Et budsjett for rettferdig omfordeling

Torsdag 6. oktober la finansminister Trygve Slagsvold Vedum fram regjeringas forslag til statsbudsjett for 2023. Nestleder og finanspolitisk talsperson i Rødt, Marie Sneve Martinussen, er ikke nådig i sin karakteristikk av budsjettforslagets sosiale profil.

– Regjeringas budsjettforslag gjør ikke nok for å å få ned forskjellene midt i ei priskrise som rammer folk flest.

– De foreslår for eksempel å kutte dagpengene for arbeidsledige med 200 millioner neste år, og framover, ved å redusere opptjeningsperioden fra tre til ett år. Her tar de penger fra de arbeidsledige for å få de i jobb. Dette er et virkemiddel vi vanligvis ser komme fra høyresida. Det er stygt, usosialt og urettferdig.

– De som nå føler på en økende grad av økonomisk utrygghet i møte med renteøkning, strømpriskrise og dyrere matvarer, får ikke den hjelpen de trenger med regjeringas budsjettforslag. Å sikre folk rettferdighet og trygghet i hverdagen har derfor vært den viktigste rettesnora i arbeidet med Rødts alternative budsjett, sier Martinussen.

En nødvendig priskrisepakke

Et hovedgrep i Rødts helhetlige forslag til hvordan statsbudsjettet for 2023 burde se ut, er en krisepakke på drøyt 17 milliarder som skal bøte på de høye prisene som nå rammer mange nordmenn hardt.

– Krisa er dypt til stede rundt kjøkkenbordene i norske hjem. Hver gang vi får nye tall fra Statistisk Sentralbyrå, Frelsesarmeen eller Kirkens Bymisjon, så er det mye verre enn man kunne forestille seg.

– Flere hundre tusen familier forteller at de nå enten må gå til Nav eller frivillige for gratis mat eller hoppe over måltider for å få hverdagen til å gå opp. Matfattigdom, eller sult som det også kalles, er tilbake som samfunnsproblem i Norge. Samtidig er høyresida mest bekymret for laksebaronenes ve og vel, og regjeringa gjør ikke nok. Dagens minsteytelser er det ikke mulig å leve av, sier Martinussen.

– Skal vi skape trygghet i hverdagen i en tid som er vanskelig for veldig mange, er vi derfor nødt til å øke inntektene til de som har aller minst i dag, som trygdemottakere, sosialhjelpsmottakere og minstepensjonister. I vårt budsjett går vi inn for en økning av alle velferdsstatens minsteytelser på 12 000 kroner neste år. Det gjelder pensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, sosialhjelp, studiestøtte, overgangsstønad, tiltakspenger og engangsstønad.

En annen budsjettpost Rødt har vært opptatt av i lang tid er barnetrygda. Hvis barnetrygda videreføres på dagens nivå innebærer det i virkeligheten et kutt, forklarer Martinussen.

– Hvis barnetrygda står på stedet hvil blir den reelt sett blir mindre verdt til neste år fordi prisene øker og alt i samfunnet blir dyrere. Forslaget til regjeringa innebærer egentlig et kutt på over fire hundre millioner kroner. Jeg er redd for at dette vil kaste mange nye barnefamilier ut i fattigdom. I vårt forslag velger vi å prisjustere barnetrygda for alle barn. Vi øker den også med 100 kroner i måneden for barn mellom 6 og 18 år.

– Rødts budsjett inneholder også en rekke tiltak for å kutte i regningsbunken til folk flest. Vi ønsker blant annet en gradvis innfasing av gratis tannhelse, lavere egenandel på helsetjenester og gratis barnehage for femåringer. Vi vil også redusere prisene på kollektivtrafikk med 20 prosent, sier Martinussen.

Hvordan skal alt dette finansieres?

– Først og fremst må vi øke skattene for de aller rikeste. Det m�� bli slutt på at så mye rikdom samles på så få hender i Norge. De som har høy inntekt, store formuer eller kapital, de som tar ut aksjeutbytte og selskaper med store overskudd må bidra mer.

Omfordelende skattepolitikk

Skattemodellen Rødt foreslår vil ifølge Martinussen ha en sterkt omfordelende effekt. De med lavere inntekt enn om lag 700 000 kroner – tre fjerdedeler av befolkninga – får litt lavere skatt. De med høye inntekter og store aksjeutbytter, spesielt de 0,5 prosent rikeste med inntekt over 3 millioner kroner i året, må belage seg på å betale mer.

– Det er interessant å observere at samme år som formuesskatten økes, setter Norge ny rekord i antall milliardærer. Det forteller oss at vi trenger en radikalt annerledes skattepolitikk for å få ned forskjellene. Selskapet til utleiebaron Ivar Tollefsen, Fredensborg 1994 AS, gikk for eksempel med svimlende 19 milliarder i overskudd i fjor. Han har råd til å bidra mer til fellesskapet. Tre av Norges største dagligvareaktører gikk med 20 milliarder i overskudd til sammen i fjor. De har råd til økt selskapsskatt. Det er jo en skatt som først slår inn når du har gått med overskudd.

Flere aviser og kommentatorer spøkte tidligere i høst med at regjeringa overbyr Rødt i skattepolitikken?

– Det kan jeg herved avkrefte, svarer en lattermild Martinussen.

– Regjeringas forslag til statsbudsjett bidrar svært lite til å gjøre skattesystemet mer omfordelende. Rødts skattepolitikk derimot, vil både bidra til å redusere ulikheten i Norge og gjøre det mulig å finansiere bedre velferdstjenester for vanlige folk.

�� Det er viktig å være klar over at Støre og Vedum ikke øker skattene like mye som Erna Solberg kutta dem. Skatteøkningene i regjeringas budsjett handler først og fremst om de galopperende strømprisene. Av regjeringas 49 milliarder i skatteøkninger er hele 34,4 milliarder økt skatt som direkte følger av de ekstreme strømprisene, og blir i hovedsak betalt av offentlig eide kraftselskaper. Milliardærene, og de fleste med store formuer, vil betale mindre nå enn de gjorde i 2013 med regjeringas budsjettforslag.

I desember skal et utvalg legge fram sine anbefalinger til endringer i skattesystemet. Rødt ønsker en helhetlig skattereform for å tette hullene i det norske skattesystemet, som gjør at de rike slipper for billig unna.

– Dette er et arbeid som nødvendigvis må ta tid. Men det er mange grep vi kan gjøre allerede nå for å sikre et mer omfordelende skattesystem, for eksempel høyere skatt på selskapsoverskudd, økt utbytteskatt og en mer progressiv inntektsskatt.

Rettferdighet og trygghet: Ta tilbake kontrollen

Les mer om hvordan Rødt vil sikre rettferdighet og trygghet og øke velferden, uten å bruke mer oljepenger eller legge press på renta.