Fattigdommen øker: – Familiene trenger hjelp nå, ikke om to år

I begynnelsen av september kunne NRK fortelle at hjelpeorganisasjonen Familiestøtten Bergen har opplevd en dobling i henvendelser fra familier som trenger hjelp for å få hverdagen til å gå ihop. Mange tar kontakt for første gang, og forteller at de har brukt opp alle sparepengene og nå er avhengige av hjelp.

– Vi er i en litt spesiell situasjon nå. Det er lav arbeidsledighet i Norge, men fordi prisene øker mer enn lønnsveksten er det likevel mange som sliter med å betale regningene. Når prisene på matvarer, strøm, drivstoff og boutgifter skyter i været samtidig, blir det for mye å bære for mange, sier Marie Sneve Martinussen.

– Verst går det utover barna. Og barnefattigdom handler om mer enn bare økonomi. Det handler om utenforskap, om klumpen i magen, usikkerheten om framtida, skammen over å ikke ha råd til å være med på ting. At vi lar dette foregå er Forskjells-Norge på sitt aller nedrigste.

115 000 barn vokser opp i fattigdom

Antallet barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt er mer enn tredoblet de siste 20 årene, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå. Det er dessuten grunn til å frykte at den dystre statistikken vil se enda verre ut når nye tall som også inkluderer perioden med priskrise blir tilgjengelige.

– Når mer enn 115 000 barn vokser opp i fattigdom er det noe som har gått forferdelig galt. Den økende barnefattigdommen har vært et problem i lang tid. At de etablerte partiene ikke har klart å gjøre noe med det er et svik mot de som trenger fellesskapet mest, sier Bjørnar Moxnes.

En nylig undersøkelse gjennomført av Respons Analyse på oppdrag fra organisasjonen Voksne for barn, viser at hele 90 prosent av befolkningen er enige i at politikere må prioritere tiltak for å bekjempe barnefattigdom i Norge. På et oppfølgingsspørsmål var hele 87 prosent enige i at politikere må øke den økonomiske støtten til barnefamilier i Norge som lever i fattigdom.

– Det burde være en klar melding til regjeringa om å handle.

Ikke tid til å vente på utredninger

Regjeringa har satt ned et ekspertutvalg som skal foreslå tiltak som gir barn som vokser opp i fattigdom bedre levekår og som forebygger at fattigdom går i arv. Moxnes og Martinussen mener regjeringa gjør det unødvendig vanskelig for seg selv.

– Det er bra at regjeringa har fått øynene opp for problemet, men utvalget skal altså bruke et år på å utrede før de kommer med sine forslag som så kanskje blir politikk. Et år er lang tid i livet til barn som vokser opp i familier med dårlig råd. Vi har ikke tid til å vente på flere utredninger. Vi trenger tiltak nå, sier Moxnes.

I en kronikk hos TV2 signert Mina Gerhardsen fra Nasjonalforeningen for folkehelsen, Mimmi Kvisvik fra Fellesorganisasjonen og Kristin Oudmayer fra UNICEF Norge, heter det at «neste høst finnes ikke for barn som havner utenfor nå». Barna som opplever økt fattigdom nå trenger en regjering som stiller opp for dem nå, skriver kronikkforfatterne. Også representanter for frivilligheten mener regjeringa somler.

– Vi vet allerede nok til å kunne gjennomføre tiltak som ville hjulpet her og nå. På lang sikt handler dette om å styrke de universelle fellesskapsløsningene i velferden. På kort sikt er det et spørsmål om kroner og øre. Disse familiene trenger rett og slett mer økonomisk drahjelp fra storsamfunnet, sier Martinussen.

Bredt mandat for omfordeling

Rødt har lenge hatt barnefattigdom høyt på agendaen. I partiets arbeidsprogram finner en blant annet forslag som gratis barnehage, en offentlig regulert maksimalpris for barn og unge som ønsker å delta i organiserte fritidsaktiviteter, samt utvidelse av ordningen med fritidskort, slik at barn og unge kan delta i organisert idrett uavhengig av økonomisk bakgrunn.

– Alt dette ville hjulpet, men det viktigste vi kan gjøre for å bøte på disse familienes økonomi er å øke sosialhjelpssatsene, øke barnetrygden og øke barnetillegget for uføre. Og her har vi folk flest i ryggen. En undersøkelse om barnefattigdom fra august 2021 viser at 60 prosent av nordmenn vil øke barnetrygden. Samtidig vet vi at det også er bredt flertall for å redusere de økonomiske forskjellene, sier Moxnes.

– Arbeiderpartiets svar på fattigdomsproblematikken har bygget på ideen om at det å ha flest mulig i jobb er det mest effektive tiltaket mot fattigdom. Men de som faller utenfor arbeidslivet får også barn. Derfor trengs det tiltak som er treffsikkert innrettet på å hjelpe barna og barnefamiliene. Vi kan ikke la arbeidslinja erstatte rettferdigheten.

– I vårt alternative budsjett viser vi at det ville vært fullt mulig å øke både sosialhjelpssatsene og barnetrygda hvis en hadde prioritert annerledes, skyter Martinussen inn.

– Men skal vi lykkes med denne typen utjevning må regjeringa presses til å droppe fredningen av høyresidas skattepolitikk. I forkant av statsbudsjettet som skal legges fram i oktober virker

Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum mest opptatt av å få ned forventningene. De snakker om vanskelige tider og behovet for et stramt budsjett med mindre oljepengebruk. Det lover dårlig for familiene som sliter mest.

– Det er verdt å minne om at regjeringa har et verktøy de foreløpig nekter å bruke, nemlig å øke bidraget fra de som har de store overskuddene, som har høye inntekter og store utbytter - for eksempel gjennom å øke selskapsskatten. At regjeringa tviholder på sitt eget skatteløfte, samtidig som andre valgløfter avlyses på grunn av trange tider, viser at det fortsatt er milliardærenes tur i Jonas Gahr Støres Norge, sier Martinussen.

– Stortingsvalget ga oss en historisk sterk venstreside. Det gir regjeringa et bredt mandat for en ny politikk. Men det krever vilje til å tenke nytt. Det viktigste stikkordet da er omfordeling, sier Moxnes.

Skrevet av Brage Aronsen. Opprinnelig publisert i Rødt Nytt #5 2022.