Få politikerlønningene ned!

Rødt jobber for at folkevalgte ikke skal rykke fra folket de er valgt av, men hva har de andre partiene egentlig gjort?

Foto: Stortinget

Politikerlønningene har det siste tiåret økt i takt med topplønningene i samfunnet, mens kjøpekraften til folk flest har stått på stedet hvil eller gått ned. Toppolitikere behandles med en raushet som sjelden folk som har lite fra før av – som lavtlønte, pensjonister og de uten arbeid – møter fra sin sjef eller i møte med staten.

Snart er det valg. Gang på gang har de andre partiene hatt muligheten til å gjøre noe med økende økonomiske forskjeller. Likevel fortsetter forskjellene å vokse. Det blir større avstand til makta, både geografisk, økonomisk og demokratisk. Rødt har siden vi kom inn på Stortinget gitt de andre partiene og stortingsrepresentantene en rekke sjanser til å kutte i godtgjørelsene. I flere år grep ingen muligheten til å støtte at politikerlønningene kuttes og knyttes til vanlige folks inntekt.

Stortingsrepresentanter og statsråder har millionlønn

Den faste godtgjørelsen er, med virkning fra 1.mai 2019, på følgende:

  • Stortingsrepresentanter kr 987 997 per år
  • Statsråder kr 1 410 073 per år
  • Statsministeren og stortingspresidenten kr 1 735 682 per år

Foto: Ihne Pedersen.

Rødt har stått alene om lønnskutt

Norske politikere er en lønnsadel, og Rødt mener at lønna må kuttes. Stortingsrepresentanter er i dag blant de 5% best betalte i Norge. Regjeringa er blant de 1% med høyest lønn.

Da Rødt kom inn på Stortinget, var vi det eneste partiet som foreslo konkrete lønnskutt for stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer. Ved disse anledningene har vi foreslått å kutte politikerlønna med om lag 20 prosent, uten å få støtte en eneste gang fra noen av de andre partiene:

Når det nærmer seg valg har noen partier en tendens til å mykne litt opp. SV gikk i mai 2021 inn for å sette et tak på politikerlønningene. Arbeiderpartiet og Senterpartiet prøver å framstå tydelige og handlekraftige i mediene med å snakke om lønnsfrys og kommisjoner, men Rødt ser at problemet ikke løses av flere utredninger. Det trengs handling.

I Rødts alternative statsbudsjetter foreslår vi denne lønnsstrukturen som betyr kutt på 20-30%:

  • Stortingsrepresentanter: 8 G (ned fra ca. 10 G)
  • Statsråder: 10 G (ned fra ca. 14 G)
  • Statsminister/President: 14 G (ned fra ca. 17 G)

For Rødt er det viktig at våre folkevalgte ikke lever i en boble, løsrevet fra vanlige folks liv og situasjon. De høye lønningene er en av faktorene som skiller elitepolitikere fra folk flest. Derfor betaler Rødts folkevalgte inn store deler av sin godtgjørelse til partiet. Det gjelder selvfølgelig også stortingsrepresentanter.

Bjørnar Moxnes får etter partiskatt en godtgjørelse på litt over 7 G, som tilsvarer gjennomsnittslønna for heltidsansatte i Norge pluss et tillegg på 30 % for tilgjengelighet, merarbeid, lederansvar og for ugunstige og uforutsigbare arbeidstider.

Foto: Stortinget.

Rødt vil legge ned lønnskommisjonen

Hvert år legger normalt den såkalte lønnskommisjonen fram forslag for Stortinget om årlige lønnsøkninger. For tiden består kommisjonen av en sorenskriver, en professor og en eks-børsdirektør som nå er styremedlem i en rekke bedrifter.

Rødt mener denne kommisjonen er et fikenblad som Stortinget gjemmer seg bak når vi bestemmer vår egen lønn. Det er rein ansvarsfraskrivelse og fører vanligvis til fravær av en reell debatt om lønnsnivået. Stortingsflertallet har gjort én endring nå nylig, nemlig å endre navn fra lønnskommisjon til godtgjøringsutvalg. Dette er ren kosmetikk. Rødt vil heller avskaffe lønnskommisjonen. Vi mener at lønnsnivået først bør kuttes vesentlig fra dagens nivå, og deretter bindes til utviklingen i grunnbeløpet i Folketrygden (G).

Rødt har foreslått å legge ned lønnskommisjonen blant annet ved disse anledningene:

  • 14.06.2018: Innst. 411 S (2017-2018) - Godtgjørelser for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer (Rødt og SV stemte for)
  • 20.06.2019: Innst. 420 S (2018-2019) - Godtgjørelser for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer (Bare Rødt stemte for)


Rødt har også foreslått å endre retningslinjene til lønnskommisjonen ved flere anledninger, for å sikre at godtgjørelsene først senkes og deretter bindes til utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden (G), framfor utviklingen i statlige lederlønninger. SV og MDG har ved ulike anledninger stemt for og mot identiske forslag. Rødt har også stilt forslag om å utarbeide retningslinjer som sikrer at det blir mindre forskjeller mellom det generelle lønnsnivået i samfunnet og godtgjørelsene for stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og statsminister.

Oversikt over hva de andre partiene har gjort på Stortinget denne perioden

  • Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre: Har stemt mot alle forslag om å begrense lønnsveksten og kutte politikerlønningene. Stod bak flertallet om å sette ned Godtgjørelsesutvalget i april 2020, og holde godtgjørelsene på stedet hvil fram til utvalgsrapporten blir behandlet.

  • Arbeiderpartiet: Har kun stemt for sitt eget forslag om å sette ned en lederlønnskommisjon i april 2020, og holde politikerlønningene på stedet hvil inntil en slik kommisjon har lagt fram sine konklusjoner. Arbeiderpartiet har konsekvent stemt mot alle forslag som ville gitt lavere politikerlønninger, det være seg lønnskutt, lønnsfrys, forslag om lavere lønnsvekst enn lønnskommisjonens forslag eller å legge ned lønnskommisjonen.

  • Senterpartiet: Har kun stemt for sitt eget forslag om å sette ned en lederlønnskommisjon i april 2020, og holde de høyeste politiker- og lederlønningene på stedet hvil inntil en slik kommisjon har lagt fram sine konklusjoner. Senterpartiet har konsekvent stemt mot alle forslag som ville gitt lavere politikerlønninger.

  • Sosialistisk Venstreparti: Har hatt egne forslag om at politikerlønna skulle vokse, men mindre enn lønnskommisjonen og stortingsflertallet har lagt opp til, og heller øke med samme kronebeløp som gjennomsnittlig alderspensjon (2018) og minstepensjon (2019), i tillegg til å foreslå lønnsfrys i 2019. Har stemt for forslag om å avvikle lønnskommisjonen i juni 2018 og mot det samme forslaget i juni 2019. Stemte i desember 2018 for et intensjonsforslag fra Rødt om at «godtgjørelsene senkes og deretter bindes til utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden (G) framfor utviklingen i statlige lederlønninger», men stemte mot et identisk forslag i desember 2019. Mai 2021 stilte SV forslag om å avvikle lønnskommisjonen og sette tak på godtgjørelsene for toppolitikere.

  • Miljøpartiet De Grønne: Har stemt mot lønnskommisjonens foreslåtte lønnsvekst i 2018, og var ikke tilstede ved votering juni 2019. Hadde eget forslag om lønnsfrys ut stortingsperioden (i 3 år) i juni 2018. Har stemt mot alle Rødts forslag om konkrete kutt i politikerlønningene og om å avvikle lønnskommisjonen. Stemte i desember 2019 for et intensjonsforslag fra Rødt om at «godtgjørelsene senkes og deretter bindes til utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden (G) framfor utviklingen i statlige lederlønninger», men stemte mot et identisk forslag i desember 2018. Stemte i mai 2021 mot forslag om å kutte i eller sette tak på godtgjørelsene.