Program


Valgprogram 2023 - 2027 for Rødt Gjesdal

Kjære velger!

Rødt Gjesdal skal jobbe målrettet for å utjevne forskjellene i kommunen. Redusere fattigdommen særlig blant de som mottar trygd og pensjon. Det er viktig at barnetrygden holdes utenfor beregning av sosialstønad. Vi ønsker at barn skal få gratis skolemat, folk skal betale mindre for SFO, barnehage og omsorgstjenester nå som vi står midt i en priskrise

Kostnadene for energi, drivstoff og mat gjør at stadig flere sliter med å klare seg i hverdagen. Ja, kostnadene har blitt så høye at selv folk i arbeid nå opplever fattigdom. Slik kan vi ikke ha det i kommunen vår!

Rødt ønsker derfor et krafttak mot fattigdom i Gjesdal, og vil arbeide systematisk med å redusere forskjeller på samtlige områder fra bolig, kultur og byutvikling til helse og oppvekst. Vi må heve de som har minst gjennom omfordeling av ressurser, og arbeidslinja må skrotes som styrende prinsipp slik at ingen blir fanget i vedvarende fattigdom. Rødt ønsker å sikre en god levestandard for alle innbyggere. Lave forskjeller styrker tilliten mellom folk, og skaper derfor et godt samfunn for både fattige og rike!

Rødt vil:

  • senke kommunale avgifter. Flate avgifter og gebyrer er usosiale og rammer hardest de som har minst
  • øke bunnfradrag for eiendomsskatt, og innføre høyere skatt for de dyreste boligene og for folk som eier flere boliger
  • at alle som arbeider for kommunen skal få tilbud om hele stillinger
  • innføre seriøsitetsbestemmelser for offentlige anbud i Gjesdal Kommune, se til Stavanger og Rogaland Fylkeskommune
  • øke sosialstønaden til SIFO-nivå, og sørge for at den ikke avkortes opp mot bostøtte
  • at konsekvensene for sosial ulikhet alltid skal vurderes før politiske vedtak fattes i kommunestyret, slik som vi allerede gjør med konsekvenser for klima og ytre miljø.
  • innføre et to-prissystem for strøm, der vanlig forbruk er rimelig, og luksusforbruk dyrt
  • si nei til bompengefinansiering av nye veier

Godt valg!

Arbeidsliv

Lønns- og arbeidsforholdene er under press i samfunnet vårt. Bemanningen i mange bransjer er alt for lav, og økt innleie har ført til en negativ lønnsspiral og dårligere arbeidsbetingelser for mange grupper. Vi vil ha en kommune hvor det er trygt å jobbe, og der alle har et godt arbeidsmiljø. Både som arbeidsgiver og innkjøper har kommunen et ansvar for å sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for alle ansatte.

Våre skattepenger skal gå til offentlig velferd, ikke privat profitt. Vi mener at barnehager, barnevernstjenester og eldreomsorg skal drives av kommunen, og ikke av private kommersielle aktører for å sikre gode lønns- og arbeidsforhold for de ansatte.

Rammebetingelsene for oljenæringa strammes inn. På tross av at oljeselskapene går med store overskudd, ser vi en utvikling i næringen som går på bekostning av sikkerheten og helsa til oljearbeiderne. Dette er uakseptabelt.

Rødt vil:

  • støtte fagforeningenes kamp for et trygt og anstendig arbeidsliv
  • fortsette arbeidet med å fjerne den byråkratiske bestiller/utfører-modellen
  • fjerne unødvendige krav til rapportering, og innføre en tillitsreform i kommunen
  • utvide den kommunale vikarordningen vi har innført, og fase ut bruken av kommersielle bemanningsbyråer
  • styrke bemanningen i kommunen for å sikre at det er nok ansatte på jobb til å utføre de pålagte oppgavene
  • utestenge kommersielle aktører fra anbud. Barnevern, sykehjem og liknende skal drives av offentlige eller private, ideelle aktører
  • opprette et ressurssenter/rådgivningssenter for personer som opplever ulike former for trakassering på jobb
  • at alle som arbeider for kommunen skal få tilbud om hele stillinger før 3 år

Næringsliv

Prisen på strøm er den største trusselen mot næringslivet i Gjesdal. Som eier i Lyse har Gjesdal kommune gode muligheter til å bruke eierskapet aktivt til beste for folk og bedrifter i regionen. Det innebærer å skrinlegge Lyses satsinger på vindkraft, nye kraftkabler til utlandet og etableringen av store datasentre på matjord og i urørt natur.

Gjesdal har et rikt og variert næringsliv. Kommunen bør føre en aktiv politikk for å sikre verdiskaping og sysselsetting. Formålet bør hele veien være at verdiene som skapes kommer folk flest til gode, framfor å havne i lommene på de få. Sikre arealer til industri og andre næringer som skaper jobber.

Rødt vil:

  • bruke Lyse aktivt til å sikre industri- og næringsutvikling, framfor å maksimere kortsiktig utbytte
  • innføre en kommunal strømstøtte til bedrifter med lokal forankring
  • Sikre en bærekraftig og klimavennlig oppdrettsnæring gjennom krav til lukkede anlegg
  • satse på turisme som er lønnsom for det lokale næringslivet
  • støtte opp om lokalt næringsliv gjennom kommunale anbud
  • prioritere lokale aktører som skatter til Gjesdal ved utleie av næringseiendom i kommunens eie

Landbruk

Gjesdal er en tradisjonell landbrukskommune. Det er derfor viktig at vi prioriterer landbruket, og sammen med deres interesseorganisasjoner utformer en politikk til det beste for både bønder, dyr og miljø.

Et bærekraftig landbruk og økt selvforsyning er viktigere enn noen gang. Landbruket er i dag under stort press, og stadig færre ønsker å arbeide som bønder. Kommunen har et ansvar for å skape gode rammebetingelser for landbruket, slik at bonden kan fokusere på å være bonde, og ikke være avhengig av fulltidsjobb på siden av gårdsdriften.

Vi ønsker et landbruk med god dyrevelferd som tar vare på kulturlandskap og er med på å sikre biologisk mangfold. Høyt produksjonspress, trang økonomi og lange arbeidsdager fører til en stressende arbeidssituasjon som går på bekostning av flere bønders fysiske og psykiske helse. Bonden skal ha en lønn å leve av og en helsefremmende arbeidsplass. God dyrevelferd starter med at bonden har det godt.

Rødt vil:

  • stoppe nedbygging av matjord
  • sikre god dyrevelferd hos husdyr og oppdrettsfisk
  • arbeide for en lokal strømstøtteordning for landbruket og gi støtte til ENØK-tiltak som solkraft
  • at kommunen skal kjøpe inn lokalproduserte produkter, blant annet i skolen og helsetjenestene
  • jobbe for at bondens fysiske og psykiske helse blir ivaretatt, blant annet gjennom å styrke avløserordningene
  • endre insentivordninger slik at man fremmer kvalitet fremfor kvantitet.
  • styrke veterinærvaktordningen gjennom kommunale tilskudd, inkludert tilskudd til en veterinærvaktordning for smådyr
  • støtte bøndenes arbeid for et mer miljøvennlig landbruk, blant annet gjennom å gi støtte til tiltak som reduserer energibruk og utslipp av klimagasser.

Klima- og miljø

Rødt mener at en seriøs klimapolitikk forutsetter en seriøs kapitalismekritikk. Vi må bygge opp en bærekraftig økonomi som prioriterer folk over profitt. Politikken skal være solidarisk og rettferdig. Dette innebærer at forurenser skal betale, men også at de som har minst skal skånes. Ting skal skapes for å vare - det skal lønne seg å reparere fremfor å kjøpe eller bygge nytt.

Transport og bygg- og anleggsbransjen står for opp mot halvparten av utslippene i Norge. Rødt vil jobbe for å gjøre bygg- og anleggsbransjen mer klimanøytral.

For å redusere utslippene, må flere reise kollektivt. Vi vil utbedre tilbudet i distriktene, og redusere prisene slik at alle har mulighet til å velge klimavennlig transport uavhengig av lommebok.

Rødt vil:

  • innføre gratis kollektivtransport for passasjerer med honnørbevis og flyktninger på asylmottak. På sikt skal kollektivtransport være gratis for alle
  • fjerne ombordtillegg og innføre mulighet for kortbetaling på kollektivtransport
  • gjenåpne Ålgårdsbanen
  • stille krav til utbyggere om bevaring og gjenbruk av eksisterende bygg og om bruk av materialer med lavest mulig klimautslipp
  • etablere en støtteordning for grasrotinitiativ innen reparasjon, gjenbruk og utlån
  • jobbe for artsmangfold i kommunen, både i havet og på land

Minoriteter

Alle mennesker skal ha mulighet til å leve gode liv. Flere minoritetsgrupper opplever likevel systematisk diskriminering som hindrer dem fra å delta i samfunnet på lik linje med andre. Rødt vil arbeide for at alle mennesker skal få samme muligheter uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønnsuttrykk, alder, legning, religion eller funksjonsevne.

Arbeid er en viktig nøkkel til inkludering i fellesskapet. For minoritetsgrupper kan terskelen for deltakelse være unødvendig høy. Fordommer og manglende tilrettelegging bidrar til utenforskap. Inkluderende arbeidsliv skal være mer enn bare ord.

Samfunnet er i stor grad formet ut fra majoritetens behov. Det er derfor viktig og nødvendig å hente inn minoritetenes perspektiv, og la minoriteter medvirke både i saker som gjelder dem, og den generelle samfunnsutviklingen.

Rødt vil:

  • arbeide mot diskriminering av personer med minoritetsbakgrunn i bolig- og arbeidsmarkedet
  • styrke inkluderingsarbeidet for minoriteter i fritidsaktiviteter
  • sikre et tilstrekkelig tilbud om språkopplæring for nyankomne flyktninger
  • kjempe mot videre samlokalisering av avlastningsboliger for folk med funksjonsnedsettelser, og styrke tilbudet med flere små, vanlige boliger spredt rundt i kommunen
  • gjøre BPA-ordningen (Brukerstyrt personlig assistent) mer inkluderende og mindre komplisert å få innvilget
  • styrke mulighet for arbeid for folk med funksjonsnedsettelser, opprette flere varig tilrettelagte arbeidsplasser og sikre fagpersonell til støtte for dette
  • styrke miljøet for døve gjennom flere arbeidsplasser, og ansatte med sterk tegnspråklig kompetanse
  • øke kunnskapsnivået om LHBTQ+ blant helse- og omsorgspersonell

Oppvekst

Alle barn og unge har rett til å vokse opp i trygge omgivelser med tilbud i tråd med deres behov. En god og trygg barndom danner grunnlaget for et godt voksenliv. For å motvirke forskjeller og utenforskap, er det viktig at barn og unge har tilgang til et rikt tilbud av fritidsaktiviteter i nærmiljøet sitt, uavhengig av økonomi og sosial status.

Når unge faller utenfor fellesskapet eller lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, må vi ha et sterkt, offentlig sikkerhetsnett som kan hjelpe dem. Barnevernet skal styrkes gjennom en bemanningsnorm, frikjøp av ansatte til lovpålagt videreutdanning og ved å ansette folk med ulik kompetanse som psykologer og jurister.

Et godt oppvekstmiljø skapes best gjennom gode og forpliktende samarbeid mellom offentlige myndigheter, frivillighet og innbyggerne. Barn, ungdom og pårørende må lyttes til og få medvirke når tilbudet deres skal utformes.

Rødt vil:

  • styrke barns rettssikkerhet og medvirkning i møte med sosiale tjenester
  • bedre barnevernets flerkulturelle forståelse og kompetanse
  • at barnevernet skal ha et godt, forebyggende lavterskeltilbud med veiledning til familier
  • rekruttere flere fosterhjem, og sikre god opplæring og oppfølgning av disse
  • redusere prisene i breddeidretten og andre fritidstilbud
  • utvide ordningene for utlån av fritidsutstyr

Barnehage

Barnehager er et offentlig ansvar, og skal drives av kommunen, supplert med ideelle aktører. Rødt vil at offentlige tilskudd og foreldrebetaling i sin helhet skal komme barna og de ansatte til gode, og ikke gå til profitt for kommersielle selskaper. Barnehageloven må endres slik at det i situasjoner med overkapasitet skal være mulig å nedjustere antall plasser i private barnehager og ikke bare i de kommunale.

Lav bemanning i barnehage gjør at ansatte sliter seg ut, og det blir vanskelig å gi barna den støtten og hjelpen de trenger. Det stilles dessuten stadig høyere krav om å følge opp barnas individuelle behov. De ansatte får derfor mer ansvar og flere arbeidsoppgaver som må utføres i løpet av samme tidsrom. Rødt ønsker å styrke bemanningen i barnehagene ut over bemanningsnormen.

Rødt mener at den beste læringen skjer gjennom barnas naturlige lek, og ikke målstyrte aktiviteter og testing. Leken skal alltid stå i sentrum for de yngste barna.

Rødt vil:

  • gi alle barn rett på barnehageplass i eget nærmiljø
  • at alle nye barnehager skal bygges i offentlig regi
  • styrke bemanningen i barnehagene med en norm på minst én ansatt per to barn under tre år, og minst én per fem barn over tre år. Bemanningsnormen skal gjelde i hele åpningstiden
  • knytte ansatte med ulike kompetanser til barnehagene som for eksempel fysioterapeut, vernepleiere, barn med spesielle behov, og personer med språkkompetanse
  • styrke den matfaglige kompetansen i barnehagene. Målet er at alle offentlige barnehager har en egen kokk slik at barna får næringsrik og god mat
  • ha en felles norm for tilvenning i barnehagene slik at alle barna får tilstrekkelig med tid til å etablere gode og trygge relasjoner
  • løpende barnehageopptak i løpet av hele året

Skole

Alle barn skal få samme muligheter uavhengig av sosial og økonomisk status. Rødt ønsker derfor en god offentlig fellesskole som rommer ulike pedagogiske retninger, og sier nei til nye privatskoler.

Lærerne er skolens viktigste ressurs, men har gjennom de siste tiårene blitt pålagt stadig flere arbeidsoppgaver. Rødt støtter lærernes krav til høyere lønn, og ønsker at lærerne skal få frigjort mer av tiden til sine kjerneoppgaver i stedet for å bruke den til unødvendig byråkrati. Det er også et sterkt behov for ansatte med andre kompetanser i skolene som kan bistå og være en ressurs for lærerne.

Læringspresset i grunnskolen har blitt altfor høyt, og stadig flere barn sliter med psykiske utfordringer som resultat av økte krav og forventninger. Dette er særlig utfordrende for de yngste barna, og bidrar til at flere kommer skjevt ut allerede fra starten. Det må derfor legges større vekt på lek for de yngste elevene, og de må få tilstrekkelig med tid og hjelp til å bygge relasjoner med både jevnaldrende og voksne. Kultur og praktisk-estetiske fag må få en større plass i skolen.

Rødt vil:

  • redusere antallet elever i hver gruppe for å styrke tilpasset opplæring, og redusere ventetiden for spesialpedagogisk utredning og hjelp
  • jobbe for at fagarbeidere, miljøarbeidere,
  • miljøterapeuter, helsepersonell, og andre yrkesgrupper får en naturlig plass som en del av støttesystemet rundt elevene og sikre gode helsetjenester til elever i videregående skole
  • utbedre tiltak for å hindre frafall i skolen og styrke tilbud om praktiske alternativer til klasseromsundervisning når det er nødvendig
  • at det skal følge egne ressurser med barn som ikke behersker norsk, slik at de får den hjelpen og støtten de har behov for
  • arbeide for at førsteklasse skal være en førskoleklasse hvor læring primært foregår gjennom lek, fysisk utfoldelse og utforsking
  • styrke leksehjelpsordningen med pedagogisk personell på både skoler og bibliotek
  • fjerne foreldrebetaling i SFO
  • gi et gratis næringsrikt skolemåltid til alle, og sikre at det følger ressurser med
  • Alle barn med ekstra behov skal få den oppfølgningen i skolen som de har krav på. I dag er det barn med resurssterke forelde som får denne oppfølgingen
  • Sørge for at gratisprinsippet blir fulgt av skoler for å unngå klasseskille hos barn. Skolen skal sørge for nødvendig utstyr
  • Leksefri skole

Eldre

Rundt 140 000 eldre lever på minstepensjon under fattigdomsgrensen - de fleste av disse er kvinner. Ett av de viktigste tiltakene for å utjevne forskjeller blant eldre, er å bygge gode kommunale omsorgstjenester som sikrer alle den hjelpen de trenger, uavhengig av privatøkonomi. Omsorgstjenester er et offentlig ansvar, og skal ikke skyves over på enkeltindividet, pårørende og frivilligheten.

Gjesdals mål er at eldre skal kunne bo lengst mulig i egne hjem gjennom bruk av trening og velferdsteknologi. Denne målsetningen kan fort bli en unnskyldning for å spare penger, eller kutte i heldøgnsomsorg - en utvikling Rødt vil motvirke. Ensomhet blir regnet som den nye folkesykdommen, og stadig flere eldre sitter engstelige og redde i egne hjem. Vi må rette et større fokus mot mental helse, og likestille det med fysisk helse. Teknologi erstatter aldri mennesker.

Eldre er ingen homogen gruppe. I dag er mange eldre mennesker en ubenyttet ressurs i samfunnet, og kan fortsatt bidra i arbeidslivet. Rødt vil derfor kjempe mot aldersdiskriminering og sikre likebehandling av eldre ved ansettelser i kommunen.

Rødt vil:

  • beholde demensomsorgen på Solåsheimen
  • bygge ut flere korttidsplasser på sykehjem slik at eldre som blir skrevet tidlig ut fra sykehuset, får den hjelpen, tryggheten og sikkerheten de har behov for
  • styrke grunnbemanningen ytterligere på sykehjem og i hjemmetjenesten
  • ha en individuell plan og koordinator for personer med demens
  • at fastleges vurdering skal få tillegges større vekt når de eldres hjelpebehov utredes
  • etablere et bedre støtteapparat for pårørende, og sikre reell brukermedvirkning
  • sikre god mat og stell til eldre som bor i egne hjem

Bolig

Norge har et av de minst regulerte eiendomsmarkedene i Europa. Dette har ført til en voldsom økning i bolig- og leiepriser og at mange står utenfor boligmarkedet. Rødt ønsker en kommune der alle har gode og egnede boliger uavhengig av sosial og økonomisk status. Små og dyre leiligheter er bra for utbyggernes profitt, men er dårlig for innbyggernes bokvalitet. Kommunen skal bidra til at det kommer flere rimelige boliger på markedet for folk med lav eller normal inntekt.

Vi må holde utleiere ansvarlig for boforhold og styrke leietakeres rettigheter slik at det blir sosialt rettferdige priser og gode levevilkår for leietakere. Både utleiere og leietakere skal få tilbud om rådgivning og veiledning om prissetting, ansvar og rettigheter.

Rødt vil:

  • utvide gruppen innbyggere som kvalifiserer til kommunalt startlån
  • satse på en leie-til-eie ordning der folk nedbetaler boligen gjennom innbetaling av leieutgifter
  • øke antallet kommunale boliger, og rehabilitere de eksisterende boligene
  • gjøre det enklere å få innvilget bytte av kommunal bolig
  • ha rimeligere leie for kommunale boliger
  • at kommunale boliger ikke selges på et kommersielt marked, men gjennom en kommunal boligkjøpsordning for folk med lav inntekt

Energi

Vi kan ikke løse fremtidens energibehov gjennom å rasere naturen. Vi må starte med å oppgradere og effektivisere de vannkraftverkene vi allerede har, før vi gjør flere inngrep. I stedet for å møte framtidens behov med stadig økt produksjon, må vi starte en storstilt satsing på energieffektivisering. Strøm er nødvendig infrastruktur, og den skal brukes til å sikre arbeidsplasser og vanlige folks behov. Derfor skal vanlig forbruk være rimelig, mens overforbruk skal koste mer.

EØS-avtalen og ACER hindrer utviklingen av et energisystem som tjener Norge og befolkningen. Tilknytningen til den europeiske strømbørsen har ført til en strømpriskrise, og både folk og bedrifter sliter med å klare de økte kostnadene. Høye priser og flate avgifter er usosialt, rammer de fattigste hardest, og bidrar til å øke forskjellene i samfunnet. Prisen må fastsettes til det beste for vårt næringsliv og for folk flest. Vi må ta kraften av børsen og gå ut av Acer.

Det er viktig at vi har kontroll over krafta. Dette har vært en oppskrift for suksess både da vi bygget vannkraftverkene våre, og da vi fant olja. Syv av de ti største eierselskapene i norsk vindkraft eies eller finansieres gjennom skatteparadis. Dette er uakseptabelt.

Rødt vil

  • etablere en kommunal støtteordning med sosial profil for ENØK-tiltak som for eksempel varmepumpe, etterisolering, og solceller
  • innføre et toprissystem for strøm der overforbruk er dyrt og vanlig bruk billig
  • ta kraften av Nord Pool-børsen, og bruke det offentlige eierskapet i Lyse til å sikre stabilt lave priser
  • arbeide for oppgradering av vannkraftverkene som Lyse eier
  • si nei til alle nye konsesjonssøknader som gjelder vindkraft - både havvind og vindkraftverk på land
  • hindre at det bygges nye utenlandskabler
  • at krafta skal brukes til industri og klimakutt, og unngå at strømmen sløses på unødvendige, energikrevende oppgaver som kryptoutvinning og elektrifisering av sokkelen

Helse

Helseforskjellene øker i Norge. Folk med høy inntekt lever 6-8 år lenger enn andre, og fattige har i snitt dårligst helse. Det beste middelet mot økende helseforskjeller er et godt, offentlig helsetilbud der alle har lik tilgang til tjenestene. God helsehjelp skal ikke avhenge av om du har råd til privat forsikring.

De offentlige helsetjenestene er underfinansierte og underbemannede. Dårlig lønn og høy arbeidsbelastning bidrar til at sykepleiere og annet helsepersonell forlater yrket. Fastlegeordningen er i en alvorlig krise, og tilbudet for psykisk helse og rus er både mangelfullt og fragmentert. Rødt vil styrke det offentlige helsetilbudet på alle nivåer, og kreve at oppgaver overført fra stat til kommune er fullfinansierte. Svake offentlige tjenester øker etterspørselen etter private alternativer, og skaper et todelt helsevesen.

Vi må styrke brukermedvirkningen, og sikre at brukerorganisasjoner, pasientforeninger og fagforeninger involveres i utformingen av tjenestene.

Rødt vil:

  • bygge kommunalt legesenter der fastleger får en forutsigbar arbeidshverdag og kan bruke tiden på pasienter heller enn papirarbeid og byråkrati
  • opprette flere behandlings- og rehabiliteringsplasser, og styrke ettervernet for rusavhengige
  • at mennesker som mottar psykisk helsehjelp får en reell individuell plan, og egen koordinator
  • gjøre Gjesdal til forsøkskommune for avbyråkratisering av helsetjenestene slik at det frigjøres mer ressurser til ansatte på gulvet
  • opprette en lavterskel veiledningstjeneste knyttet til Åboas slik at brukere og pårørende skal kunne orientere seg i det psykiske helsetilbudet
  • forbedre kommunikasjon med og støtte til pårørende
  • innføre en kommunal rusreform der mennesker får hjelp, ikke straff

Kultur og idrett

Alle skal få oppleve kultur uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn, alder og geografi. Det er kommunens oppgave å bidra til et variert kulturtilbud i hele Gjesdal. Vi må derfor satse videre på det gode arbeidet som foregår i idretten, mer på innbyggerinitiativ, bibliotek og kulturskole, slik at alle får et godt, offentlig og gratis tilbud.

Rødt vil:

  • senke kontingenten for kulturskolen, og gjøre friplasser tilgjengelig for flere
  • stille krav om å betale tariff til festivaler som mottar kommunale midler
  • at kulturstøtte og -stipender skal indeksreguleres slik at også kulturarbeidere får en lønnsutvikling på linje med resten av samfunnet
  • sikre kulturarbeidere ryddige arbeidsvilkår i institusjoner som mottar kommunal støtte gjennom krav om arbeidskontrakter, gode rutiner for varsling og etiske retningslinjer
  • jobbe for at kommunale tilskudd kommer lokale initiativer til gode fremfor kommersielle eventbyråer
  • fortsatt støtte til det gode frivillige arbeidet i kommunen
  • forbedre svømmetilbudet i Gjesdal kommune.

Kvinner

I dag stiller kvinner i andre rekke på flere områder i Gjesdal. Regionen har et av Norges mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder. Vi vil sikre at kommunen fremmer likestilling for sine ansatte, og styrke kunnskapen om kvinnehelse i de kommunale helsetjenestene. Vi vil arbeide for at intensjonen om et barseltilbud på mors og barns premisser overholdes når nytt sykehus bygges. Kvinner som har født skal ikke sendes hjem kun timer etter fødsel.

Kvinnebevegelsen er den mest underfinansierte rettighetsbevegelsen. Vi vil sette av mer midler til å støtte lokale organisasjoner som jobber for likestilling og for kvinners rettigheter.

Rødt vil

  • sette av penger til en egen søkbar pott for organisasjoner som jobber med kvinner og med likestillingsspørsmål
  • jobbe for at barselomsorgen fortsatt skal være en del av spesialisthelsetjenesten og ikke overføres til kommunene
  • styrke seksualundervisningen, inkludert grensesetting og samtykke