Program


Rødt Finnmarks hovedsaker til Stortingsvalget 2021

Kamp mot forskjells-Norge

Økende klasseskiller og stadig større avstand mellom by og bygd, fjerner makt og frihet fra folk flest. Forskjellene øker både økonomisk, geografisk og demokratisk. Derfor er kamp mot forskjells-Norge hovedramme for Rødts stortingsvalgkamp i 2021. Når de på toppen rykker fra, vår felles velferd tappes for penger, lokalsamfunn bygges ned og makt flyttes til EU; når arbeidsfolk mister tryggheten og mange får mindre å leve av, haster det med et vendepunkt. Et vendepunkt som bryter med en utvikling, der ulikheten har økt uansett hvem som har sittet i regjering.

Koronapandemien har for lengst skapt en økonomisk krise som går spesielt hardt utover dem som tjente lite fra før av. Mange av landets rikeste har økt sine formuer under krisen, samtidig som tusener har vært arbeidsledige og har mistet store deler av sin inntekt. Kvinner og innvandrere ble først og hardest rammet. Regjeringen har stått for en krisepolitikk som sender regningen til arbeidsfolk. Derfor trenger vi en krisepolitikk for arbeidsfolk, som sikrer jobb, inntekt og velferd til alle.

Det trengs et regjeringsskifte, men det trengs også et politisk retningsskifte. Derfor må vi bygge en folkebevegelse mot forskjells-Norge, som utfordrer dagens økonomiske system og som peker i retning av et rettferdig, demokratisk og sosialistisk samfunn. I et slikt samfunn tas de viktige avgjørelsene i fellesskap. Rødt skal gå i spissen for forandring og spille på lag med fagbevegelsen, miljøbevegelsen og andre folkelige bevegelser, slik at vi sammen kan utfordre eliten med den kraften som trengs. Vi vil vinne gjennom med krav som reduserer forskjellene, styrker fellesskapet og kutter utslipp på en rettferdig måte.

Styrking av kommuner og fylkeskommuner - reverser regionreformen!

Sterke krefter i samfunnet virker i retning av sentralisering – av kapital og av makt. Selve måten kapitalismen virker på, er sterkt sentraliserende. Jo mer regjeringen og stortingsflertallet slipper løs markedskreftene, desto sterkere virker denne effekten. Dette gjelder slikt som mer eller mindre tvangsmessig sammenslåing av kommuner og fylkeskommuner, nedlegging av NAV- og skattekontorer, innføring av såkalt «nærpolitireform», sykehusreformer som har ført til så vel nedleggelser som svekket politisk styring av sykehusene, kutt i ombæring av post og aviser, samt nedleggelser og sammenslåinger av høyere utdanningsinstitusjoner.

Solberg-regjeringens regionreform er en reform for økt sentralisering, privatisering og avdemokratisering av samfunnet, og er slik en del av disse negative markedsstyrte kreftene. Dette er stikk motsatt av Rødts politikk. Vår viktigste sak framover mot et regjeringsskifte er derfor å tilbakeføre Troms og Finnmark til to selvstendige fylker.

Ifølge SSBs befolkningstall for Finnmark, har kommunene unntatt Hammerfest og Alta til sammen hatt en befolkningsnedgang på 5500 personer i løpet av de siste 30 årene; en trend som bare har eskalert de siste årene. Befolkningsmengden i Berlevåg og Gamvik har i denne perioden gått ned med 25-30 % hver, og Vardø, som i dag har ca. 2000 innbyggere, har i samme periode tapt om lag 1000 personer.

Rødt er mot markedsorienterte reformer som sentraliserer og konsentrerer den økonomiske og politiske makta i Norge på færre hender. I tillegg til å redusere lokaldemokratiet og tilgjengeligheten til en rekke offentlige velferdstjenester for innbyggerne, bidrar denne politikken også til å svekke den infrastrukturen og de tjenestene som næringslivet er avhengig av for å kunne etablere seg. Sterke og velfungerende lokalsamfunn er avgjørende for et godt utviklet lokaldemokrati. Det innebærer at innbyggerne får en reell mulighet til å delta i avgjørelser som gjelder hverdagen og livsvilkårene deres.

Mange av velferdsgodene våre er forankret i kommunale tjenester. De økonomiske tilbakeføringene fra staten til kommunene og fylkeskommunene er derfor avgjørende for å kunne realisere et desentralisert og fullverdig velferds- og tjenestetilbud. Kommunene trenger reell vekst i inntektene fremfor høvelkutt og såkalte effektiviseringskrav. En av de største satsningene i Rødts budsjett er derfor å flytte penger fra staten til kommunene i form av økte frie inntekter, inkludert økt distriktstilskudd. Til sammen vil Rødt øke overføringene til kommune- og fylkessektoren med 13 milliarder kroner.

Med Rødts alternative statsbudsjett ville Finnmark bare i frie midler hatt 247 700 000 kroner mer enn de får i dag. En kommune som Vadsø ville fått over 16 millioner mer, Nordkapp og Kautokeino ville fått 11,5 millioner mer hver. Det er mye selvstyre og muligheter for utvikling og styrking av velferden i disse kronene. Pengene kan i tråd med lokalt definerte behov, omgjøres til flere ansatte i velferden, døgnbemannet brannstasjon, sykehjemsplasser, økt miljøkompetanse i kommunen eller kommunale kjøkken. I tillegg til de frie midlene styrker vi skolehelsetjenesten, skolebibliotekene, bevilger penger til gang- og sykkelstier, kompenserer kommunene for økt sosialhjelp og øker bostøtten gjennom øremerkede midler.

Rødt støtter distrikts-Norges kamp mot sentralisering. Å styrke og utvikle motkreftene mot en slik utvikling er viktige elementer i kampen for et sosialistisk samfunn.

Rødt vil:

  • Oppløse det nye Troms og Finnmark fylke som har blitt slått sammen uten at et dokumentert flertall blant innbyggerne i noen av disse har ønsket det, tilbake til de tidligere Troms og Finnmark fylker, med de samme kommunene som tilhørte de gamle fylkene
  • Styrke kommuneøkonomien slik at kommunene og fylkeskommunene sikres økonomiske tilbakeføringer fra staten som gjør det mulig å realisere et desentralisert og fullverdig velferds- og tjenestetilbud
  • Fullfinansiere alle nye oppgaver som overføres til kommunene og fylkeskommunene gjennom de statlige tilbakeføringene
  • Få på plass forpliktende planer og tiltak for å styrke fylkene både strukturelt og økonomisk. Øst-Finnmark spesielt, og Vadsøregionen i særdeleshet, må styrkes med offentlige/statlige arbeidsplasser. Fiskeridirektoratet flyttes til Varanger i samarbeid mellom Vadsø og Vardø
  • Styrke de regionale utviklingsfondene og de kommunale næringsfondene med virkemidler som kan bidra til å utvide eksisterendeindustriklynger, forlenge produkt- og verdikjeder og skape lokalt forankrede arbeidsplasser
  • Arbeide for desentraliserte utdanningstilbud i Finnmark, inkludert videregående og høyere utdanning, for å sikre kvalifiserte fagarbeidere, sykepleiere, barnehagelærere og lærere
  • Styrke lokal og regional kontroll over midler til forskning, innovasjon og næringsutvikling
  • Senke innslagspunktet for Statens refusjonsordning for særlig ressurskrevende brukere
  • Avvise New Public Management (NPM) som organisasjonsmodell for offentlige tjenester
  • Avvise EU-regler og markedsstyrt næringspolitikk som svekker norsk selvråderett og truer lokalsamfunn

Anstendig arbeidsliv

Rødt vil bekjempe arbeidsledigheten, ikke de arbeidsledige. Vi går til valg på en krisepolitikk som skaper nye jobber og sikrer en inntekt å leve av for dem som står uten jobb. Gjennom krisen har de lavtlønte tatt den største byrden, med smitterisiko og harde tak i de sektorene der arbeidsbelastningen ble større, og permitteringer i sektorer der jobbene forsvant.

Hvis den økonomiske krisen ikke møtes med en krisepolitikk for arbeidsfolk, kan den sette dype spor i et arbeidsliv der utrygghet, innleie og midlertidighet blir mer utbredt når kampen om jobbene blir hardere. Når regjeringen samtidig svekker fagbevegelsen og styrker arbeidsgivernes makt, må Rødt gå i front for å snu denne utviklingen. Vi må kaste ut bemanningsbransjen og ta tilbake det offentlige ansvaret for arbeidsmarkedet, der det formidles faste og trygge jobber og målrettet utdanning av arbeidsledige slik at ledige jobber finner ledige folk.

EUs indre marked med uregulert flyt av varer, kapital, arbeidskraft og den frie etableringsretten, undergraver kampkraften til arbeiderklassen i Europa. Streikeretten er innskrenket, antall fagorganiserte synker og det er blitt et enormt gap mellom inntekter innad i EU. EUs åpning av arbeidsmarkedet for tredjeland skaper et arbeidsmarked der borgerskapet tjener på at man i arbeiderklassen underbyr hverandre. Sammen med bygging av solidaritet og kampkraft i arbeiderklassen er kampen mot EUs fire friheter avgjørende for å stanse angrepet på opparbeidede faglige rettigheter.

Rødt krever også lik lønn for likeverdig arbeid, og ser i forbindelse med fylkessammenslåingen at medlemmer fra Finnmark i de felles fagforeningene ikke har oppnåddlikelønn med sine kolleger fra Troms, og opplever at kjøttvekten råder mellom øst og vest i viktige avgjørelser for medlemmene. Disse tingene oppleves som problematiske for arbeidslivet, for arbeidsmiljøet og for ansatte, og har vært en av konsekvensene av regionreformen.

Rødt vil:

  • At hele, faste stillinger skal være normen i arbeidslivet
  • Kreve lik lønn for likeverdig arbeid og jobbe for et lønnsløft i de kvinnedominerte lavtlønnsyrkene
  • Øke grunnbemanningen innen helse-, omsorgs- og oppvekstsektorene
  • Igangsette forsøk med 6-timers arbeidsdag
  • At bruken av såkalt Norsjø-turnus, som er særlig brukt innen helsesektoren og fiskeindustrien,minimaliseres eller opphører helt.I tillegg til den belastninga slik turnus i seg selv er, bidrar den også til å svekke fast bosetting
  • At retten til lærlingplasser og retten til å fullføre læretiden lovfestes. Inntaket av lærlinger må styrkes
  • At det ved omstillinger og nedleggelser tilbys kollektive tiltak for arbeidsløse. Slike tiltak kan flytte
    aktuell kompetanse over i tilsvarende relevante samfunnsoppgaver. Nødvendige omstillinger
    må skje uten tap av rettigheter for de ansatte
  • Støtte kamper mot nedbemanning og utflagging, og kreve nye statlige grønne industriarbeidsplasser for å bekjempe arbeidsløshet
  • At EØS-avtalen sies opp og erstattes med en handelsavtale. Før dette skjer, må reservasjonsretten i avtalen benyttes overfor EU-direktiver som svekker fagbevegelsen og faglige rettigheter. Det må settes makt bak kravet om at norske lover og avtaler skal ha forrang framfor EUs regler

Profittfri velferd

Høyresiden skremmer med at Rødt vil øke skattene, men der regjeringen har stått for skattekutt til de rike og velferdskutt for folk flest, vil Rødt at spesielt de 0,1 prosent med størst formue og de 1 prosent med høyest inntekt – over 2 millioner – skal bidra mer til fellesskapet. De med gjennomsnittlig eller lav lønn skal ikke få økt inntektsskatt. Milliardærene kan frykte Rødts politikk, mens folk flest kan se fram til milliarder til viktige skritt i retning av gratis tannhelse, gratis barnehage og andre offensive velferdsreformer. Rødt vil styrke og forsvare velferden mot kommersielle aktører som tjener seg rike på våre skattepenger.

Å kaste velferdsprofitørene ut av velferden handler om å velge fellesskapets interesser framfor kapitalinteressene og sette lokaldemokratiet, brukere og ansatte over aksjonærenes behov for profitt. Gode og stabile økonomiske rammer for kommuner og fylkeskommuner er blant de viktigste verktøy for å sikre vår felles velferd og hindre privatisering.

Helsetjenestene

Rødt vil ha et offentlig fullfinansiert og folkestyrt helsevesen for å sikre likeverdige helsetjenester til alle. Økende forskjeller i samfunnet kommer også til uttrykk i folkehelsen. Helse og levealder henger tett sammen med sosial og økonomisk ulikhet. De som har minst, har dårligere fysisk og psykisk helse enn de rikeste blant oss og lever i gjennomsnitt kortere. Disse forskjellene har økt de siste årene, og Rødt arbeider for en helsepolitikk som reduserer slike forskjeller.

Spesialisthelsetjenesten i Norge har de siste 20 årene vært drevet i helseforetak etter nyliberalistiske markeds-prinsipper. I tillegg gir helseforetaksloven de regionale helseforetakene fullmakt til å sette ut behandlinger til private.Rødt vil erstatte helseforetaksmodellen med en åpen og demokratisk forvaltningsmodell. Sykehustjenester skal være velferd, ikke butikk.Sykehustilbud er infrastruktur og skal avgjøres politisk. Den innsatsstyrte finansieringa (ISF) må erstattes med 100 prosent rammefinansiering, og budsjett- og regnskapsføring gjøres etter reglene for regnskapsførsel i offentlig forvaltning.

Rødt vil:

  • Ivareta befolkningens helsesikkerhet i hele Finnmark. Dette innebærer først og fremst en styrking av kommunehelsetjenesten. Tilstrekkelige økonomiske midler og tilfredsstillende dekning av fastleger, sykepleiere, jordmødre og helsefagarbeidere i kommunene er en forutsetning for å sikre nødvendig og forsvarlig kvalitet på kompetanse og kapasitet i en helsetjeneste nært folk
  • Opprette og opprettholde et tilstrekkelig antall studieplasser for disse yrkesgruppene, blant annet gjennom å øke studiekapasiteten tilknyttet UiT Norges arktiske universitet
  • Styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten
  • Opparbeide et lavterskeltilbud for rus og psykisk helse
  • At spesialisthelsetjenesten i Alta fortsatt skal styrkes
  • At flest mulig innbyggere skal reise kortere for å få utført planlagte undersøkelser og operasjoner. Det betyr økt bruk av digitale løsninger og tjenester som kan utføres utenfor sykehus
  • At gravide med mer enn en times reisevei til fødeavdeling skal sikres følgetjeneste av jordmor
  • At transport til sykehus for akutte tilstander sikres optimalt gjennom en godt utbygd og velfungerende ambulansetjeneste (bil, båt, fly og helikopter) og god veistandard
  • At luftambulansetjenesten organiseres i offentlig regi, der denne tjenesten ses på som en integrert del av den totale ambulansetjenesten
  • At pasienter skal kunne velge planlagt behandling på andre offentlige eller ideelle sykehus enn eget lokalsykehus

Oppvekst og utdanning

I dag er skolen mest tilpasset elever som kommer fra familier med akademisk bakgrunn. Samtidig har kunnskapssynet de siste tiårene blitt mer og mer teoretisk orientert. Kartlegging og testing har blitt den eneste målestokken for kvalitet. Resultatet av dette er blant annet dårligere læring, mistrivsel for mange elever og en skole som reproduserer klasseforskjeller.

Oppvekstprofilen i flere kommuner i Finnmark viser at vi har mange barn og unge som ikke trives der de bor og går på skole. Mange uttrykker at de har symptomer på depresjon og/eller angst, og vi ser at flere kommuner viser røde tall på antall barn under omsorg av barnevernet. Finnmark har også høye tall på elever som dropper ut av videregående skole.

Rødt vil:

  • At barnehage og SFO skal være gratis tilbud
  • At skolen skal være leksefri
  • Styrke skolehelsetjenesten, samt få flere yrkesgrupper inn i skolen, som for eksempel miljøterapeuter, vernepleiere og annet helsepersonell
  • Styrke de praktisk-estetiske fagene i skolen, slik at også barn uten interesse for teoretiske fag skal oppleve mestring og læreglede i skolen
  • Reversere seksårsreformen
  • Styrke det desentraliserte barnevernet, både det statlige og det kommunale, der barn og familier bor
  • At kommuner skal sikre pensjonspoeng på lønn til fosterforeldre
  • At fraværsreglene i videregående skole skal utformes slik at ikke utsatte elevgrupper rammes av rigide fraværsgrenser
  • At karakterbasert opptak ikke skal være hovedregel for videregående skole. Nærskoleprinsippet skal være utgangspunktet
  • At det settes i gang forsøk med alternative sluttvurderingsformer, som for eksempel mappevurdering
  • Jobbe for et eget distriktskoletilskudd for å sikre et desentralisert skoletilbud, slik at fraflytting fra distriktene motvirkes

Sosial boligpolitikk

Vi trenger en boligpolitikk som sikrer at vanlige lønnsmottakere har råd til å kjøpe seg bolig, om det så er i Alta sentrum. Det viktigste grepet vi kan ta er å bygge ut en ikke-kommersiell boligsektor. Bolig er et livsnødvendig gode, og skal ikke være et spekulasjonsobjekt for de rike.

Dette betyr at vi må bygge boliger for leie-til-eie-prinsippet eller for kjøp og salg med en regulering av prisen som sikrer at folk med alminnelige inntekter får mulighet til å eie sin egen bolig. Ingen skal ha profitt eller fortjeneste på disse boligene.

Rødt vil:

  • At Husbanken stiller med gunstige lån og boligbyggelagene står for omsetningen av disse boligene. Dette er i tråd med hele Husbankens idé og formål: at folk skal få en bolig de kan eie til en overkommelig pris, også i de store byene der prispresset på boliger er høyest
  • Fremme en boligpolitikk som demper prisgaloppen, sikrer rimelige utleieboliger og åpner for et boligtilbud for kjøp og salg utenfor markedet
  • Øke bostøtten
  • At eiendomsskatten fastsettes lokalt, og at den innrettes slik at den får en sosial profil. Dette gjøres gjennom å gi store bunnfradrag for de med dårligst økonomi, og høyere skatt for de med mye penger. Slik kan eiendomsskatt være et redskap for å styrke kommuneøkonomien

Samferdsel og infrastruktur

Rødt arbeider for et desentralisert arbeids- og tjenestetilbud. Det krever at folk og varer kommer trygt frem i distriktene. I stedet for å bygge ut mer veikapasitet der veinettet allerede er best utbygd, ønsker Rødt å bruke mer penger på å vedlikeholde veiene vi allerede har. Dette gjelder ikke minst i distriktene. I store deler av landet trengs det rassikring; i Finnmark gjelder dette særlig rasutsatte veistrekninger i vest.

For langdistansetrafikken arbeider Rødt for at man bygger ut høyhastighets jernbane framfor utvidelser av veier og flyplasser. Vi vil ha godstrafikken vekk fra veiene og over til bane og båt, som begge er mer miljøvennlige transportformer. Det gjør også veiene tryggere for de som er avhengige av bil.

Rødt vil:

  • Ha full offentlig utbygging av høyhastighets nettilgang. Tilgang til internett må være gratis
  • At veinettet skal være et nasjonalt ansvar
  • At utbygging av fylkesveier, riksveier og stamveier ikke skal finansieres av bompenger
  • Gjenreise Statens vegvesen som en samlet etat med ansvar for både bygging av infrastruktur og vedlikehold. Nye veier AS skal avvikles
  • Utvide de smaleste fylkes- og riksveiene slik at de blir minimum 6 meter brede, og at de kan merkes med gul midtstripe
  • At når statlige veier reklassifiseres til fylkesveier, skal det følge med økte overføringer tilsvarende driftsutgiftene med å vedlikeholdeveiene
  • At nødvendige utbedringer E45 - Kløfta og resten av «veikorridoren» mellom Hammerfest og finskegrensa igangsettes snarest
  • Utbedre alle havner i fylket
  • Styrke hurtigbåt- og fergetilbudet både i øst og vest
  • Få fortgang i planene om å bygge en beredskapsflyplass i Kautokeino
  • Bevare og ruste opp dagens kortbanenett som en sentral del av infrastrukturen i fylket
  • Si nei til planene om en ny storflyplass utenfor Hammerfest
  • At all infrastruktur skal bygges, driftes og vedlikeholdes av det offentlige

Kraftproduksjon

I over hundre år har vannkraften vært en av de viktigste bærebjelkene for norsk industri-utvikling og gitt fornybar kraft til hus og hjem i hele landet. Så lenge vi forvalter vannkraften riktig, gir dette en miljøvennlig industri hvor det som i andre deler av verden produseres med store klimagassutslipp, kan produseres her hjemme uten utslipp. For Rødt er det viktig klimapolitikk å unngå krafteksport som medfører effekttap og samtidig slår beina under den grønne industrien vi er avhengig av når oljesektoren skal trappes ned.

Forvaltningen av kraftressursene må skje med strenge miljøkrav, og Norge må beholde selvråderetten over disse ressursene.Rødts kraftpolitikk innbefatter energisparing, effektivisering og bedre utnyttelse av eksisterende energiproduksjon som både sikrer liv i distriktene og er med på å trygge arbeidsplasser.

Behovet for nye kraftlinjer i stamnettet i Finnmark for å ivareta samfunnssikkerheten i området, og ikke minst hvor reelt dette behovet er, har gjennom lang tid vært gjenstand for offentlig debatt. Bygging av en eventuell 420 kV-kraftlinje fra Skaidi til Øst-Finnmark vil krysse gjennom områder med stor tetthet av rein og stor reindriftsaktivitet. Områder som er minimumsbeiter vil bli berørt, og ellers viktige områder knyttet til flytting og samling av rein. Inngrep i nærheten eller langs viktige laksevassdrag kan gi ulemper for laks og annen ferskvannsfauna. Også vindkraftverkene medfører konsekvenser for natur og miljø. En samlet samfunnsøkonomisk vurdering av videre utbygging av kraftnettet, må hensynta utfordringene knyttet både til arealbruk, støy, visuelle virkninger og virkninger for fauna.

I en høringsuttalelse fra Statnett til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) - «Søknad om dispensasjon fra tilknytningsplikten for vindkraft i Øst-Finnmark» - i 2018 nevnes at det i tidligere analyser er konkludert med at det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge ut 420 kV-nett gjennom og ut av Finnmark for vindkraft alene. I samme uttalelse vurderes også at forsyningssikkerheten i området er god.

Rødt vil:

  • At bare igangsatte og vedtatte utbygginger på norsk sokkel skal gjennomføres. Ingen nye letetillatelser etter olje og gass skal innvilges, og alle uoppdagede ressurser, funn og funn i felt skal forbli urørte
  • Si nei til mer utbygging av vindkraft i Finnmark, på land, i fjæra og havvind på sokkelen
  • Innføre grunnrenteskatt for allerede etablerte vindkraftanlegg
  • Ha vitenskapelige totalvurderinger av «grønn energi» og energibærere (ammoniakk, biomasse, hydrogen osv.) som ikke bare ser på reduserte utslipp ved sluttbruk, men også på energibruk, utslipp og avfall i hele livsløpet
  • Legge til rette for økt fornybar kraftproduksjon som ikke baserer seg på store naturinngrep, f.eks. ved å stille krav til solceller på bygninger der det er hensiktsmessig
  • Gi statlig støtte til energisparing, energieffektivisering og jordvarme
  • Gå imot utbygging av en 420 kV-linje fra Skaidi og østover, med bakgrunn i de store natur- og kulturødeleggelsene en slik linje vil medføre, samt den tilretteleggingen for økt utbygging av vindkraft som ligger i planene. Det er heller ikke dokumentert at 420 kV-kapasitet på en fremtidig linje er nødvendig for leveringssikkerheten i området
  • Oppgradere stamnettet med utbygging av 132 kV-linjer der det er nødvendig av hensyn til dokumentert leveringssikkerhet
  • At kraftlinjen til Nordkinn innlemmes i stamnettet og bygges, driftes og vedlikeholdes av det offentlige på lik linje med all annen infrastruktur

Rettferdig miljøpolitikk

Etter flere tiår med klima- og miljøpolitisk handlingslammelse haster det mer enn noen gang med å kutte utslipp og bevare naturmangfoldet. Kapitalkreftene og staten bygger ned norsk natur bit for bit og vil sende mer kraft ut av landet. Samferdselspolitikk handler om utvidelser av natur- og klimafiendtlige motorveier og flyplasser, mens jernbane og kollektive løsninger, spesielt i distriktene, blir nedprioritert. Den eneste måten å sikre en annen kurs på, er om det store flertallet går sammen i miljøkampen for en aktiv, grønn næringspolitikk. Dette vil skape bærekraftige arbeidsplasser i hele Norge, og øke selvforsyning og videreforedling av råvarer i Norge framfor miljøfiendtlig import fra og eksport til utlandet.

Rødt jobber for en rettferdig miljøpolitikk, med tiltak og avgifter som skiller mellom de som har mye og lite, mellom grunnleggende forbruk og luksusforbruk, og mellom by og bygd. Vi vil ha en politikk som får ned både ulikheten, utslippene, og tap av natur. Vi står på lokalbefolkningens og naturens side i kampen mot storkapitalen, staten og kommunene som vil bygge ned natur for profitt. Vi jobber for kollektive transportløsninger, særlig tog, fremfor privatbilisme og fly, og godstransport på bane og sjø fremfor på veier. Og vi jobber for en rettferdig omstilling som skaper arbeid i hele landet, som sikrer arbeidsplassene i hjørnesteinsbedrifter i industrien og som fremmer lokal videreforedling, basert på de fornybare ressursene i fisken, fossefallene, skogen og jorden.

Rødt vil:

  • At hensynet til naturen, miljøet og klimautfordringene skal være styrende for all privat og offentlig virksomhet
  • At hyttebyer og gruver i sårbar natur og i reinbeiteområder ikke skal tillates
  • At det blir innført totalforbud mot dumping av gruveavfall i sjø. For Finnmark betyr det at tillatelsen til Nussir-gruva må trekkes tilbake, at Sydvaranger før ny drift blir igangsatt må finne en annen lagringsmåte eller bruksmåte for avgangen, og for Sibelco på Stjernøya at bedriften må få en frist til å avvikle dumpingen
  • At det for fremtidige gruver bare må bli gitt tillatelse til underjordsdrift, ikke til dagbrudd. Elkem Tanas planer om nytt dagbrudd må avvises
  • At gruver bare må igangsettes på mineraler som det er reelt behov for. Totalforbud mot leiting etter og drift på gull og diamanter
  • At det stilles strenge krav til cruisenæringen om begrensninger av klima- og miljøfiendtlige utslipp, som karbondioksid, svovel, nitrogen og svevestøv. Prinsippet må være: dess mer skipene forurenser, dess dyrere å legge til kai

Primærnæringene

Vi er avhengige av naturen vår og naturressursene vi kan høste, nå og i fremtiden. Derfor må vi drive landbruk og fiske på bærekraftig vis, og sørge for at måten vi bruker havet og jorden på ikke ødelegger for naturmangfoldet. Fisken i havet skal tilhøre det norske folket i fellesskap, og skal gi levebrød til folk langs kysten i generasjoner framover.

Landbruket

Mat- og landbrukspolitikkens viktigste oppgave er å gi innbyggerne mattrygghet. Alle skal ha tilgang på nok, trygg og næringsrik mat.For å oppfylle dette mener Rødt at Norge skal ha matsuverenitet, det vil si selv bestemme over vår mat- og landbrukspolitikk. Rødt vil øke matproduksjonen og selvforsyningsgraden med grunnlag i egne arealressurser. For å få til det trenger vi et moderne, effektivt og miljøvennlig landbruk, med god dyrevelferd, i hele landet. Landbruket må sikres vilkår som gjør at vi ikke bare har mat i dag, men også har et rikt og variert landbruk i Norge i en fremtid med klimaendringer og mulige globale kriser.

Rødt vil:

  • Øke den norske matproduksjonen og graden av selvforsyning med grunnlag i egne arealressurser
  • Videreføre den såkalte kanaliseringspolitikken der flatbygdene og de beste jordbruksdistriktene produserer det vesentlige av korn og grønnsaker, og fjell- og dalbygdene og hele Nord-Norge produserer kjøtt og melk fra storfe, sau og geit
  • At bøndene og reineierne ikke skal lide økonomiske tap som følge av at levedyktige norske rovdyrstammer blir opprettholdt
  • At minstesatsen i lønnstariffene for arbeidskraft i landbruket skal heves
  • Opprette beredskapslager for korn og såfrø
  • Redusere alle importkvoter for kjøtt, og ikke importere utenlandske grønnsaker i sesong
  • Avvikle privat omsetning og leie av melkekvoter, med overgangsordninger, da melkekvoter er samfunnets eiendom
  • Styrke mulighetene for direktesalg og nisjeproduksjon
  • At virkemidler som sikrer at videreforedling av kjøtt, meieriprodukter, grønnsaker, frukt og bær, skjer nær produksjonsstedet
  • Styrke samvirkene og arbeide for flere samvirker innenfor videreforedling i landbruket. Det må være ei forutsetning at dette er reelle samvirker og ikke kommersielle foretak i forkledning

Fiskeriene

Gjennom skiftende regjeringer har det blitt ført en politikk som har flyttet de marine ressursene som tilhører fellesskapet til færre og færre private hender. Kjøp og salg av kvoter og konsesjoner har gitt privat rikdom til noen få redere og fiskeriselskap, mens fiskevær og fjordbygder har opplevd fraflytting og krise. Både ved å gi store torskekvoter til trålflåten og ved strukturering av kystflåten har det viktigste fiskeslaget, torsk, blitt tatt fra kystfiskerne langs hele kysten. Mangel på håndheving og oppfølging av fiskerilovgivningen har ført til manglende levering og har gjort det mulig for eierne å utnytte utenlandske arbeidere og presse ned lønn og arbeidsvilkår. I mange tilfeller er det påvist grov sosial dumping. Ustabil levering har medført stadig større grad av midlertidig arbeidskraft gjennom bemanningsselskap med påfølgende lav organisasjonsgrad. På grunn av prisen på kvotene er det vanskelig for unge fiskere å starte opp som yrkesfiskere på egen båt. Får denne utviklingen fortsette, vil rederne og investorene bli enda rikere, mens folk som bor langs kysten, mister arbeid og inntekt. Slik vil kystsamfunnene dø.

Dette må reverseres! Rødt vil snu denne politikken. Plikten til å levere fisk til kystsamfunnene må gjeninnføres, og fylkeskommunen må være en viktig motstemme til dagens fiskeripolitikk.

Den omfattende fiskeoppdretten som pågår i norske fjorder og kyststrøk kjennetegnes av høy fortjeneste for eierne og store miljøproblemer. Rødt jobber for lukkede anlegg og strengere regulering av utslipp og rømming. Som et hastetiltak foreslår Rødt en økt oppdrettsavgift på 60 øre/kg på oppdrettet fisk. Vi styrker Mattilsynets arbeid for bedre dyrevelferd i oppdrettsnæringen, og setter av 100 millioner til utvikling av miljøvennlige oppdrettsanlegg via Miljøteknologiordningen. Oppdrettsnæringen trenger store mengder fôr, og mange av råvarene til dagens fôr er ikke bærekraftige. Soya bidrar til avskoging av regnskog, og import av fiskemel og fiskeolje kan bidra til overfiske i andre deler av verden. Derfor øker vi midlene til å utvikle bærekraftig fôr fra kortreiste ressurser, slik som mikroalger eller insekter.

Rødt vil:

  • At leveringsplikten til kystsamfunnene må gjeninnføres
  • At omsettelige kvoter må avvikles
  • At fiskerihavnene i Finnmark, som fylkeskommunen har ansvar for, må opprustes med økte statlige midler
  • Arbeide for at staten om nødvendig skal bidra til å opprettholde mottaks- og foredlingsanlegg for kystflåten
  • Bedre forvaltningen av fjordfiskebestander. Opprettholde krav til fartøystørrelse som gis adgang til fiske innenfor fjordlinjene
  • Øke skattefradrag for fiskere
  • Øke foringstilskudd og andre næringstiltak i fiskeriene
  • Styrke Miljøteknologiordninga: Utvikling av miljøvennlig oppdrett
  • At tillatelser til fiskeoppdrett bare skal gis i lukkede anlegg med god sykdomskontroll og høy fiskevelferd
  • Avvikle den private omsetningen av oppdrettstillatelser med overgangsordninger. Disse tillatelsene gir rett til å utnytte deler av den blå allmenningen, som er fellesskapets eiendom
  • Oppdrettsselskaper skal bare ha eiere som bor og skatter til Norge

Reindriften

Reindrift og tilknyttede næringer er vesentlige for bevaring og utvikling av samisk språk og kultur, og for bosettingen i samiske områder. Reindriften er bygd på allsidig utnytting av store områder, til forskjellige formål og til forskjellige årstider. Derfor er det avgjørende med tilgang på de beite-, kalvings-, flytte- og lufteområdene som trengs. Tradisjonelt har reindriften brukt naturen skånsomt, men moderniseringen med bruk av kjøretøy både sommer og vinter har ført til at den belaster naturen. Dette må løses f.eks. gjennom tiltak for å redusere mekaniseringen. Reindriften er truet av at arealene blir brukt til kraftutbygging, vindkraftanlegg, veier og jernbaner, hyttebyer, mineralutvinning eller andre arealbegrensende inngrep for næringen.

Rødt vil:

  • At reindriftsloven skal styrke reindriftens vern mot inngrep fra andre interesser
  • Stanse vindkraftutbygging i områder for reindrift, også der det er gitt konsesjon
  • Arbeide for at det etableres en ny grenseoverskridende reindriftskonvensjon mellom Sverige og Norge, med formål om mer helhetlig og forutsigbar drift, bedre ressursutnyttelse, mindre byråkrati, og bedre samhold mellom reindriftssamer over landegrensene
  • At oppretting og forvaltning av verneområder ikke skal hindre reindrift og annen tradisjonell samisk naturbruk

Samiske rettigheter

Det samiske folket er urfolket i Norge, og har med grunnlag blant annet i ILO-konvensjon 169 og FNs Urfolksdeklarasjon særegne rettigheter som den norske staten skal oppfylle. Samisk språk, næringsliv, kultur og levemåte er i dag under sterkt press. Språket er alvorlig svekket over det meste av Sápmi, og står sterkt bare i de samiske majoritetsområdene i indre Finnmark. Dette er resultatet av statlig undertrykking og fornorskningspolitikk, som var offisiell norsk politikk overfor samene fram til slutten av 1960-tallet. Senvirkningene av denne politikken er blant annet at flertallet av samene i Norge i dag vokser opp uten å lære sitt morsmål.

Reindriften i hele Sápmi har havnet i en svært kritisk situasjon. Særlig nedbygging og annen reduksjon av arealene truer næringen og hele den samiske kulturen. Dette er en sterk trussel mot helt grunnleggende deler av samiske rettigheter og er et brudd på samenes anerkjente rettigheter som urfolk. Samtidig ser vi at den voksende fiskeoppdrettsnæringen, den havgående fiskeflåten og snurperne som går inn i fjordene, reduserer og truer viktige sjøsamiske fiskemuligheter. Den sjøsamiske fiskerbonden har sitt historiske motstykke i innlandets dálon (viddegårdsbruk), basert på utmarkshøsting og litt husdyrhold. Landbruket er en viktig del av birgejupmi (selvberging) og har stor betydning for samisk bosetting. Klimaendringene, som medfører endringer i vekstsesong, vegetasjon og beitegrunnlag, er også truende for tradisjonell reindrift og annen samisk naturbruk og næringsvirksomhet.

Rødt øker overføringen til Sametinget med 26 millioner, og dobler bevilgningen til informasjonstiltak i forkant av stortingsvalget, for å bidra til økt valgdeltakelse i befolkningen.

Rødt vil:

  • At norske lover og internasjonale konvensjoner om urfolksrett og samerett skal respekteres
  • Gi individuell rett til opplæring i og på samisk for alle som ønsker det
  • At sannhetskommisjonens arbeid følges opp av en arbeidsplan for gjenreising av samisk (og kvensk) språk og kultur, i sin helhet betalt av staten
  • Styrke lokal kontroll med naturressursene i samiske områder både på land og i sjøen
  • Gi samisk vetorett mot naturinngrep i samiske områder og endre den nordiske same-konvensjonen slik at den inkluderer samiske rettigheter til naturressursene
  • At nye verneområder ikke må opprettes uten godkjenning av berørte naturbrukere og Sametinget
  • Anerkjenne den lokale retten til fiske i fjordene, jfr. Kystfiskeutvalgets innstilling
  • Forby avfallsutslipp og åpne oppdrettsanlegg i fjordene i Finnmark
  • Støtte kravene fra Karasjok/Kárášjohka kommune om lokal styring over egen grunn

Den militære opprustningen av nordområdene

Rødt er for et defensivt nasjonalt forsvar, uavhengig av NATO og EU-hær. Det må bygges på en forsterket kystvakt og en vernepliktshær som må være rustet til å forsvare oss om det blir nødvendig. Den sterkt økte militære aktiviteten fra USA og NATO i nordområdene utgjør en trussel mot Norges viktige og gode naboskap med Russland. Forholdet mellom Russland og Vesten er i dag på sitt mest anspente siden den kalde krigen. Det er i Norges interesse å bygge ned dette spenningsforholdet og gjenopprette normale forbindelser.

I dag er det norske militærapparatet innrettet for å oppfylle USAs og NATOs behov, og mesteparten av militærbudsjettet på mange titalls milliarder tjener derfor ikke Norges interesser.Den norskebasepolitikken med å ikke ha fast stasjonerte utenlandskestyrker på norsk jord, har systematisk blitt undergravd av Solberg-regjeringen. Denne regjeringen har sågar gjort avtale som garanterer USA sine tropper fast plassering på norsk jord, og samtidig åpner for flere områder for en 10-års periode: I april i årinngikk Norge og USA en avtale som gir USA full adgang til å bruke omforente områder av vårt land i krise og krig. Evenes flyplass og Ramsund Orlogsstasjon defineres nå som felles område. Med denne avtalen har Norge gitt USA blankofullmakt til å bruke norsk jord fritt til sin aggressive politikk mot vår nabo i øst.

Spenningen mellom atommaktene USA og Russland øker kanskje aller mest i området rundt den norsk-russiske grensen. Folk i Barentsregionen har vært gode naboer i hundrevis av år, og folk-til-folk-samarbeidet i regionen er bærer av en flere hundre år gammel fredstradisjon. Pomorhandelen med russisk korn og norsk fisk var en viktig livslinje for folk, og det var russerne som frigjorde Finnmark og Nord-Troms fra nazistenes okkupasjon. Dette folkelige samarbeidet er nå under press under den militære opprustningen i området. Vi kan ikke stilltiende la det skje.

Rødt vil:

  • Styrke folk-til -folk-samarbeidet med våre russiske naboer i øst
  • Styrke Sivilforsvaret og Heimevernet, og gjenopprette Sjøheimevernet. På lengre sikt skal Heimevernet dreies over i retning av et hovedfokus på sivile motstandsformer
  • Forby atomubåter i norske farvann
  • Ikke ha utenlandske militærbaser og forsvarsinstallasjoner på norsk jord
  • Stanse alle nye innkjøp av jagerfly med øyeblikkelig virkning

Politisk plattform for Rødt for fylkestingsvalget i Troms og Finnmark 2019

Rødt jobber for et samfunn der forskjellene mellom folk er mindre. Vi vil ha et arbeidsliv med trygghet og rettigheter for vanlige lønnsarbeidere. Vi støtter kampen for demokrati og frigjøring verden over. Vi jobber for at naturens tålegrense skal sette rammene, ikke kortsiktig profitt. Vi jobber for et samfunn der alle kan leve frie liv, uansett kjønn, alder, seksuell orientering, etnisk bakgrunn, funksjonsevne og klasse. Rødt jobber for et samfunn der distrikt og utkant vektlegges like mye som storbyer og sentrum.

Rødt er mot sammenslåingen av Troms og Finnmark og vil jobbe for å få den opphevet. Vi vil fremme dette i det første fylkestingsmøtet etter valget.

Den nye fylkeskommunen

Rødt har hele veien vært mot tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark. Sammenslåingen vil føre til at flere har lengre vei til makta, og veldig store organisasjoner med for lang reisevei mellom. Rødt kommer til å fortsette arbeidet mot denne prosessen, og fortsette arbeidet for at sammenslåingen reverseres.

I prosessen med sammenslåing er det viktig for Rødt at de stedene som i dag har deler av fylkeskommunens administrasjon får beholde denne, slik at kompetanse og arbeidsplasser ikke går tapt.

Rødt mener:

  • At det fortsatt må jobbes intensivt for å reversere tvangssammenslåingen, med vedtak om å søke oppdeling på det første fylkestingsmøtet etter valget.
  • At det ikke gjøres politiske vedtak som gjør det vanskeligere å reversere tvangssammenslåingen
  • At ingen ansatte skal miste jobben sin som følge av sammenslåingen.
  • At fylkeshovedstadens funksjoner skal deles mellom Vadsø og Tromsø, med Vadsø som formell fylkeshovedstad. Fylkestingsmøtene bør flyttes mellom ulike steder i den nye fylkeskommunen.
  • At fylkeskommunen skal styres etter fylkesutvalg-modellen. Modellen med åtte fylkesråder som Arbeiderpartiet legger opp til er alt for stor og fordyrende.
  • At lønnsutgifter til politikere ikke må gå opp fra nivået i dagens to fylkeskommuner, men senkes.
  • At samarbeidsavtalene mellom Sametinget og fylkeskommunene må beholdes og videreutvikles.
  • At samisk, kvensk og norsk kultur og språk anses som likeverdige i det nye fylket. Det nye fylket skal ta et særlig ansvar for å styrke kvensk og samisk kultur og språk.

Fylkeskommunenes eiendom

Finnmarkseiendommen(FEFO) er hjemlet i Finnmarksloven og Rødt støtter at styremedlemmene fylkestinget oppnevner i FEFO fortsatt skal ha bostedsadresse i Finnmark. Overskudd fra FEFO som deles ut til fylkeskommunen eller allmennyttige formål, skal komme Finnmarks innbyggere til gode.

Rødt mener:

  • At aksjene Troms fylkeskommune eier i Troms Kraft må tas med inn i den nye fylkeskommunen.
  • At Finnmarkseiendommens styrerepresentanter fra fylkeskommunen skal være representanter bosatt i Finnmark.

Helsetjenestene

Siden foretaksreformen ble vedtatt av Stortinget i 2001 har fylkenes oppgaver innen helse blitt fjernet i stor grad, med tannhelse som det viktigste som står igjen. I stedet har vi helseforetak som driver etter en forretningsmodell. Rødt mener likevel at fylkeskommunen skal være en viktig stemme i diskusjonen om hvordan helsetjenestene organiseres. Rødt går mot nedleggelsen av Finnmarkssykehuset og innlemmingen i UNN.

Rødt mener:

  • At det sterke fagmiljøet rundt sykehusene i Hammerfest og Kirkenes ikke må svekkes.
  • At foretaksmodellen må fjernes.
  • At Finnmarkssykehusetikke må nedlegges og legges under UNN.
  • At helse- og fødetilbudet i Alta kommune må styrkes.

Gjenreis kysten

Gjennom skiftende regjeringer har det blitt ført en politikk som har flyttet de marine ressursene som tilhører fellesskapet til færre og færre private hender. Rødt vil snu denne politikken. Plikten til å levere fisk til kystsamfunnene må gjeninnføres. Fylkeskommunen må være en viktig stemme mot dagens fiskeripolitikk.

Rødt mener:

  • At leveringsplikten til kystsamfunnene må gjeninnføres.
  • At omsettelige kvoter må avvikles.
  • At fiskerihavnene i Troms og Finnmark, som fylkeskommunen nå får ansvar for, må opprustes.

Videregående opplæring

Det er viktig for Rødt at det videregående opplæringstilbudet er spredt. Rødt ønsker å beholde alle stedene med videregående opplæring som er i dag. Vi er mot fritt skolevalg over hele fylket, som vil føre til sentralisering og etterhvert nedlegging av skolesteder.

Rødt mener:

  • At det spredte videregående utdanningstilbudet må bevares.
  • At det må ikke innføres fritt skolevalg.
  • At skolestedenes tilbud på elevboliger må rustes opp.
  • At det må etableres en landsdekkende linje for fiskerifag i Vardø.
  • At samiskundervisningen må styrkes, både i og utenfor det samiske språkforvaltningsområdet

Samferdsel

Bedre samferdsel vil være svært viktig i Troms og Finnmark. Staten må fortsatt forvalte og ta ansvar for riksveiene. Fly-, båt- og busstransporten må opprettholdes og utvikles. Rødt mener at den nye fylkeskommunen må jobbe for å få mer jernbanebygging i Troms og Finnmark og å få mer godstransport over på sjø. Det vil både være god miljøpolitikk og gjøre veiene tryggere.

Rødt mener:

  • At avviklingen av sams vegadministrasjon og nedbyggingen av Statens Vegvesen må stanses.
  • At havneinfrastrukturen må utvikles og utbedres slik at mer av godstrafikken kan tas sjøveien.
  • At samlastingsterminaler som kan håndtere gods fra sjø og direkte over til bane skal prioriteres.
  • At fylkeskommunen må sørge for en byvekstavtale i Tromsø.
  • At rassikring og trafikksikkerhet prioriteres i forvaltningen av fylkesveiene.
  • At det bygges jernbane fra Narvik til Tromsø, med sidespor til Harstad og at det utredes en eventuell forlengelse til Alta. Norge må delta i en utredning av jernbane fra Finland via Kirkenes til Nikel. Jernbane må bygges slik at den hindrer påkjørsler og ikke ødelegger reindriftas arealer.
  • At fylkeskommunen må kreve at Hurtigruta fortsatt skal kunne transportere biler.
  • At busstilbudet må styrkes og billettene skal være rimeligere.
  • At det må sørges for telefon- og nettforbindelser til store og små samfunn.

Forsvars- og utenrikspolitikk i nord

Troms og Finnmark grenser til tre land og har en strategisk beliggenhet i Arktis, økonomisk, politisk og militært. Klimaendringene med smelting av havisen i nordøstpassasjen gjør området kommunikasjonsmessig mer sentralt.

USAs økte press og offensive innringing av Russland har forsterka den strategiske betydningen til våre områder. Bygging av Globus III-radaren i Vardø, det nye spionskipet Marjata, Poseidon overvåkingsfly er sentrale eksempel på dette. Ubåtaktiviteten har økt kraftig, og planer om etablering av logistikkhavn for atomubåter viser dette. I tillegg ser vi USAs militære offensiv i nord gjennom etableringa av basen med omlag 350 infanterisoldater fra US-Marines i Bardu.

Den amerikanske militære opptrappingen på land, på sjøen og i lufta i våre områder er en trussel mot sikkerheten til befolkningen i Troms og Finnmark og en trussel mot det fredelige mellomfolkelige samarbeidet på hele Nordkalotten. I stedet må kyst- og havovervåkning med norske ressurser styrkes. Likeså må Heimevernet som sentralt i territorialforsvaret av Norge styrkes. Dette er viktig både for den sivile og militære beredskapen.

Rødt mener:

  • At USAs baseetableringer må avvikles umiddelbart.
  • At etablering av logistikkhavn for atomubåter må stoppes.
  • At vi ikke skal ha militærapparat som først og fremst tjener USAs interesser.
  • At vi må ha et nasjonalt forsvar for sikring av Norges territorium.
  • At vi må styrke det mellomfolkelige arbeidet med Russland.
  • At vi trenger avspenning for fredelig sameksistens, og ikke opprusting for USAs interesser.

Miljø, næring og naturressurser

Naturressursene både i havet, på og under havbunnen og på landområdet utenfor Finnmark og Troms er de rikeste i landet. Det er viktig at ressursene utnyttes til det beste for folk i nord, på en miljømessig riktig måte.

Det er viktig å styrke landbrukspolitikken, også på fylkesnivå. Skal vi bevare den norske matproduksjonen må vi ikke glemme landbruket. Vi trenger et moderne, effektivt og miljøvennlig landbruk. Vi må ha fokus på god dyrevelferd. For å sikre fremtidig rekruttering til landbruksnæringen må det bli gode inntekts- og produksjonsvilkår for bøndene. Fylkesmannen har i dag tilskuddsordning til utredning og tilretteleggingstiltak for å blant annet støtte økologisk landbruk. Rødt vil jobbe for at disse tilskuddsordningene skal fortsette

Rødt mener:

  • At fagkompetansen på jordbruk og reindrift i fylket og kommunene må styrkes.
  • At jordvernet må styrkes, og matjord må vernes.
  • At sentraliseringen av offentlige funksjoner (skole, barnehage, post og butikker) som gjør det vanskelig å bo og drive næring ute i distriktet må stanses.
  • At det må legges til rette for næringslivsaktivitet som er fornybar og bærekraftig, og som skaper gode lokalsamfunn.
  • At det ikke må gis flere oppdrettstillatelser til anlegg som ikke er lukkede og utslippsfrie.
  • At gruvedumping i sjø må forbys.
  • At detikke må tillates inngrep fra vindkraft, gruveprosjekter og lignende som begrenser reindriftens arealer. Rødt er mot nye vindkraftprosjekter på land.
  • At det må stilles miljø- og bærekraftskrav i all næringsvirksomhet, også oljevirksomhet og gruvedrift.

Kultur og frivillighet

Kultur er ikke noe lovpålagt satsingsområde. Likevel er kulturtiltak svært viktig for bosetting og bolyst i byer og bygder i våre vidstrakte fyIker. Det gjelder både tiltak med profesjonelle utøvere og det store mangfold av amatørkultur, inkludert idrett. I takt med nedskjæringene på de fylkeskommunale budsjettene har satsing på kulturtiltak blitt redusert. Det gis tilskudd til en del faste tiltak, men det er nesten umulig å få støtte til prosjekter utover faste tilskuddsordninger og tiltak.

Troms og Finnmark har et etablert samarbeid på kulturfronten, med den nord-norske kulturavtalen og Landsdelsmusikerordningen. Nordland er også med i dette samarbeidet. Dette området dekker tiltak av profesjonelle utøvere og støtte til deres organisasjoner. Musikerordningen er skilt ut i egne tiltak (Scene Finnmark og Kultur i Troms) med egen administrasjon og ledelse. Landsdelsmusikerordningen har mesteparten av sine budsjetter direkte over statsbudsjettet. Fylkene har også Den kulturelle skolesekken med kulturtilbud til barn og ungdom. Troms har et kultursenter, Kysten, der kunstnere kan leie atelier. Finnmark har et gjesteatelier, Lyset i Varanger, der kunstnere kan få arbeidsopphold i periode på en måned.

Fylkeskommunene gir tilskudd til arenaer for idrett og til drift for idrettens hovedorganisasjon i fylket, Troms idrettskrets og Finnmark idrettskrets.

Rødt vil legge vekt på gode ungdomsaktiviteter, både i organiserte kultur- og idrettstilbud og i ungdomsklubber.

Rødt mener:

  • At den nye fylkeskommunen skal erkjenne kulturens viktighet for bosetting. Fylkeskommunen skal være med på å ta ansvar for dette og sørge for at kulturen har gode arbeidsvilkår over hele fylket.
  • At vi trenger gode tilskuddsordninger til prosjektbaserte kulturtiltak.
  • At dagens kulturorganisering må beholdes fordelt på hver av de to sammenslåtte fylkene.
  • At fylkeskommunens støtteordninger til barne- og ungdomsfrivilligheten må styrkes.
  • At natur-, miljø- og friluftsorganisasjonene må få mer støtte.
  • At fylkeskommunen skal være fleksibel med organisasjonene og deres organisering av det regionale leddet i tildeling av midler.