Helse og skole må gå foran prestisjebygg på Råholt

Det betyr færre lærere i klasserommene, tøffe omstillinger i eldreomsorgen og mindre penger til de aller svakeste i samfunnet vårt.

I en slik situasjon er det fullstendig uforsvarlig om politikerne velger å prioritere opp mot 100 millioner skattekroner på en ny arbeidskirke på Råholt.

Forstå oss rett: Råholt trenger en felles møteplass. Etter at Søndre Samfund forsvant, har det vært et stort savn etter et samlingspunkt sør i kommunen. Men løsningen er ikke å spenne kultur og religion foran samme vogn og håpe at skattebetalerne tar regningen for et gigantisk kirkebygg.

Når kommunale midler skal investeres i kuttider, må to prinsipper ligge til grunn: Maksimal nytte for fellesskapet, og fullstendig inkludering. En arbeidskirke stryker på begge.

For det første viser all statistikk at kun en forsvinnende liten del av kommunens innbyggere bruker kirken regelmessig. Å binde opp enorme summer i et bygg som primært fyller funksjonen sin for et fåtall aktive på søndager, er dårlig samfunnsøkonomi når kjernevelferden blør.

For det andre er ikke et kirkebygg en nøytral arena. Eidsvoll blir stadig mer mangfoldig. Mange innbyggere, enten de tilhører andre trossamfunn eller er ikke-troende, vil vegre seg for å bruke en kirke som sitt daglige bibliotek eller kulturhus. Råholt trenger et genuint livssynsnøytralt lokale. Vi trenger et sted hvor alle føler seg hjemme, og hvor vi kan samles til borgerlige konfirmasjoner, navnefester og humanistiske gravferder uten religiøse barrierer.

Kommunen har allerede tunge, lovpålagte forpliktelser med å vedlikeholde de historiske kirkebyggene våre, som middelalderkirken på Tingvoll. Vi har rett og slett ikke råd til å påta oss ny gjeldsbyrde for et nytt kirkeprosjekt nå.

Loven pålegger oss kun å sørge for et funksjonelt rom til gudstjenester. Det ansvaret skal vi fylle, men kommunen har ingen plikt til å finansiere store hverdagsarealer for menighetens fritidsaktiviteter.

Når pengene ikke strekker til, må vi velge mellom «må-oppgaver» og «vil-oppgaver». Skolebøker, lærertetthet og varme hender i omsorgsboligene må alltid trumfe dyre flerbrukshus under kirketaket.

La oss heller bruke kreftene på å reise et ekte, inkluderende og sekulært kulturhus når økonomien tillater det – og sette tæring etter næring i mellomtiden.

Skrevet av Hilde Skjelvik (Kommunestyrerepresentant og medlem av Hovedutvalg for oppvekst og opplæring) og Randi Askevold Holmelid (Medlem i Hovedutvalg for helse og mestring Leder Rødt Eidsvoll og Hurdal)