 år i bydelen synker. Samtidig øker antall eldre i gruppa 70-79 år. Det betyr at behovet for eldreomsorg vil øke i nær framtid. Vi vil at bydelen skal ha plass til alle generasjoner, og ser derfor gjerne at flere eldre flytter til bydelen.

  • Rødt går inn for å rekommunalisere Paulus Sykehjem
  • Rødt går inn for at eldresentrene blir gitt flere midler til aktiviteter og kulturelle opplevelser for beboerne.
  • Rødt går inn for at eldresentrene rustes opp til bedre standard.
  • Rødt går inn for økt bemanning på eldresentrene.
  • Eldresentrene er sannsynligvis den rimeligste formen for forebyggende helsearbeid blant eldre. Rødt er for å opprettholde dagens tre eldresentre.
  • Rødt vil lette kravene for å få plass på sjukehjem. Vi vil ha flere sjukehjemsplasser og vi har stemt mot alle forslag om å redusere antallet.
  • Rødt vil at det skal etableres flere eldreboliger med tilsyn og muligheter for felles aktiviteter og felles måltider.

Helse- og sosialtjenester

Gjentatte budsjettkutt og overføring av oppgaver til bydelene uten medfølgende finansiering har ført til at helse- og sosialtjenestene gir alle den hjelpa de trenger. Tjenestene har også blitt utsatt for konkurranseutsetting og såkalt fritt brukervalg. Dette har ført til dårligere forhold for de ansatte og et svekka tilbud for flertallet av brukerne. Privatisering øker klasseskillene.

  • Rødt er for at praktisk bistand i hjemmet (hjemmehjelp) må styrkes, organiseres på en slik måte at brukerne kan få være med på å bestemme når og hvordan de skal få hjelp innafor rammene av et offentlig tilbud.
  • Rødt går mot delprivatisering av hjemmetjenestene. For eksempel bør innkjøp av matvarer være en del av det den kommunale hjemmetjenesten tilbyr til alle som trenger det.
  • Rødt vil jobbe for at brukerstyrt personlig assistanse (BPA) som hovedregel skal være i offentlig regi, men hvis det unntaksvis brukes private aktører skal de følge tariffavtale.
  • Rødt mener bemanninga på helsestasjonene må styrkes, særlig på grunn av det økende barnetallet i bydelen.
  • Rødt vil styrke de det psykiske helsearbeidet i bydelen. Det gjelder blant annet tilrettelagte boliger, tilbud om behandling og hjemmehjelp og aktiviteter på dagtid. Akuttilbudet må også styrkes – for alle aldersgrupper.
  • Rødt mener at tildeling av økonomisk sosialhjelp må ta utgangspunkt i levekostnadsberegninger fra Statens institutt for forbruksforskning (Sifo). Dette ville f.eks. gitt en økning på over 100 000 kr i 2019 for en tobarnsfamilie med barn i SFO og barnehage.
  • Bydelen må sørge for mer enn ett terapibad (Sofienberghjemmet) tilrettelagt for eldre og funksjonshemmede. Rødt krever subsidiert pris på bad for disse.

Kultur

Bydelen har mange bygninger og småmiljøer som har historisk interesse. Vedlikehold og rehabilitering er ofte mer samfunnsmessig lønnsomt enn riving og bygging av nye prosjekter. Det øker også trivselen. Bydelen har et mangfold av kunstneriske og kulturelle aktiviteter. Det er viktig at disse støttes i langt større grad enn i dag.

  • Den offentlige støtta til konsertsteder med en kulturell profil må økes, slik at disse ikke er fullstendig prisgitt ølsalg for å få det til å gå rundt. Offentlig støtte bør økes også for scener som viser klassisk musikk, opera, jazz, folkemusikk fra Norge og andre land ogmoderne dans/teater eller performancekunst.
  • Rødt krever ekspropriering av Halléngården og brukes til lavterskel kulturformål for folk i alle aldre.
  • Det totalfredede sosialhistoriske institusjonsanlegget Prindsen i Storgata 36 må anerkjennes som et helt særegent kulturminne i byen. Oslo kommune må innse at vedlikeholdsetterslepet ikke kan dekkes ved at Omsorgsbygg KF (OBY) selv må skaffe midlene gjennom en utleiepraksis som forringer kulturminnet sterkt.
  • Rødt krever at Oslo kommune bygger opp vedlikeholdsfond øremerket Prindsen ved avsetninger på kommunebudsjettet. Bygningene reserveres for sosiale og kulturelle formål og småskalabedrifter. Ingen gruppe skal ha en dominerende plass. Uteområdene oppgraderes til et bilfritt og nattestengt rekreasjonsområde for alle aldersgrupper med fri adgang.
  • Rødt Oslo krever et offentlig bad i hver bydel. Tøyenbadet er hele byens bad. Et nytt bad må derfor bygges i bydelen, gjerne i forbindelse med nytt skolebygg. Rødt mener at alle offentlige bad må være gratis for brukerne
  • Rødt er glad for at det er vedtatt å bygge flerbrukshall på Dælenenga. Vi forutsetter at planen om at den skal stå ferdig i 2022 overholdes.
  • Rødt er for billige og gode forsamlings- og øvingslokaler i bydelen.
  • Rødt vil gå inn for å styrke og oppdatere tilbudet ved Deichmanske på Schous plass. Rødt vil at den sosialt viktige innsatsen til det lokale biblioteket styrkes. Det er behov for utvida åpningstider, også i ferier, helger og høytider. Dagens noe tilfeldige tilbud om utekino må gjerne gjøres fast.
  • Kulturetatens institusjoner på Schous kulturbryggeri (Popsenteret, Kulturskolen og Øvingshotellet) bør få økt sine budsjetter.
  • Rødt ønsker gratis inngang på alle offentlige museer.

Mangfold

Rødt mener at bydelen skal være et sted der et mangfold av innbyggere trives og har mulighet til å bo. Rødt kjemper mot rasisme og diskriminering i alle former. Alle skal ha krav på de samme rettigheter, friheter og plikter uavhengig av hudfarge, kjønn, nasjonalitet, etnisk og kulturell bakgrunn, språk, seksuell orientering, livssyn og funksjonsevne. Solidaritet innebærer gjensidighet og erkjennelse av felles interesser, kamp mot imperialisme og utbytting. Solidaritet bygger på fellesskapet i kampen og er noe annet enn veldedighet.

  • Rødt Grünerløkka vil ha en rasismefri og diskrimineringsfri bydel.
  • Grünerløkka skal være en LHBT+-vennlig bydel med åpenhet og toleranse for alle legninger og kjønnsidentiteter.
  • Rødt går inn for å bedre forholdene for omreisende og bostedsløse i bydelen.
  • Rødt vil bidra til å dra i gang solidaritetsarbeid i bydelen.
  • Rødt er for god opplæring i både norsk og eget morsmål, og et utvida tolketilbud.
  • Rødt mener det bør være et skikkelig tilbud om nynorskklasser i bydelen. Det bør også være tilbud om undervisning på og i samisk.
  • Rødt vil jobbe for at det blir etablert en eller flere frivillighetssentraler i bydelen.
  • Rødt mener at universell utforming bør være standarden ved nybygg, rehabilitering av bygg og oppgradering av kollektivtransporten. Vi vil at det skal gis støtte til universell utforming, bl.a. tilskudd til å installere heis i eldre bygårder.
  • Tilrettelegging for blinde og svaksynte i bydelen må forbedres. Rødt krever tiltak, som for eksempel lyd i alle lyskryss, høyttalere på kollektivstopp og færre hindre i gangveiene.
  • Rødt vil arbeide for at alle bydelens bygg, tjenester og andre tilbud i størst mulig grad skal være universelt utformet og tilgjengelig for alle, uavhengig av funksjonevne.
  • Rødt ønsker at bydelen skal utarbeide en systematisk oversikt over tilgjengelighetsgrad og manglende tilgjengelighet i eksisterende bygg, tjenester og tilbud, og arbeide aktivt for å utbedre mangler. Bydelen bør opprette et kontaktpunkt der dårlig tilgjengelighet, mangler og feil kan varsles, og etablere et system for utbedring og oppfølging.
  • Ved etablering av nye tilbud, endring av virksomhet i lokaler og lignende, forventer Rødt at bydelen krever at innehaver sikrer universell utforming. Kravet bør også innebære plikt for gårdeier til å tilrettelegge for universell utforming. Man bør kunne søke om støtte til universell utforming, slik som installering av heis i eldre bygårder.
  • Rødt vil styrke muligheten for at flere i bydelen skal delta i selvhjelpsgrupper.

Miljø og byutvikling

Miljø, byutvikling og trafikk henger tett sammen i bydelspolitikken. Vi har derfor valgt å behandle alle disse tre temaene i dette kapittelet.

Miljø

Menneskeskapt global oppvarming er en eksistensiell trussel og en av de mest akutte farene vi står overfor i verden i dag. Det kapitalistiske systemet med dets behov for evig vekst er uforenlig med god miljøpolitikk. Det haster å gjennomføre en massiv omstilling for å unngå katastrofale konsekvenser. Vi vil gjøre det vi kan på bydelsnivå for å nå klimamålene, sikre ren luftkvalitet og et godt lokalmiljø. Rødt ønsker en effektiv, sosial og rettferdig miljøpolitikk som er demokratisk forankra i lokalbefolkningen i bydelen.

  • Rødt Grünerløkka jobber for økt lokal karbonfangst. Etablering av grønne tak, grønne lunger og bruk av materialer som naturlig tar til seg karbon (jord, planter) er tiltak som kan redusere klimaavtrykket effektiv. Slike tiltak er avgjørende for å nå FNs klimamål og målene i Parisavtalen.
  • Det må innføres krav om at nybygg skal være grønne og energieffektive. Nybygg skal oppføres klimanøytralt. Rødt støtter tiltak for å etterisolere gamle bygg.
  • På nye kunstgressbaner skal det ikke brukes grummigranulat eller andre miljøskadelige materialer.
  • Rødt vil at alle kommunale kantiner skal ha tilbud om næringsrik vegetarmat hver dag.
  • Rødt støtter etablering av gjenbruksbutikker.
  • Det burde etableres matsentraler i bydelen hvor kaféer og restauranter kan levere gammel mat istedenfor å kaste det.
  • Rødt ønsker å legge til rette for støtteordninger for bikuber på tak.
  • Rødt mener at hensynet til miljø må styre byutviklingen. Akerselva miljøpark må få sterkere vern. Det må innføres byggegrense på 20 meter på hver side av elva og eksisterende bebyggelse skal fjernes når det er praktisk mulig. Rødt krever at det utarbeides en langsiktig og helhetlig plan for forvaltning og oppgradering av Akerselva miljøpark.
  • Rødt støtter tiltak for å bevare fiskestammene i Akerselva og tilpasning for gyting og vandring
  • Det må etableres blomsterenger med insektsvennlige planter spredt rundt i bydelen, slik at insektene i byen vår overlever. Forskere anslår at alle insekter vil være døde innen 100 år med mindre vi gjør drastiske grep. Ved å legge til rette for insekter kan vi være med på å stanse denne utviklinga.
  • For å sikre gode miljøtiltak lokalt må miljøhensyn alltid tas med i byplanleggingen. Se neste underkapittel om byutvikling for å lese mer om hvordan Rødt vil sikre miljøvennlig byutvikling på Grünerløkka.

Byutvikling

Rødt jobber for en rettferdig og miljøvennlig byutvikling som ikke går på bekostning av beboerne. I dag styrer kapitalkreftene hvilke tilbud som finnes i bydelen, og lokale institusjoner nedlegges. Rødt ønsker at beboerne skal bestemme utviklingen av bydelen, ikke utbyggerne. En grønn og rettferdig byutvikling behøves for å sikre lokaldemokratiet og god folkehelse.

  • Parker som brukes av flere enn bare bydelens innbyggere og som ligger i gåavstand fra sentrum må likestilles med parkene i sentrum. Kommunen må sette av like mye penger til å forvalte disse parkene som sentrumsparkene. Vedlikeholdet av Oslos parker og grøntområder skal gjøres av kommunalt ansatte.
  • Rødt går imot privatisering av parkarealer. Utleie til kommersielle aktører må reduseres, og ikke tillates på tvers av befolkningas ønsker eller dersom det vil skade parken. Rydding av parkene må styrkes, særlig etter arrangementer og godværsdager.
  • De grønne arealene må bevares i planene for Tøyenparken.
  • Rødt ønsker å utvikle parkanlegget på Bülow Hansens plass ved Carl Berner og mellom toglinjene ved Båhusveien.
  • Det skal opprettes nye grønne lunger og gågater i bydelen. Den grønne sonen langs Akerselva må videreutvikles og ikke gjenbygges, slik at Grünerløkka- og Oslo-beboere får glede av disse områdene også i fremtiden.
  • Det må settes opp flere offentlige toaletter, spesielt langs Akerselva og nær Grünerløkkas parker.
  • Det må lages gangsti på sentrumsiden av Akerselva, mellom Nybrua og ankerbrua. Dette vil gjøre området tilgjengelig og mer attraktivt for begge sider av Akerselva.
  • Rødt vil åpne opp vestsiden av nederste del av Akerselva, og legge til rette for flere båtplasser til utleie for enkle robåter og snekker.
  • Rødt mener kommunen bør sørge for utlån av kajakker og båter, og flere bademuligheter i Akerselva.
  • Rødt mener det er behov for flere parseller og kolonihager i Oslo. For eksempel bør det opprettes parsellhager etter modell fra Bjørvika og Ola Narr mellom toglinjene ved Båhusveien. I tillegg bør kommunale parker ha et lite antall kolonikasser til offentlig bruk.
  • Rødt ønsker å tillate graffiti flere steder i bydelen, inspirert av blant annet Tøyen og helveggene der.
  • Rathkes gate og Schæffers gate må rehabiliteres i området rundt Rathkes plass for å gjøre området mer attraktivt.
  • Rødt er positive til at det offentlige kan leie ut lokaler for arbeiderstyrte bedrifter og lokalt eide samvirkeforetak.

Trafikk

Biltrafikken i bydelen fører med seg forurensing, støy og problemer med framkommeligheten for gående og andre transportmidler. Trafikken bidrar også til personskader og dødsfall. Veldig mange kjører via bydelen når de skal gjennom Oslo med bilen, mens de fleste reisene lokalt i bydelen er bilfrie. Dersom bilgater legges ned forbedres luftkvaliteten for våre innbyggere, og noen av de bilfrie områdene kan brukes til å etablere nye grønne områder.

  • Ved transportutbygging skal kollektivtrafikk, gågater og sykkelveier prioriteres.
  • Rødt er for å redusere biltrafikken i bydelen kraftig. Vi vil gjøre Markveien bilfri fra Grüners gate til Søndre gate. Grüners gate kan være aktuell som bilfri gate. Flere tverrgater – som Søndre gate – bør også vurderes som gågate.
  • Rødt er for hyppigere trikk i Trondheimsveien.
  • Kapasiteten på t-bane, trikk og buss må styrkes, og gode overgangsmuligheter må sikres.
  • Rødt støtter et nytt busstopp for 30-bussen ved Sofienbergparken.
  • Rødt vil ha ei ringbussrute som knytter sammen det sentrale Grünerløkka med andre områder i bydelen.
  • Rødt krever venteskur på alle buss- og trikkestopp.
  • Rødt vil sikre trygge sykkelfelt og sykkelveier, også der det går på bekostning av parkeringsplasser. Rødt har en detaljert plan for sykkeltiltak i bydelen.
  • Rødt går inn for å gjøre kollektivtrafikken i byen gratis for passasjerene.
  • Rødt går inn for at tilrettelagt transport skal ha samme priser som annen kollektivtransport.
  • Rødt vil sikre at beboerparkeringen i bydelen består.
  • Rødt vil jobbe for å øke trafikksikkerheten rundt skoler og barnehager i bydelen. Det må opprettes hjertesoner, der biltrafikken og gateparkering begrenses og barna har prioritet.
  • Uoversiktlige gate- og veikryss som f.eks. Sinsenterrassen/Båhusveien/Olaf Schous vei, Frydenbergveien/Hasleveien og Hasleveien/Haslevollen/Grenseveien, må gjøres tryggere ved å snevre inn veibanen.
  • Trondheimsveien mellom Mailundveien og Sinsenterrassen bør bygges om fra vei til gate, og et gangfelt må etableres sør for Sinsenterrassen trikkestopp, slik at dette igjen blir tilgjengelig for beboerne i området.

Oppvekst

Antall barn og unge i bydelen øker i takt med den kraftige befolkningsveksten i bydelen, særlig i Hasle-Løren-området. Her er antall barn under skolepliktig alder på hele 12 prosent (2016), mot et Oslo-gjennomsnitt på 7,9. Behov for nye barnehager både der og i andre deler av bydelen krever langsiktig og nøye planlegging og satsing fra bydelens ledelse. Høy kvalifisert bemanning og en skikkelig vikarordning er helt nødvendig for at barn skal få et godt tilbud.

  • Rødt er for gratis barnehage for alle unger. Som en start går vi inn for gratis kjernetid fra 3 år.
  • Barnehagene skal ha fortløpende opptak.
  • Vikar må settes inn fra første sykedag i barnehage, skole og AKS. Den kommunale vikarpoolen må utvides og forbedres.
  • Det må innreguleres tilstrekkelig med barnehager i alle nye boligfelt.
  • Bydelene skal ha ansvar for opptak og bestilling av nye barnehager.
  • Rødt er for gratis aktivitetsskole (AKS) med høy kvalitet på tilbudet.
  • Rødt vil ha en bemanningsnorm med 1 voksen pr. 10 barn i Aktivitetsskolen.
  • Rødt vil ha 1 faglært ansatt pr. 20 barn i aktivitetsskolen.
  • Rødt støtter kravet om styrket pedagogisk støttetjeneste og psykologtilbud i skolene.
  • Rødt vil styrke det offentlige barnevernet, øke grunnbemanninga og avvikle det private tilbudet av barnevernstjenester.
  • Barnevernet må få ytterligere styrket sin kompetanse i behandling av minoritetsbarn.
  • Det må skaffes flere fosterhjem i bydelen, og spesielt flere hvor foreldrene har minoritetsbakgrunn.
  • Bydelen har sterk underdekning av fritidsklubber for unge, særlig ungdom over 14 år. Deler av bydelen er preget av fattige barnefamilier og trangboddhet, særlig på Sinsen. Dette øker behovet for gratis kommunale tilbud ytterligere.
  • Rødt vil ha nye fritidsklubber på Grünerløkka/Dælenenga og Hasle.
  • Rødt vil at Sinsen kulturhus skal øke tilbudet på hverdager betydelig, særlig for ungdom.
  • Rødt vil at Slurpen kulturhus må gi et bredere tilbud utover Dragen fritidsklubb.
  • Støtten til kantine og fritidstiltak på Frydenberg skole må bevares og utvides også til andre skoler.
  • Sagene bad må gjenåpnes i kommunens regi. I tilknytning til nye Løren flerbrukshall må det bygges svømmehall slik Bydelsutvalget har ønsket. Også nye Ensjø skole (2021) må få svømmehall.
  • Rødt ønsker å forbedre forholdene slik at alle uavhengig av inntekt skal kunne utøve fritidsaktiviteter og organisert idrett.
  • Det må legges bedre til rette for bruk av parker/løkker også i vintermånedene. Basketbanen på Nedre Foss må videreutvikles og få toaletter.
  • Rødt vil ha skatepark innenfor bydelen. Gassverktomta på Kuba er et mulig valg.
  • Rødt vil prioritere attraktive ikke-kommersielle og rusfrie arrangementer for ungdom på bekostning av de svært mange og store kommersielle arrangementene i bydelens parker og gater.

Privatisering og konkurranseutsetting

Rødt er imot privatisering og konkurranseutsetting av de kommunale tjenestene.

  • Rødt vil ta tilbake tjenester som har blitt privatisert i helse- og omsorgssektoren, oppvekst, renhold, osv. Privatisering fører til uforsvarlig bemanning, lavere lønn og dårligere pensjonsordninger, og dyrere og dårligere kvalitet på tjenestene.
  • Rødt vil arbeide for at vikarene skal være ansatt direkte av bydelen.
  • Den dyre og ineffektive bestiller-/utfører-modellen for kommunale tjenester skal avvikles. Modellen er en måte å klargjøre for privatisering på.

Trygghet og ruspolitikk

Rødt vil at Grünerløkka skal være en bydel fri for overgrep, trakassering og rasisme. Folks levekår må bedres, og det må ikke kuttes i offentlige tjenester. Rødt vil jobbe for arbeid til alle.

  • Rødt vil ha målretta tiltak for å avsløre og bekjempe menneskehandel og moderne slaveri.
  • Rødt sier nei til natteskjenking i boligstrøk, og vil avvikle «skjenkeblekkspruten». Vi vil redusere antallet skjenkesteder og begrense skjenketida til midnatt de fleste steder. Naboer må varsles før søknader om skjenkeløyver behandles. Vi vil ha økt kontroll av skjenkestedene.
  • Rødt ønsker en kunnskapsbasert og human ruspolitikk, der målet er å gi behandling til rusavhengige og forebygge rusavhengighet. Rødt vil bekjempe rusavhengighet, ikke rusavhengige.
  • Rødt arbeider for å styrke det forebyggende arbeidet i bydelen.
  • Vi ønsker en kraftig utbygging av ettervernstilbudet til rusavhengige
  • Rødt vil at det settes i verk tiltak tidlig overfor barn og unge som lever i risikopregede oppvekstmiljøer eller i familier med rusproblemer.
  • Rødt vil styrke og utvikle rusfrie kulturtilbud og møteplasser.

Grünerløkka bydel i verden

Over hele verden kjemper mennesker for frihet, rettferdighet og demokrati. Står vi sammen er vi sterkere. I arbeidet mot undertrykking, krig og rasisme har Rødt allierte over hele kloden.

  • Rødt vil bidra til å reise kampen mot frihandelsavtalene TISA, TTIP, EØS og EU i bydelen.
  • Rødt ønsker å tilslutte Grünerløkka bydel til FNs atomvåpenforbud.
  • For Rødt er det viktig å arbeide med internasjonal solidaritet, også lokalt i bydelene. Israel okkuperer palestinske områder. Derfor vil vi at bydelen skal boikotte israelske varer og tjenester.