Norge må bryte tausheten om Kurdistan!

I 2015 brøt den tyrkiske staten fredsforhandlingene med Kurdistans arbeiderparti, PKK. Siden har forholda i Tyrkia gått fra vondt til verre.

Den tyrkiske staten øker undertrykkinga. Nå er Tyrkia landet med flest fengsla journalister.

Grunnloven er endra slik at makta sentraliseres til en sterk mann – Erdogan.

Tyrkias fengsler er overfylte og staten har storstilte planer om å bygge mange flere.

Undertrykkinga av den politiske opposisjonen går verst ut over Folkenes demokratiske parti, HDP.

I den kurdisk dominerte delen av Tyrkia har staten avsatt 92 lovlig valgte borgermestere og satt inn sine egne reaksjonære ikke-valgte administratorer.

HDPs medlemmer blir forfulgt, fengsla og drept. HDPs kontorer blir angrepet med brannbomber.

På tross av denne forfølgelsen fikk HDP nesten 12 prosent av stemmene ved valget i 2018.

Medlederen Selahattin Demirtas ble fengsla i 2016. Det er også 7 andre parlamentarikere som har blitt fengsla.

I denne situasjonen har Leyla Guven satt i gang en sultestreik. Hennes krav er at den fengslede lederen for PKK, Abdullah Öcalan skal få treffe sine advokater og sin familie jevnlig, slik internasjonal og tyrkisk lov sier. En innfrielse av dette kravet vil åpne på ny for forhandlinger om en politisk løsning i Tyrkia når det gjelder kampen for autonomi og demokrati.

Leyla Guven har snart sultestreika i 120 dager. Hun ofrer seg for sitt folk. Hun har fått følge av over 300 andre fanger i tyrkiske fengsler og aktivister som sultestreiker i Strasbourg, Wales, Toronto, Irak og Rojava.

De fortjener alle vår støtte.

Den norske regjeringa har hittil vært taus. Vi krever at den norske regjeringa må fordømme Tyrkias behandling av opposisjonen og de sterke tendensene mot fascismen i landet og støtte kravet om at isolasjonen av Abdullah Öcalan må slutte.