Folkeavstemning om klima

Hvorfor folkeavstemning?

Nå er det et være eller ikke være for klimaet. FNs klimarapport blinker kode RØD for hele menneskeheten. Kloden tåler ikke nok en stortingsperiode med puslete klimapolitikk. Nå trenger vi det ikke noen regjering og ikke noe stortingsflertall har klart å levere tidligere: En kraftfull klimapolitikk som lykkes innen 2030. Det er nå det gjelder, og vi må sørge for at vi når klimamålene på en kraftfull og rettferdig måte.

Rødt foreslår derfor folkeavstemning om klimapolitikken fram til 2030, hvor en ny regjering og et nytt flertall må legge fram en ny klimapolitikk, som folk får ta stilling til og som binder opp en regjering til å levere på dette.

Vi må bryte med handlingslammelsen. Vi risikerer en fastlåst situasjon i Stortinget de neste årene fordi partiene ikke anstrenger seg for å finne løsninger som kutter nok utslipp og samtidig tar ulike hensyn og sikrer folkelig legitimitet. Nå må vi skjære gjennom den lammende enigheten som følger av at de store etablerte partiene er i lomma på oljelobbyen. De er den virkelige bremseklossen her, ikke folkemeningen. Klimapolitikken kan ikke lenger utformes i triangelet mellom Finansdepartementet, Stortinget og Norsk olje og gass. Det er dette som står i veien for å få den klimapolitikken og handlekraften som trengs.

Vedtak fra Rødts partiledelse

En kraftfull og rettferdig miljøpolitikk for folk flest

Rødt krever folkeavstemning om klimapolitikken.

Vi må øke klimamålene for å unngå katastrofale klimaendringer. Men enda viktigere: Vi må nå målene – og på en måte som er både økonomisk og geografisk rettferdig. Vi må flytte ressursene fra å lete etter ny olje over til nye, bærekraftige næringer, og vi må sende regninga til de som forurenser mest, ikke til arbeidsfolk.

Det tiåret vi nå er inne i kommer til å bli avgjørende for hvordan vi møter vår tids viktigste saker. Politikken i den kommende stortingsperioden kommer blant annet til å avgjøre hvordan og om vi kommer til å nå klimamålene i Paris-avtalen.

Det betyr at et nytt flertall ikke kan leve med risikoen for ikke å levere en politikk som er kraftfull nok til å få ned utslippene så mye som trengs, som er rettferdig nok til også å få ned forskjellene og som samtidig sikrer folkelig oppslutning. Hvis ikke dette ivaretas risikerer vi at de de nødvendige tiltakene ikke blir gjennomført.

Høyre-regjeringa har samme svar i klimapolitikken som på andre felt: Kutt i formuesskatt og andre skattekutt som kan komme spesielt de rikeste til gode. Men vi har sett, blant annet med «de gule vestene» i Frankrike, at en usosial miljøpolitikk står i veien for å gjennomføre en miljøpolitikk som faktisk kutter utslipp. Det trengs en kraftfull miljøpolitikk med folkelig legitimitet for å lykkes.

Det som trengs er langsiktige og kraftfulle grep for å sikre en vellykket omstilling.

Rødt vil gi folk muligheten til å ansvarliggjøre en ny regjering på dette feltet, også etter valget.

En folkeavstemning kan sikre at en ny regjering og et nytt storting faktisk må anstrenge seg maksimalt for å gjøre det som trengs for å kutte utslipp, og samtidig sikre arbeidsplasser, føre en politikk som tar hensyn til hvor du bor og hva du har på konto og ikke minst en politikk som er ambisiøs og troverdig nok til å kunne mobilisere et flertall av klimabevisste folk.

En miljøpolitikk forankret i en folkeavstemning kan også begrense faren for at vi får en snuoperasjon neste gang det blir et regjeringsskifte, hvor klimapolitikken reduseres til et symbolpolitisk spill.

Vi frykter ikke å la folk si sitt. Når vi lar folk stemme over norsk EU-medlemskap, med alt det innebærer, er det selvfølgelig også mulig å legge noe så viktig som klimapolitikken fram for folk.

Rødt krever at en ny regjering legger fram en ny klimapolitikk, som forhandles i Stortinget og deretter forankres i en rådgivende folkeavstemning, og stiller følgende krav til en ny kraftfull og rettferdig klimapolitikk:

• Kutte Norges utslipp med minst 70 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå og skape et nullutslippssamfunn innen 2050.
• Sektorvise handlingsplaner for utslippskutt fram mot 2030. Planene skal ta sosiale og distriktspolitiske hensyn.
• Årlige klimabudsjetter i tråd med klimamålene som en del av statsbudsjettet.
• Hindre arbeidsledighet med en planmessig og demokratisk nedtrapping av olje- og gassnæringen.
• Ingen nye letetillatelser på norsk sokkel og stoppe planene om Wisting-feltet og oljeutbygging i Arktis.
• Store statlige investeringer for å bygge opp ny bærekraftig næringsvirksomhet og arbeidsplasser og bygge ut miljøvennlig infrastruktur.
• Et statlig investeringsprogram spesielt rettet mot leverandørindustrien for å erstatte oppdrag som følge av stopp i nye utbygginger på sokkelen. Innholdet i programmet skal utmeisles av staten, industrien og fagbevegelsen.
• Ikke elektrifisere sokkelen, og heller prioritere gode rammevilkår for kraftforedlende industri som sikrer miljøvennlig videreforedling av ressurser og lokale hjørnesteinsbedrifter i hele landet.
• Stanse utbygging av nye vindkraftprosjekter. Det er mulig å sikre nok energi til folk og til industrien uten å rasere norsk natur, matjord og kystområder.
• Differensierte avgifter til erstatning for flate avgifter som ikke skiller mellom fattig og rik, der luksusforbruk beskattes hardere enn moderat hverdagsforbruk.
• Avgiftskutt på sunne og miljøvennlige valg, som reparasjoner, frukt og grønt eller bruk av dele-/leieordninger.
• Fjerne elbilsubsidier over et visst prisnivå.
• Differensiere avgiftene på drivstoff, slik at drivstoff i distriktene er billigere enn i de store byene.
• En ordning med klimabelønning med distriktskompensasjon, der inntektene fra høye og økende avgifter på fossile drivstoff betales ut igjen slik at folk flest tjener på det.

Rødt la i februar fram Rettferdig miljøpolitikk. Rødts plan for rettferdige utslippskutt som monner, som kan leses her.

Spørsmål og svar om forslaget

Nå er det jo valg om en måned, er ikke dette en folkeavstemning om miljø?

Valget er en viktig folkeavstemning, og jo sterkere partier som Rødt og andre som vil ha en handlekraftig miljøpolitikk blir, jo bedre stilt står vi. Men dette er ingen motsetning. For tvert om: Vi har sett det samme gang på gang: I valgkampen kommer det masse løfter, etter valget har skiftende regjeringer sviktet totalt på å løse klimakrisa.

Folkeavstemninger har tidligere blitt brukt til å stanse f.eks. norsk EU-medlemsskap. Risikerer vi ikke at dette står i veien for en ambisiøs klimapolitikk?

Ingen andre enn klimaskeptikere bør ha grunn til å være skeptisk til vårt forslag. Vi vet at folk i Norge tror på klimaendringene og vil se mer handlekraft fra politikerne. Det er klart at hvis en regjering ikke leverer på dette så vil de ha problemer, men dette vil tvinge de etablerte partiene til å anstrenge seg hardere for å legge fram en mer kraftfull og rettferdig miljøpolitikk.

Folkeavstemninger har blitt brukt i en rekke saker i Norge som er viktige for folk, både nasjonalt og lokalt. Både til sammensatte spørsmål som Norges forhold til EU og enklere spørsmål, som da brennevin ble forbudt i 1919 og tillatt i 1926.

Det er i virkeligheten tvert i mot. Vi ser at politikerne nå ikke leverer den ambisiøse miljøpolitikken som trengs og som sikrer folkelig forankring om et av de største politiske løft vi må gjennom i vår tid. I dag er det klima og livsgrunnlaget som har kniven på strupen. Et løp som vi skisserer vil sette kniven på strupen for de etablerte partiene.

Vi vet jo at folk flest ikke vil ha letestans for olje?

Både FNs generalsekretær og det internasjonale energibyrået har sagt tydelig fra om at letestans er veien å gå. Det trengs hvis vi vil unngå farlige klimaendringer. Men derfor er det også viktig med en helhetlig og kraftfull pakke, som sikrer nødvendig folkelig legitimitet, gjennom tiltak som sikrer arbeidsplasser og rettferdighet i miljøpolitikken.

Men “folket” stemmer jo på partier som ikke er enig i Rødts klimapolitikk?

Det er ikke først og fremst klimapolitikken som gjør at folk stemmer på Arbeiderpartiet og Høyre. Men selv disse partiene maler seg jo i stadig tjukkere grønnmaling for ikke å tape velgere. Bare for å vaske den av seg morgenen etter valget. Så vi tror ikke problemet her er motstand i folkemeningen, men politisk handlingslammelse og presse fra oljelobbyen som stanser nødvendige grep.

Kan ikke partier som ikke vil ha denne miljøpolitikken sabotere med å presse fram et forslag folk vil stemme ned?

Det er derfor velgerne først må stemme på partier som vil ha en god miljøpolitikk. Men dette er jo først og fremst en beskrivelse av dagens klimapolitikk og dagens storting. Det trengs noe nytt.

Er dette et ultimatum?

Et ultimatum er akkurat påskuddet Ap og Sp vil trenge for å heller søke samarbeid med høyresiden enn med oss etter valget. Det er ikke slik vi løser klimakrisa, og det bringer oss ikke videre i debatten. Men Rødt er tydelige: Vi går ikke med på en miljøpolitikk som ikke er kraftfull og rettferdig. Dette er ment som et konstruktivt forslag, som vi tror kan løfte debatten fra skyttergravene og over i det sporet vi trenger det i: Hvordan kutter vi i det tempoet vi må og på en rettferdig måte som sikrer nødvendig folkelig legitimitet?

Hva skjer hvis det blir nei i en slik folkeavstemning?

Da ligger ikke problemet i at folk får si sin mening, men i at det politiske flertallet ikke har gjort jobben sin, med å sikre en miljøpolitikk som er kraftfull nok og rettferdig nok til å sikre den folkelige legitimiteten vi er avhengige av.

Rødt har lagt fram en modell hvor økt CO2-avgift går tilbake til folk flest, til de som har middels og lav inntekt, og mer hvis du bor i distriktene. Slik går regninga til de som forurenser mest, ikke til arbeidsfolk, men til de med god råd i sentrale strøk. Hvis miljøpolitikken som legges frem til avstemming er rettferdig nok, er vi sikre på at den får bred oppslutning blant folk flest.

Men er det ikke urealistisk å legge fram en slik bred pakke som ikke får et flertall i befolkningen mot seg på et eller flere punkter?

Så lenge pakka er kraftig, rettferdig for folk flest, samtidig som de som forurenser mest, de med mest ressurser, må kutte og betale mest, vil den få flertall og vi vil få den klimapolitikken Norge trenger.

Hvordan skal en slik avstemning gjennomføres praktisk?

Vi klarer både å avholde valg og har hatt en rekke folkeavstemninger før i tillegg, så det får vi til uten store problemer. Jobben ligger først og fremst i å raskt få et nytt flertall til å legge fram den miljøpolitikken som trengs.

Vil det ikke ta for lang tid å gjennomføre en folkeavstemming, vi må jo begynne å kutte utslipp nå?

Vi er allerede på overtid. Men en ny regjering og et nytt flertall må uansett legge fram en ny og mer handlekraftig og rettferdig klimapolitikk. Vi er mer bekymra for at det som legges fram blir for dårlig, enn at folk skal få si sin mening. Uten folkelig oppslutning rundt klimapolitikken er vi uansett dømt til å feile.