– En viktig seier i kampen mot løsarbeid

18. januar presenterte regjeringa ved daværende arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik et forslag om forbud mot innleie fra bemanningsforetak på byggeplassene i Oslofjord området. Det er et krav fagforeningene i byggebransjen har reist gjennom en serie politiske streiker over flere år, og som Rødt har støttet fra første stund.

– Forbudet mot innleie i Oslofjord-området er en stor seier for både Rødt og fagbevegelsen. Frislippet av bemanningsbransjen har skapt et A- og et B-lag i norsk arbeidsliv, og det haster å gjøre noe med det, sier stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson.

– Samtidig er det ikke bare i bygg og anlegg i og rundt Oslo at innleie fortrenger faste ansettelser. På verftene langs kysten og i offentlig sektor ser vi at antall innleide vokser kraftig. Neste steg må bli å utvide innstrammingene til flere bransjer og regioner, sier Kristjánsson.

Har fortrengt faste ansettelser

Innleieforbudet i byggebransjen er et tiltak det er skrikende behov for, ifølge Boye Ullmann. Han er nyansatt faglig sekretær i Rødt, og har fram til nylig jobbet som organisasjonsarbeider i Oslos Bygningsarbeiderforening og Rørleggernes fagforening. Ullmann forteller om en utvikling som har gått i retning av stadig mer løsarbeid.

– Antallet fast ansatte bygningsarbeidere og verftsarbeidere har sunket dramatisk gjennom mange år. For eksempel har bygg- og anleggsselskapet Peab, som bygget Rikshospitalet med rundt 300 fast ansatte bygningsarbeidere på 90-tallet, bare 33 ansatte igjen, sier Ullmann.

– Nasjonalmuseet, Munchmuseet, nye Deichman og Campus Ås ble bygget med høy grad av innleide arbeidere fra Øst-Europa gjennom bemanningsbransjen. Bygg- og elektroforeninger i Oslo har i flere omganger avdekket mye ulovlig innleie.

– Undersøkelser vi har gjort viser rundt 35% innleie i byggebransjen i Oslo Akershus. Altfor mange av de som jobber i bemanningsselskapene jobber 10, 12 eller 14 timers dager uten overtid og har 20, 30 eller 50 % kontrakter. Bemanningsselskapene har ofte ingen kunnskap om bransjer de leier ut til. De har ingen lærlinger og fakturerer for timer for å tjene penger, forklarer Ullmann.

– I den offentlige debatten forsøker bemanningsbransjen å reklamere for at en jobb i bemanningsbyrå er et steg på veien til fast ansettelse. Slik er det ikke i viktige bransjer der bemanningsbransjen har økt markedsandeler. Ullmann advarer også mot at bemanningsselskapene trenger inn i stadig nye deler av norsk arbeidslivet.

– Dette brer seg nå inn i offentlig sektor, i barnehager og på sykehus. Bemanningsselskapet Orange Helse leide i flere år ut helsearbeidere fra Øst-Europa til norske kommuner. Men i 2018 ble det avdekket grove eksempler på sosial dumping og brudd på arbeidsmiljøloven i selskapet. Enden på visa ble at selskapets to største kunder, Oslo og Bergen kommune, sa opp kontraktene og Orange Helse måtte bytte navn for å tiltrekke seg nye kunder.

Ullmann forklarer at Rødt er for et generelt forbud mot kommersielle bemanningsbyråer og ønsker å gå tilbake til offentlig arbeidsformidling.

– Fra 1947 til 2000 var det forbud mot bemanningsforetak med unntak av handel, kontor, kantine og lager. Ordinære bedrifter skulle satse på faste ansettelser. Dette er fagbevegelsens mål med faste ansettelser som gir forutsigbarhet med fast arbeidstid. Både offentlig og privat sektor fungerte utmerket med forbud mot «vikarbyråer» fra annen verdenskrig og fram til år 2000.

Må tette smutthullene

Joachim Espe er leder av Bygningsarbeidernes Fagforening, og har stått i spissen for de politiske streikene for et forbud mot bemanningsbransjen. Han ønsker forslaget fra regjeringa velkommen.

– Dette er resultatet av 20 års kamp fra tillitsvalgte i bransjer der innleie systematisk har fortrengt faste ansettelser, med alle de omkostningene det har hatt for opparbeida lønns og arbeidsvilkår, produktivitet, rekruttering til bransjene og ikke minst organisasjonsgraden. Siden 2017 har fagforeningsmiljøer særlig innenfor bygg mobilisert til fire politiske streiker, landsmøtet i Fellesforbundet vedtok i 2019 at vi ville jobbe for å avskaffe bemanningsbransjen i sin nåværende form, og Rødt og SV har mobilisert for forbudskravet. I sum har dette presset fram det forslaget som nå ligger på bordet, sier Espe.

Arbeidsgiversidas argument om at jobb i bemanningsbyrå kan være et springbrett inn i arbeidslivet har han lite til overs for.

– Tallenes tale er klar. Bemanningsbyråer fører til at flere får en løsere tilknytning til arbeidslivet, ikke flere fast ansatte. I byggebransjen halverte de seks største entreprenørene i Oslo-området antallet fast ansatte mellom 2007 og 2017. I samme periode åttedoblet bemanningsbransjen antall omsatte timer i bygg og anlegg. Det skjedde altså en direkte fortrenging av faste ansettelser.

Espe peker også på at bemanningsbransjen ved tidligere innstramminger har utvist stor kreativitet i jakten etter smutthull for å omgå reglene. Han mener løsningen er å fylle opp fagbevegelsens verktøykasse, men etterlyser også en ny sysselsettingsstrategi for byggfagene.

– Vi vet allerede nå at en del bedrifter som i dag driver med utleie, forsøker å rigge seg for å drive såkalt «bemanningsentreprise», altså ta på seg arbeid som bedrifter setter bort. Det blir viktig å trekke opp klare skiller mellom hva som er innleie og hva som er entreprise. Vi må også styrke fagforeningenes mulighet til å benytte kollektiv søksmålsrett, og generelt sikre mer tilsyn og kontroll med det nye regelverket. Når reglene brytes må det få konsekvenser som svir, sier Espe.

– På kort sikt må arbeidsgiverne fast ansette de som i dag er innleide, men på lengre sikt må vi styrke rekrutteringen til yrkesfag, bedre lærlingordningen og fagopplæring i bedriftene. Vi må rett og slett etablere en ny sysselsettingsstrategi i bransjer som hittil har belaga seg på innleie.

Opprinnelig publisert i Rødt Nytt #2 2022. Skrevet av Brage Aronsen.