– Forskjells-Norge på steroider

Skattekommisjonen foreslår økte avgifter for vanlig folk, og økt skatt for pensjonister og boligeiere. – Kommisjonens forslag er et skattesjokk for pensjonistene, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

FINANSMINISTER: Jens Stoltenberg (Ap) mottok 24. juni rapporten fra skattekommisjonen. Foto: Finansdepartementet.

Den mye omtalte skattekommisjonen la fram anbefalingene sine 24. juni. Rødt-leder Marie Sneve Martinussen er ikke imponert over det kommisjonen har kommet fram til.

– Dette er en plan for Forskjells-Norge på steroider. Det er helt bakvendtland å øke avgiftene for vanlige folk og skatten til pensjonister og vanlige boligeiere for å finansiere milliarder i skattekutt til de som har mest fra før. Rødt er positive til å diskutere endringer, men utgangspunktet må være at skattesystemet skal bli mer rettferdig, og ikke mindre, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

Økt moms og skattesjokk for pensjonister

Kommisjonen foreslår at momsen på reiser, hotell og kulturtjenester skal heves fra 12 til 15 prosent. De foreslår også å fjerne pensjonsskattefradraget på opptil 39 100 kroner for pensjonister under 67 år.

– Kommisjonens forslag er et skattesjokk for pensjonistene, og vil for noen bety en økt skatteregning på nesten 40 000 kroner i året. Får kommisjonen viljen sin, vil flere eldre bli presset til å stå lenger i jobb enn helsa deres tåler, fordi de ikke vil ha råd til å gå av med pensjon. Dette er et målretta angrep på arbeidsfolk i tunge yrker, sier Martinussen.

RØDT-LEDER: Marie Sneve Martinussen. Foto: Ihne Pedersen.

Inntektene fra høyere avgifter og skatter skal hovedsakelig gå til milliardærene, mener skattekommisjonen. Rødt er helt uenig, og vil heller prioritere skattekutt til vanlige folk.

– Kommisjonen har levert en oppskrift på økte forskjeller. Norge har allerede i dag lavere kapitalbeskatning enn USA, Storbritannia og Frankrike, og et skattesystem hvor de rikeste betaler mindre skatt per krone enn sykepleiere, snekkere og servitører. Skattekommisjonens anbefalinger vil gjøre skattesystemet enda mer urettferdig, og er det siste Norge trenger akkurat nå.

Skattekutt til milliardærene

Kommisjonen foreslår opp til 25,2 milliarder i kutt i formuesskatten, hvor det er de med høyest formuer som får de største kuttene. Den rikeste prosent vil få flere hundre tusen kroner i skattekutt, og for milliardærene er det snakk om millioner.

– Skattekutt koster penger. Når skattene kuttes for de rike, er det bare tre måter det kan betales på. Man kan enten skru opp avgiftene, øke skattene for vanlige folk eller kutte i velferden. Ingen av disse tre alternativene er Rødt villige til å gå med på.

I forrige stortingsvalg var formuesskatten den mest omtalte enkeltsaken i mediene. Martinussen mener at det er absurd at høyresiden og deres rike givere skal få gjennomslag for skattekutt til de rikeste når venstresida har makta.

– I fjor tapte høyresiden valget på å gjøre kampen mot formuesskatten til sin hovedsak. Folk flest vil at de rikeste skal betale mer, og ikke mindre, i skatt. Det bryr tydeligvis ikke økonomene og juristene i denne kommisjonen seg noe om. Kommisjonens anbefalinger mangler enhver forankring i folkeviljen.

Målet med skattekommisjonen er å legge grunnlaget for et skatteforlik mellom høyre- og venstresiden. Samtidig bryter kommisjonens anbefalinger også med høyrepartienes vedtatte politikk. Kommisjonen bevarer formuesskatten, som Høyre og FrP vil fjerne i sin helhet. Kommisjonen fjerner også verdsettingsrabatten på aksjer og driftsmidler, stikk i strid med Venstre og KrFs programfestede mål om at formuesskatten skal fjernes på «arbeidende kapital».

– Det er stor forskjell mellom hva tolv stykker blir enige om på et grupperom og hva som faktisk kan vedtas på Stortinget. Her ser vi at forsøket på å komme alle til lags, har endt opp med å skape noe ingen egentlig kan stå innenfor. Hvis målet var å skape mer enighet i skattepolitikken må dette kalles et gigantisk mageplask. Det er nok best for alle hvis dette dokumentet bare glemmes så fort som mulig, sier Martinussen.

– Rapporten bør legges i en skuff

Skattekommisjonen besto av medlemmer utpekt av alle stortingspartier bortsett fra Fremskrittspartiet. Medlemmet Rødt hadde utpekt, Manifest-analytiker Astrid Hauge Rambøl, valgte å trekke seg fra kommisjonen.

– Det var Rambøls eget valg å gå ut av skattekommisjonen, og hun har gjort en god jobb med å begrunne det valget i offentligheten siden. Rødt er enig med henne i at resultatet av denne kommisjonen er altfor dårlig. Selv om det er noen av kommisjonens forslag som Rødt også støtter, for eksempel å innføre et personfradrag på 10 000 kroner, ville det vært et stort steg tilbake i kampen mot Forskjells-Norge dersom alle kommisjonens forslag ble satt ut i livet. Nå håper jeg denne rapporten legges i en skuff, og glemmes så raskt som mulig, sier Martinussen.

Skattekommisjonens viktigste forslag

  • Lavere formuesskatt. Kommisjonen har ikke klart å bli enige om den nøyaktige satsen, men mener den bør ligge på mellom 0,25 og 0,75 prosent. Til sammenligning er høyeste sats i dagens formuesskatt 1,1 prosent. Dersom de ble gjeldende politikk, ville kommisjonens anbefalinger ført til skattekutt på opptil 25,2 milliarder kroner.
  • Øke den laveste satsen i moms-ordningen fra 12 til 15 prosent. Dette vil blant annet gjøre at hotell, reise og kulturarrangementer blir dyrere. Kommisjonen anslår at dette vil føre til 15,9 milliarder i økte momsinntekter.
  • Innføre en aldersgrense på 67 år for å få rett på pensjonsskattefradrag. Fordi det er pensjonister med lav inntekt som får mest i pensjonsskattefradrag, vil dette forslaget gå særlig hardt utover dem. De mest uheldige vil måtte betale 39 100 kroner mer i skatt i året.
  • Videreføre skjermingsfradraget, som de superrike i dag kan bruke for å slippe å betale skatt på sin inntekt.
  • Øke personfradraget til 10 000 kroner. Dette vil gi et flatt skattekutt på 2 200 kroner til all med moderat og høy inntekt.
  • Redusere trygdeavgiften med 0,5 prosent. Dette vil gi skattekutt til de fleste, men mest til de med høyest inntekt.
  • Øke boligbeskatningen, blant annet ved å fjerne verdsettingsrabatter på primærbolig i formuesskatten og innføre skatt på gevinst av fritidsbolig.