Få politikerlønningene ned!

Rødt jobber for at folkevalgte ikke skal rykke fra folket de er valgt av, men hva har de andre partiene egentlig gjort?

Foto: Stortinget

Denne siden ble sist oppdatert 8. juni 2022.

Politikerlønningene har det siste tiåret økt i takt med topplønningene i samfunnet, mens kjøpekraften til folk flest har stått på stedet hvil eller gått ned. Toppolitikere behandles med en raushet som sjelden folk som har lite fra før av – som lavtlønte, pensjonister og de uten arbeid – møter fra sin sjef eller i møte med staten.

Gang på gang har de andre partiene hatt muligheten til å gjøre noe med økende økonomiske forskjeller. Likevel fortsetter forskjellene å vokse. Det blir større avstand til makta, både geografisk, økonomisk og demokratisk. Rødt har siden vi kom inn på Stortinget gitt de andre partiene og stortingsrepresentantene en rekke sjanser til å kutte i godtgjørelsene. I flere år grep ingen muligheten til å støtte at politikerlønningene kuttes og knyttes til vanlige folks inntekt.

Stortingsrepresentanter og statsråder har millionlønn

Den faste godtgjørelsen er, med virkning fra 1.mai 2019, på følgende:

  • Stortingsrepresentanter kr 987 997 per år
  • Statsråder kr 1 410 073 per år
  • Statsministeren og stortingspresidenten kr 1 735 682 per år

Foto: Ihne Pedersen.

Rødt har stått alene om lønnskutt

Norske politikere er en lønnsadel, og Rødt mener at lønna må kuttes. Stortingsrepresentanter er i dag blant de 5% best betalte i Norge. Regjeringa er blant de 1% med høyest lønn.

Da Rødt kom inn på Stortinget, var vi det eneste partiet som foreslo konkrete lønnskutt for stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer. Ved disse anledningene har vi foreslått å kutte politikerlønna med om lag 20 prosent, uten å få støtte en eneste gang fra noen av de andre partiene:

Når det nærmer seg valg har noen partier en tendens til å mykne litt opp. SV gikk i mai 2021 inn for å sette et tak på politikerlønningene. Arbeiderpartiet og Senterpartiet prøver å framstå tydelige og handlekraftige i mediene med å snakke om lønnsfrys og kommisjoner, men Rødt ser at problemet ikke løses av flere utredninger. Det trengs handling.

Rødt foreslår at:

  • Stortingsrepresentantenes godtgjørelse kuttes, slik at den er maksimalt 1,5 ganger medianinntekt (ca. 820.000,-)
  • Godtgjørelsen skal deretter følge den kronevis årlige utviklinga for medianinntekt.
  • Godtgjørelsen for statsråder og statsminister fastsettes til 1,25 ganger og 1,75 ganger godtgjørelsen for stortingsrepresentanter.

Medianinntekt er lønningen hvis du tjener akkurat midt på treet, altså når halvparten av lønningene er høyere og halvparten er lavere.

For Rødt er det viktig at våre folkevalgte ikke lever i en boble, løsrevet fra vanlige folks liv og situasjon. De høye lønningene er en av faktorene som skiller elitepolitikere fra folk flest. Derfor betaler Rødts folkevalgte inn store deler av sin godtgjørelse til partiet. Det gjelder selvfølgelig også stortingsrepresentanter.

Bjørnar Moxnes får etter partiskatt en godtgjørelse på litt over 7 G, som tilsvarer gjennomsnittslønna for heltidsansatte i Norge pluss et tillegg på 30 % for tilgjengelighet, merarbeid, lederansvar og for ugunstige og uforutsigbare arbeidstider.

Foto: Stortinget.

Rødt vil legge ned godtgjøringsutvalget

Hvert år legger normalt godtgjøringsutvalget fram forslag for Stortinget om årlige lønnsøkninger. For tiden består utvalget av en tidligere sorenskriver, en professor og en eks-børsdirektør som nå er styremedlem i en rekke bedrifter.

Rødt mener dette utvalget er et fikenblad som Stortinget gjemmer seg bak når vi bestemmer vår egen lønn. Det er rein ansvarsfraskrivelse og fører vanligvis til fravær av en reell debatt om lønnsnivået. Vi mener at lønnsnivået først bør kuttes vesentlig fra dagens nivå, og deretter bindes til kronevis utvikling for medianinntekt, altså tilsvarende de som tjener midt på treet.

Rødt har foreslått å legge ned godtgjøringsutvalget blant annet ved disse anledningene:

  • 14.06.2018: Innst. 411 S (2017-2018) - Godtgjørelser for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer (Rødt og SV stemte for)
  • 20.06.2019: Innst. 420 S (2018-2019) - Godtgjørelser for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer (Bare Rødt stemte for)


Rødt har også foreslått å endre retningslinjene til godtgjøringsutvalget ved flere anledninger. SV og MDG har ved ulike anledninger stemt for og mot identiske forslag. Rødt har også stilt forslag om å utarbeide retningslinjer som sikrer at det blir mindre forskjeller mellom det generelle lønnsnivået i samfunnet og godtgjørelsene for stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og statsminister.

Oversikt over hva de andre partiene har gjort på Stortinget tidligere

  • Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre: Har stemt mot alle forslag om å begrense lønnsveksten og kutte politikerlønningene. Stod bak flertallet om å sette ned et utvalg til å gjennomgå politikergodtgjørelser i april 2020, og holde godtgjørelsene på stedet hvil fram til utvalgsrapporten ble behandlet.

  • Arbeiderpartiet: Har kun stemt for sitt eget forslag om å sette ned en lederlønnskommisjon i april 2020, og holde politikerlønningene på stedet hvil inntil en slik kommisjon har lagt fram sine konklusjoner. Arbeiderpartiet har konsekvent stemt mot alle forslag som ville gitt lavere politikerlønninger, det være seg lønnskutt, lønnsfrys, forslag om lavere lønnsvekst enn godtgjøringsutvalgets forslag eller å legge ned utvalget.

  • Senterpartiet: Har kun stemt for sitt eget forslag om å sette ned en lederlønnskommisjon i april 2020, og holde de høyeste politiker- og lederlønningene på stedet hvil inntil en slik kommisjon har lagt fram sine konklusjoner. Senterpartiet har konsekvent stemt mot alle forslag som ville gitt lavere politikerlønninger.

  • Sosialistisk Venstreparti: Har hatt egne forslag om at politikerlønna skulle vokse, men mindre enn godtgjøringsutvalget og stortingsflertallet har lagt opp til, og heller øke med samme kronebeløp som gjennomsnittlig alderspensjon (2018) og minstepensjon (2019), i tillegg til å foreslå lønnsfrys i 2019. Har stemt for forslag om å avvikle godtgjøringsutvalget i juni 2018 og mot det samme forslaget i juni 2019. Stemte i desember 2018 for et intensjonsforslag fra Rødt om at «godtgjørelsene senkes og deretter bindes til utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden (G) framfor utviklingen i statlige lederlønninger», men stemte mot et identisk forslag i desember 2019. Mai 2021 stilte SV forslag om å avvikle godtgjøringsutvalget og sette tak på godtgjørelsene for toppolitikere.

  • Miljøpartiet De Grønne: Har stemt mot godtgjøringsutvalgets foreslåtte lønnsvekst i 2018, og var ikke tilstede ved votering juni 2019. Hadde eget forslag om lønnsfrys ut stortingsperioden (i 3 år) i juni 2018. Har stemt mot alle Rødts forslag om konkrete kutt i politikerlønningene og om å avvikle godtgjøringsutvalget. Stemte i desember 2019 for et intensjonsforslag fra Rødt om at «godtgjørelsene senkes og deretter bindes til utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden (G) framfor utviklingen i statlige lederlønninger», men stemte mot et identisk forslag i desember 2018. Stemte i mai 2021 mot forslag om å kutte i eller sette tak på godtgjørelsene. Støttet SVs forslag i behandling februar 2022.