Program

Rødt Finnmark

Ruoksat Finnmárku

Finmarkun Punaiset

Program til fylkestingsvalget 2023-2027

Fordi fellesskap fungerer!

Rødt jobber for et samfunn der de stadig økende og urettferdige forskjellene mellom folk blir utjevna, og for et arbeidsliv som sikrer trygghet og rettigheter for vanlige lønnsarbeidere. Vi støtter kampen for demokrati og frigjøring verden over. Naturens tålegrenser, ikke kortsiktig profitt, må sette rammene for vekst. Rødt jobber for et samfunn der alle kan leve frie liv, uansett kjønn, alder, seksuell orientering, etnisk bakgrunn, funksjonsevne og klasse. Vi vil ha et samfunn der distrikt og utkant vektlegges like mye som storbyer og sentrum. Rødt Finnmark vil legge til rette for bolyst og blilyst i det nye Finnmark og spille på lag med innbyggere og natur.

Nye Finnmark

Det nye Finnmark oppstår via nytt fylkesting som velges i september 2023 og trår formelt i kraft 1. januar 2024. Rødt Finnmark vil jobbe for et mer demokratisk fylke og økte muligheter for lokalt inkluderende engasjement. VI vil at Nye Finnmark skal styres etter formannskapsmodellen, som vil gi bedre og bredere representasjon og påvirkningsmuligheter for folkevalgte, også fra opposisjonen, i fylkets politiske organer. Den parlamentariske styringsmodellen er fordyrende, lite demokratisk og gir det styrende flertall en ekstrem maktkonsentrasjon. Rødt Finnmark vil jobbe for å legge til rette slik at innbyggernes ulike behov for kompetanse og støtte for å skape og leve gode liv i fylket, imøtekommes. Kampen mot sentralisering, ytterligere ran av fylkets naturressurser og «grønn kolonialisering» er allerede, og vil fortsatt være, viktig. Den unike lokale kulturen, demokrati, sosial infrastruktur, et anstendig arbeidsliv, gode offentlige velferdstjenester, lokal næring samt naturens tålegrenser - ikke kortsiktig profitt - vil være førende for Rødt Finnmark.

Rødt Finnmark vil blant annet

At formannskapsmodellen skal være politisk styringsmodell i det nye fylkestinget
At gode prosesser sikres når storfylket Troms og Finnmark skal deles slik at alle ansatte beholder jobbene sine
At lønnsnivået i kommende periode ikke økes for politikere, men at tiltenkte kroner i stedet blir brukt til støtteordninger for ungdom, kultur og friluftstiltak
Løfte og synliggjøre samisk og kvensk/norskfinsk språk og kultur
Styrke lokal tilrettelegging for ulike sosiale, kulturelle, kunnskapsbringende og demokratiske tiltak som skaper bolyst og blilyst, som folkebibliotek, samfunns- og kulturhus, idrettsarenaer og kulturelle arrangementer
At hensynet til folkehelse og forebyggende helsevern alltid skal prioriteres når infrastruktur planlegges og bygges, slik at tilstrekkelige områder til ferdsel i naturen, friluftsliv og rekreasjon blir satt av
Si nei til ytterligere ran av Finnmarks ressurser og «grønn kolonialisme»
Stoppe sentraliseringa - ta hele fylket i bruk!

Styrk fylkeskommunenes økonomi

Rødt er for et sterkt lokaldemokrati. Det innebærer at innbyggerne får reell mulighet til å delta i avgjørelser som gjelder hverdagen og livsvilkårene deres. De beste avgjørelsene tas nært folk. Rødt ønsker et desentralisert Norge med levende distrikter. Oppløsninga av Troms og Finnmark har Rødt Finnmark stått på for, siden før dag én. Oppløsninga er et godt skritt for selvstyre og bedre økonomi. I kampen for å kunne ta tilbake kontrollen over egne ressurser trenger vi en bedre fordeling av statlig økonomi enn det fylkene i dag får overført som frie tilskudd. Dette for at fylkeskommunene skal kunne bidra som utviklere, samt styrke tiltak lokalt. Demokratiet forutsetter at der finnes et handlingsrom, som i sin tur forutsetter at tilstrekkelige økonomiske rammene er på plass. For hva skal vel ellers de folkevalgte og innbyggerne bruke et lokalt, felles handlingsrom til, hvis der ikke finnes økonomisk armslag til å bruke det?

Et anstendig arbeidsliv

Rødt vil, sammen med fagbevegelsen, jobbe for et arbeidsliv der vanlige lønnsarbeidere sikres trygghet, rettigheter og ei lønn å leve av. De samme kravene må gjelde for innvandrere og gjestearbeidere fra andre land. Vi vil motarbeide all form for sosial dumping. Kraftige lønnsreduksjoner på toppen sammen med ei omlegging av skatteordningene må til for å heve lønna opp til anstendig nivå for alle arbeidstakere. Bemanningsbransjen, med langvarige midlertidige ansettelser uten stillingsvern, har blitt en trussel mot det organiserte arbeidslivet. Anbudspolitikken vi er påtvunget gjennom EØS-avtalen har ført til at mange som tidligere var offentlig ansatt nå er ansatt eller innleid av ulike kommersielle tjenestetilbydere. Rødt vil jobbe for at ansettelser i fylkeskommunal regi skal være offentlige faste heltidsstillinger, og at landsdekkende tariffavtale skal være hovedregelen ved alle innkjøp og oppdrag i alle fylkeskommuner.

Rødt Finnmark vil

Arbeide for å sikre en faglig forsvarlig grunnbemanning og gode vikarordninger i videregående skoler og kollektivtransport
Unngå innleie av vikarer fra kommersielle bemanningsbyråer, og arbeide for å få på plass en fylkeskommunal vikarordning
At alle bedrifter som utfører oppdrag for fylkeskommunen, inkludert underleverandører, skal ha tariffavtale og likeverdige pensjonsvilkår
At alle fylkeskommunens innkjøp av varer og tjenester skal kvalitetssikres med tanke på et seriøst og organisert arbeidsliv
At fylkeskommunen skal opprette flere lærlingplasser, og kreve lærlingplasser i alle anbud/utlysninger
Avvikle anbudskonkurranse for fylkeskommunens primærtjenester som kollektivtrafikk, renhold og kantinedrift, og drifte tjenestene videre i egenregi
At eventuelle nødvendige omstillinger i fylkeskommunen skal skje uten tap av rettigheter for de ansatte
Oppmuntre til, og tilrettelegge for, forsøksordninger med 6-tiimers arbeidsdag

Helsetjenestene

Da helseforetaksreformen ble vedtatt av Stortinget i 2001 forsvant i stor grad fylkenes oppgaver innen helsesektoren, med tannhelse som det viktigste som står igjen. Rødt mener likevel at fylkeskommunen skal være en viktig stemme i diskusjonen om hvordan helsetjenestene organiseres. Rødt vil erstatte helseforetaksmodellen med en åpen og demokratisk forvaltningsmodell. Vi vil ha et offentlig fullfinansiert og folkestyrt helsevesen for å sikre likeverdige helsetjenester til alle. Sykehustjenester skal være velferd, ikke butikk. Sykehustilbud er infrastruktur og skal avgjøres politisk.

Tennene er en del av kroppen. I Rødt jobber vi derfor for at tannhelse skal sidestilles med resten av kroppen når det gjelder prinsippet om gratis helsetjenester for alle – uten egenandeler. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at så mange som 140.000 nordmenn hvert år lar være å dra til tannlegen, fordi de ikke har råd. Dette får mange negative ringvirkninger. En god tannhelse er viktig for å redusere faren for andre sykdommer og lidelser.

Mange unge voksne opplever at tannhelsa blir dårligere etter at de faller ut av den gratis tannhelsetjenesten som i dag gjelder til fylte 18 år, og etter hvert også tannlegeordninga som gir redusert pris på behandling ved de fylkeskommunale tannklinikkene når de er 19 eller 20 år, på grunn av pris. Videre er det trolig et stort etterslep innen tannhelse i den voksne delen av befolkninga i fylket; og de med størst behov har ikke råd til å oppsøke tannlege. Lange reiseavstander kan også være et hinder for god tannbehandling.

Økte sosiale forskjeller er den største folkehelseutfordringa. Lav utdanning og dårlig økonomi gir dårligere selvopplevd helse, og færre trener og spiser sunt ifølge folkehelseundersøkelser. Folkehelse må derfor ses på som et fellesskapsprosjekt, der ordninger må favne bredt for å dempe økende forskjeller, og legge til rette for at alle kan delta i givende fritidsaktiviteter og idrett.

Rødt Finnmark vil

·Skrote helseforetaksmodellen
Snu sentraliseringa og privatiseringa av spesialisthelsetjenesten
Slå ring om lokalsykehusene i Kirkenes og Hammerfest
Ivareta og styrke helsetjenestene i Altaregionen
At flest mulig innbyggere skal reise kortest mulig for å få utført planlagte undersøkelser og operasjoner. Dette betyr økt bruk av digitale løsninger og tjenester som kan utføres utenfor sykehus
At transport til sykehus for akutte tilstander sikres optimalt gjennom en godt utbygd og velfungerende ambulansetjeneste (bil, båt, fly og helikopter) og god, forsvarlig veistandard. Ei «flyplass-stripe» i Kautokeino må realiseres
At tannhelsetjenesten skal legges inn under egenandelsordninga. Inntil det er på plass må fylkeskommunen sette av penger slik at alle opp til 25 år kan kalles inn til jevnlige kontroller og få gratis tannlegehjelp
Utfordre fylkeskommunen på at alle med vedvarende lav inntekt kommer inn under ordninga med gratis tannhelse. Også studenter må prioriteres
At fylkeskommunen etablerer ei vaktordning for tannhelsepersonell utenom kontortid i hver av de geografiske regionene i fylket, for folk med behov for akutttannbehandling på ettermiddags- eller kveldstid/helger
At hensynet til folkehelse og forebyggende helsevern alltid skal prioriteres når infrastruktur planlegges og bygges, slik at tilstrekkelige områder til ferdsel i naturen, friluftsliv og rekreasjon blir satt av

Videregående skole og voksenopplæring

Fylkeskommunen har ansvar for all videregående opplæring i fylket. Det betyr at fylkeskommunen er skoleeier og har det øverste ansvaret for å sørge for at både ungdom og voksne får ivaretatt sine behov for en pedagogisk forsvarlig opplæring på videregående nivå. Nærskoleprinsippet er avgjørende for å beholde og videreutvikle et likeverdig og pedagogisk forsvarlig tilbud til alle elever. Den desentraliserte skolestrukturen må opprettholdes og videreføres for at dette skal kunne skje også i framtida. Samtidig krever et forsvarlig tilbud til alle kvalitet både i faglig innhold og skolebygg.

Selv om de ferskeste tallene nå viser en forbedring, har Finnmark tradisjonelt hatt høye tall på elever som dropper ut av videregående skole. Årsakene til dette er trolig både mange og sammensatte. En sannsynlig årsak kan være at fylket har en stor andel borteboende elever. En annen kan være at elever som sliter i skolen, i tillegg opplever en mangel på støttende, sosiokulturelle møteplasser og arenaer utenom skoletid.

Rødt Finnmark vil

Styrke nærskoleprinsippet gjennom å opprettholde og videreutvikle et desentralisert videregående skoletilbud
At nærskoleprinsippet skal ligge til grunn for opptak til videregående skole
Si nei til karakterbaserte opptak
Si nei til private kommersielle skoler
Lovfeste retten til lærlingeplass, også for voksne i videregående opplæring
Komplettere og fornye nødvendig materiell og utstyr på yrkesfaglig studieretning
Fjerne fraværsgrensa - et egenmeldingssystem jfr. egenmeldingssystemet i arbeidslivet kan være et alternativ for å sikre et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag
Sikre samiske elevers individuelle rett til å velge samisk som fag, og styrke samiskundervisninga i alle fylkeskommunale skoler
Styrke norskundervisninga for voksne flyktninger og innvandrere i videregående opplæring som har norsk som andrespråk
Utvide valgmulighetene og styrke tilbudet i yrkesfaglig videregående opplæring for voksne flyktninger og innvandrere
Styrke skolebibliotekene i de videregående skolene, for språklæring og leselyst, informasjonskompetanse og for elevers sosiale rom
Gi de videregående skolene ansvar for å tilrettelegge for at arbeidet elevene skal gjøre utenom ordinær undervisning kan gjøres på skolen
At fylkeskommunen setter av midler til klasse-ekskursjoner som skolene kan søke på
Igangsette nødvendig opprusting av skolebygg
Øke borteboer- og yrkesfagstipendene
Innføre et gratis varmt skolemåltid per dag på permanent basis, og ansette fagutdannede kokker ved alle de videregående skolene i fylket
Styrke skolehelsetjenesten, og få flere yrkesgrupper inn i skolen, som miljøterapeuter, vernepleiere og annet helsepersonell
Arbeide for at det bygges flere elevboliger og at eksisterende bygg renoveres

Høyere utdanning og forskning

Desentralisering av høyere utdanning er viktig for den framtidige utviklinga av fylket vårt. Vi trenger den kunnskapen lokal utvikling og forskning kan framskaffe. Dette er også viktig for at fylket skal framstå som attraktivt for unge å bosette seg i. Finnmark har mange ressurser som er i bruk i forskning utvikla andre steder.

For å kunne Ivareta befolkningas helsesikkerhet i hele fylket, kreves ei kraftig styrking av kommunehelsetjenesten. Tilstrekkelige økonomiske midler og tilfredsstillende dekning av fastleger, sykepleiere, jordmødre og helsefagarbeidere i kommunene er ei forutsetning for å sikre nødvendig og forsvarlig kvalitet på kompetanse og kapasitet i en helsetjeneste nært folk. Utdanningskapasitetene for disse gruppene må derfor økes betraktelig. Samtidig vet vi at det er en skrikende mangel på lærere på alle nivå i utdanninga, helt fra barnehage via grunnskole til videregående skole og i voksenopplæringa. Hvis alle våre barn, unge og voksne i framtida skal sikres et likeverdig, kvalitativt godt og pedagogisk forsvarlig tilbud, må utdanningskapasiteten for de lærerne som skal gi dem dette også økes kraftig.

Ikke minst er det viktig å rekruttere til disse utdanningene i den samisktalende delen av befolkninga, slik at samisktalende i sine framtidige møter med helse- og undervisningsinstitusjonene kan bli møtt av ansatte med samme morsmål.

Rødt Finnmark vil

Opprette og opprettholde studietilbud på universitetsnivå i fylket
Videreføre desentraliserte studietilbud
Etablere stedlige forskningsprogrammer basert på natur og næringsliv i fylket
Utvikle studier i samisk og kvensk som en ressurs for befolkninga
Arbeide for å sikre etter- og videreutdanningstilbud for lærere gjennom å subsidiere frikjøp, reiser til og fra studiested og skolemateriell
Tilrettelegge for at folkebibliotek kan være arenaer for studier og base for å motta nødvendig kunnskap for fjernstudenter
Arbeide for å skape aksept på Stortinget for at utdanningssektoren i Finnmark trenger et økonomisk grunnlag som gjør det mulig å opprettholde desentrale tilbud med få deltakere

Kultur, kulturarv og kulturell infrastruktur

I vårt fylke har samer, kvener/norskfinner og nordmenn bodd sammen i lang tid. Gruppene har sine kulturer og vi har også utviklet felles kulturer. Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport har lagt vekt på at det nå er behov for forsoning mellom gruppene og mellom gruppene og styresmaktene. Rødt sin politikk har i lang tid vært å forsvare samer og minoriteter, deres språk og rettigheter. Finnmark har en unik natur der spor etter 12 000 års bosetting fortsatt kan leses mange steder i landskapet. En stor del av bebyggelsen og infrastruktur ble ødelagt i Finnmark under siste krig. Fylket har et utbygd museumsvesen som dekker alle geografiske områder og mange fagområder. Det er viktig at dette utvikles og vedlikeholdes. Kunnskap om historien, kulturminner og fylket er viktig for identitet.

Finnmark fylke er en viktig kulturaktør. Fylkesbiblioteket har en sentral rolle i forhold til den kommunale bibliotektjenesten og for ivaretaking og utvikling av lokal og regional kultur og som demokratiske medvirkende møteplasser. Vi har Scene Nord som drifter forestillinger med stor variasjon. Finnmark er part i Den nord-norske kulturavtalen der fylkeskommunene i nord samarbeider og gir tilskudd til ca 15 kulturinstitusjoner. Disse formidler et bredt kulturtilbud til folket. Kulturtilbudene til folk i Finnmark i dette samarbeidet må være best mulig. Rødt ønsker at Finnmark i så stor grad som mulig skal ha egne sterke selvstendige kulturinstitusjoner, også for gode samarbeid.

Rødt Finnmark vil

Tilrettelegge for ei revitalisering av samisk og kvensk/norskfinsk språk og kultur
Styrke mulighetene for undervisning på samisk og kvensk/norskfinsk i videregående skole
At forsoning, slik det er beskrevet i rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen, må inngå som en integrert del av kultursatsinga til fylkeskommunen
Jobbe for økt satsning på meråpne folkebibliotek, med flere ansatte, som lokale kulturelle arenaer og sosiale, demokratiske møteplasser
Øke tilskuddene til frivillige foreninger innafor kulturfeltet
Arbeide for økt statlig økonomisk satsing på den kulturelle skolesekken
Tilrettelegge og ta vare på kulturminner, både eldre og nyere. Etablere ei tilskuddsordning til privat restaurering av hus og andre kulturminner
Etablere et fylkeskommunalt kunstgalleri med statlig støtte
At kommunale idrettsanlegg sikres gode tilskudd

Samferdsel og infrastruktur

Fylket vårt er stort og vi trenger bånd mellom byer og bygder for at samfunn og næringsliv, familiesamhold og vennskapskontakt skal kunne fungere. Veier og havner er en stor og dyr utfordring for fylkeskommunen. Vedlikeholdet av fylkesveiene er mange steder svakt, med skredfare og dårlige broer, og fergehavnene trenger vedlikehold. Fylkeskommunen drifter også et kollektivtilbud på vei og med ferge. Rødt er for at dette blir bedre og billigere. Billettprisen på hurtigbåt og ferge må gjøres lik, ikke som i dag der hurtigbåt er dyrere enn ferge, sjøl på den samme strekninga. I dag går mye av godstrafikken – fisken – på vei, også der mange av veiene er for usikre. Rødt vil jobbe for at mer av godset sendes via sjøen. Dette vil spare veiene og minske utslippet. Dette krever opprusting av havnene, også elektrifisering etterhvert som godsbåtene vil gå på strøm. Rødt Finnmark vil jobbe for økt sikkerhet og tilgjengelighet, også ute i distriktssamfunnene, og sikre at der er dekning på nødsamband og tjenester som brøyting, brann, politi og ambulanse.

Spørsmål om tog til Finnmark har vært drøftet. Om dette skal realiseres, må vår forbindelse via tog til verden utafor gå gjennom Finland og legges slik at reindrifta ikke blir påført skader. Bygging og drift av jernbane i nord vil være et viktig tiltak nå, i situasjonen med stengt grense mot Russland.

Rødt Finnmark vil

Ha et større fylkeskommunalt fokus på veiene, usikre broer og tunneler, skredsikring og vedlikehold. Generell opprusting av fylkesveiene. Større vektlegging av gangveier
At fergekaier og fiskerihavner oppgraderes, og kaier og havner elektrifiseres
Ha økt godstrafikk til sjøs
Få på plass et bedre og billigere kollektivtilbud, både på vei og på sjø. Gjøre forsøk med gratis buss og båt for barn og unge
Gi økonomisk støtte til dagligvarebutikker i distriktene
Drøfte bygging av jernbane til Finnmark med forbindelse gjennom Finland
At bredbånd og internett bygges ut, også til bygder med få bosatte

Energipolitikk

Energi er viktig for Finnmark, for å bygge arbeidsplasser og drifte samfunnet. Rødt Finnmark vil at fylkeskommunen skal satse på å redusere utslippene på alle sine ansvarsområder, og stimulere til en klimavennlig næringsutvikling i hele fylket.Vi vil satse på energieffektivisering, forskning og utvikling av nye energiformer, miljøvennlig industri og småskala og miljøvennlig energiproduksjon. Fylkets må tilpasse sine virksomheter til energisparing og sette seg mål for utslippsreduksjon i åra framover. En viktig del av dette er en omstilling av transportsektoren.

Fylkeskommunen må jobbe med energieffektivisering i sine mange bygninger. Det er mye å hente ved nybygg og ved opprusting av eldre bygg. Vannkraftanlegg og eksisterende kraftlinjer kan opprustes for å få mer kraft og mindre tap ved overføringer. Rødt sier nei til mer vindkraft i Finnmark.

Rødt Finnmark vil

Stimulere en klimavennlig næringsutvikling i fylket
Arbeide for energiøkonomisering av fylkeskommunale bygg
Fremme bruk av alternativ energi, satse på jordvarme, solceller og annen småskala miljøvennlig energiproduksjon
Arbeide for å innhente en realistisk dokumentasjon av det reelle kraftbehovet i fylket
·At kraftressursene benyttes til lokal verdiskaping — ikke til spekulasjonsøkonomi, kryptovaluta og fordyrende eksport
·Stimulere tiltak for gjenbruk og resirkulering
·At det utvikles et støtteprogram for lavterskel energieffektivisering i husstander som supplement til Enovas ordninger
·Vi sier nei til
- flere vindkraftanlegg i Finnmark – på land, i fjæra og til havs
- elektrifisering av Melkøya
- 420kV-linjer Skaidi-Hammerfest og Skaidi-Varangerbotn
- alle former for «grønn kolonialisering»

Natur, klima og miljø

Rødt er for en miljøpolitikk som setter hensynet til klimaet og naturens tåleevne foran hensynet til kortsiktig profitt. Vi vil ivareta naturen og artsmangfoldet i Finnmark og jobbe for restaurering av ødelagte økosystemer.

Nedbygging av natur og økosystemer har alvorlige konsekvenser for både mennesker og natur. For å håndtere naturkrisa, mener Rødt det er avgjørende å iverksette tiltak som fremmer bærekraftig arealplanlegging samt vern og beskyttelse av viktige naturområder. Dette gjelder områder som uberørt og ømfintlig fjellnatur, torv og myr, kulturlandskap, matjord, gammelskog, vann, vassdrag og marine områder. Den største trusselen mot uberørt natur er vindkraftutbygging. Rødt sier NEI til vindkraft i Finnmark..

Klimakrisa er et menneskerettighetsspørsmål. En «grønn» omstilling som skjer gjennom brudd på menneskerettighetene er en urettferdig omstilling og vil i ytterste konsekvens være en trussel mot urfolks livsgrunnlag. Rødt prioriterer beskyttelse av naturen og bærekraftig miljøhåndtering, og forplikter oss til å bevare og verne om våre økosystemer og biologiske mangfold.

Rødt Finnmark vil:

Identifisere og bevare gjenværende uberørt natur og viktige økosystemer i Finnmark
At naturmangfold skal ha høyere prioritet i fylkets planarbeid
Ha strengere krav til arealbruksendringer i vernede og sårbare naturområder
At det ikke bygges flere vindkraftanlegg i Finnmark
At «grønn» omstilling på bekostning av urfolks rettigheter ikke skal forekomme
At oppdrettskonsesjoner kun gis til utslippsfrie og lukkede anlegg
Redusere motorferdsel i utmark
Sikre bestanden av fugl, fisk og dyr
Ha strengere krav til materialvalg og gjenbruk i fylkeskommunale bygg
Oppgradere fylkeskommunale bygg ved å utføre energibesparende enøktiltak
Utvikle et mer bærekraftig skogbruk som tar hensyn til artsmangfoldet med mindre bruk av flatehogst

Det samiske samfunnet

Grunnlovens § 108, den såkalte Sameparagrafen, slår fast at: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.» (Lovendring vedtatt av Stortinget15. mai 2023).

Samisk språk, næringsliv, kultur og levemåte er i dag under sterkt press. Språket er alvorlig svekka over det meste av Sápmi, og står sterkt bare i de samiske majoritetsområdene i indre Finnmark. Dette er resultatet av statlig undertrykking og fornorskningspolitikk, som var offisiell norsk politikk overfor samene fram til slutten av 1960-tallet. Samisk språk og kultur er godt synlig i det meste av Finnmark, men seinvirkningene av fornorskningspolitikken er blant annet at flertallet av samene i Norge i dag vokser opp uten å lære sitt morsmål. Samisktalende elever må derfor få en lovfesta individuell rett til undervisning på samisk gjennom hele skoleløpet. Videre må samiske organisasjoner og kultur-utøvere ha tilgang til egnede møteplasser og arenaer for kunst og kultur i hele fylket, slik at samisk kultur får sin rettmessige plass.

Det er fortsatt et behov for økt innsats for å styrke samisk tilstedeværelse og innflytelse på samfunnsutviklinga i nord. Reindrifta i hele Sápmi har havna i en svært kritisk situasjon. Særlig nedbygging og annen reduksjon av arealene truer næringa og dermed hele den samiske kulturen. Samtidig ser vi at den voksende fiskeoppdrettsnæringa, den havgående fiskeflåten og snurperne som går inn i fjordene, reduserer og truer viktige sjøsamiske fiskemuligheter. Den sjøsamiske fiskerbonden har sitt historiske motstykke i innlandets dálon (viddegårdsbruk), basert på utmarkshøsting og litt husdyrhold. Landbruket er en viktig del av birgejupmi (selvberging) og har stor betydning for samisk bosetting. Klimaendringene, som medfører endringer i vekstsesong, vegetasjon og beitegrunnlag, utgjør nok en trussel for tradisjonell reindrift og annen samisk naturbruk og næringsvirksomhet.

Rødt Finnmark vil

At norske lover og internasjonale konvensjoner om urfolksrett og samerett skal respekteres
At samisk innflytelse på politiske beslutninger som påvirker samiske interesser på fylkesnivå styrkes, for å unngå at arealkrevende inngrep som kraftinstallasjoner, hyttefelt, bergverk og gruvedrift kommer i konflikt med samiske rettigheter
Forby avfallsutslipp og åpne oppdrettsanlegg i fjordene i Finnmark
Anerkjenne den lokale retten til fiske i fjordene, jf. Kystfiskeutvalgets innstilling
At tolketjenesten til og fra samisk i fylkestinget videreføres
At sannhetskommisjonens arbeid følges opp av en arbeidsplan for gjenreising av samisk språk og kultur, i sin helhet betalt av staten

Næringsutvikling

Fylket må ta tilbake kontrollen over egne naturressurser. Fiskeri har vært den viktigste grunnen til at Finnmark har vært fast bosatt fra langt tilbake i tid. Dette gjelder både selve fisket og produksjon av fisken. De seinere år har politikken fra sentralt hold ført til salg av kvoter, mot loven. Store andeler av kvotene tas i land av trålere, for å bli sendt ut av landet for produksjon. Fiskebruk har i stor grad blitt lagt ned i mangel av råstoff. Den nye kvotemeldinga må endre disse forholdene. Landbruk og reindrift er viktig for fylket og trenger støtte og utvikling. Sjølforsyningsgraden i Norge og i Finnmark er gått ned i takt med den nasjonale landbrukspolitikken. Gårdsbruk i Finnmark må få økonomiske rammevilkår som gjør dem drivverdige og utvikler arbeidsplasser. Matjorda må ikke bygges ned.

Finnmark og spesielt Øst-Finnmark er svært utsatt næringsmessig av alle sanksjonspakkene mot Russland. Det er stor enighet om at Finnmark må være bosatt også i øst. Det betyr at der må være arbeidsplasser. Det er viktig for vårt forhold til den vanlige russer at vi opprettholder kontakt.

Reiseliv er en viktig næring for fylket. Vi ser en økning i antall små bedrifter. Dette er bedrifter der vertskapet og deres tilnærming til opplevelser, natur, fauna og flora er en viktig del av tilbudet. Vinterturisme med aktivitet i snø og nordlys er økende.

Fylket har en rik og utfordrende natur. Artene avspeiler beliggenheten til fylket vårt i overgangen mellom østlige og vestlige arter. Vi har også en forhistorie og et kulturminnemiljø med spor fra aktiviteter 12000 år tilbake. Dette gjør området spesielt interessant for kunnskapsutvikling og opplevelser innafor natur og miljø.

Finnmark trenger næringsutvikling på mange områder og må få på plass ordninger som jobber planmessig med dette. Planmessig ideforum der også den vanlige innbygger inviteres inn bør driftes, og inkludere alle geografiske områder og aldersgrupper. Vi må utvikle arbeidsplasser der det legges vekt på hele, faste stillinger. Nordsjøturnus og innleie fra bemanningsbyråer vil ikke styrke bosettinga her hos oss.

Finnmarkseiendommen utgjør store ressurser med muligheter, både næringsmessig og kulturelt, for befolkninga i Finnmark.

Rødt Finnmark vil

Støtte og utvikle fiskerinæringa. Dagens praksis med omsettelige kvoter må avskaffes. Den nye kvotemeldinga må gjøres ferdig og bekrefte dette
·At fylkeskommunen er aktiv i å inndra og refordele trålerkvoter og strukturkvoter. Ungdomsfisket må videreutvikles.
Utvikle fiskerihavnene
At fylkeskommunen tar initiativ til å få på plass flere fisketilvirkingsanlegg i Finnmark
Styrke primærnæringene (landbruk, sauehold, fiskeri og reindrift)
Opprette et Finnmarksfond for nyetableringer for små- og mellomstore bedrifter. Styrke nettverk- og klyngeetableringer, nyskapning og entreprenørskap
Støtte utvikling av reiselivslokaliteter, og utvikle en vinterturisme
At KIMEK i Sør-Varanger og andre bedrifter langs kysten må få tillatelse til fortsatt å reparere russiske fiskebåter
At Barentssekretariatet utvikler et næringssamarbeid med Finland
Stimulere etablering av digitale arbeidsplasser
Ikke tillate flere oppdrettslokaliteter i Finnmark før de vi allerede har er lukka eller tatt på land, og kan garanteres fri for fiskedød og forurensing

Forsvar, militær og sivil beredskap i nord

Rødt er for et defensivt nasjonalt forsvar, uavhengig av NATO og EU-hær. Det må bygges på en forsterka kystvakt og en vernepliktshær som må være rusta til å forsvare oss om det blir nødvendig. Som følge av den russiske invasjonen i Ukraina, har nå spenninga mellom atommaktene USA og Russland økt, blant annet i området rundt den norsk-russiske grensa i Øst-Finnmark. Rødt og Rødt Finnmark ønsker et lavest mulig spenningsforhold til vårt naboland, og meiner det viktige folk til folk-samarbeidet med Russland, og som har eksistert i dette grenseområdet gjennom generasjoner, fortsatt må få eksistere.

Mye tyder på at Troms fylke er tiltenkt rollen som militært oppmarsjområde for USA, med sterkt økt utenlandsk militær aktivitet over tid. I Finnmark ser vi både en økt militær øvingsaktivitet parallelt med ei utstrakt oppbygging av forsvaret. Alt dette øker risikoen for ulykker og andre uønska hendelser, og de gode livsvilkårene for sivilsamfunnene kan med dette bli trua. Bolyst og vekst kan komme til å forvitre. Klimaendringer, mer ekstremvær, skred og flomfare utgjør i tillegg en stor risiko for sivilsamfunnet.

Rødt Finnmark vil

At nødvendig helseberedskap, redningstjeneste og annen sivil beredskap styrkes kraftig. Kirkenes sykehus må bevares og styrkes som akuttenhet som del av totalberedskapen i fylket
At nasjonale beslutningstakere i større grad skal ta hensyn til at bosetting i Nord-områdene er avgjørende for Norges sikkerhet
At forsvaret i Nord-Norge skal kjøpe en større andel varer og tjenester fra lokale og regionale leverandører, for slik å skape korte forsyningslinjer. Dette vil gjøre forsvaret mindre sårbart i kriser og krig
At det norske forsvaret skal brukes til å forsvare Norges grenser, og ikke som støtte til USA og NATOs angrepskriger mot fattige land. Vi sier nei til utenlandske militærbaser og forsvarsinstallasjoner på norsk jord
Forby atomubåter i norske farvann