– Det er markedstenkninga som har skylda for krisa i helsevesenet

20. februar sprakk nyheten om at 14 av 24 intensivsykepleiere ved thoraxkirurgisk avdeling ved Ullevaal sykehus, har sagt opp stillingene sine i protest – alle i løpet av bare én uke. Dette er en varslet krise, hevder Aydar, som mener det drives rovdrift på de ansatte.

– De ansatte har varslet og satt foten ned mot uforsvarlige kutt. Dette viser tydelig at strikken er strukket for langt. Det burde være åpenbart for alle at vi ikke løser helsepersonellmangelen med å tilby dårligere arbeidsforhold, sier Aydar.

Kuttene hun viser til er et resultat av et innsparingskrav på 3 % som skal være med på betale for det nye gigantsykehuset på Gaustad – et prosjekt fagmiljøene, alle de ansattes representanter og et flertall i Oslo bystyre er mot.

– Fordi Europas største sykehus drives som et hvilket som helst aksjeselskap får slike innsparingskrav konsekvenser som går på tvers av medisinske behov. ABC-klinikken legges ned, det kuttes i kvinneklinikken og intensivavdelingen for nyfødte. En ansvarlig helsepolitikk tilsier at de medisinske behovene må legge grunnlaget for budsjettene. Men her ser vi at bedriftsøkonomiske hensyn trumfer medisinske hensyn. Det er fullstendig uansvarlig.

Ansvarsfraskrivelse

Aydar forklarer at regjeringa har lagt 2,5 milliarder på bordet for at sykehusene skal kunne håndtere prisveksten og samtidig klare å prioritere psykisk helsevern og rask tilgang på helsehjelp. Oslo Universitetssykehus (OUS) har tatt imot pengene, men holder likevel på kuttene.

– Disse pengene har de satt til side for «å bedre det økonomiske resultatet». OUS ofrer pasientsikkerheten og trosser advarslene fra de ansatte for å oppfylle krav om «lønnsomhet». Sånn kan vi ikke drive sykehus.

– Det grunnleggende problemet i norsk helsevesen er markedstenkninga, som tvinger seg fram på stadig nye områder. Når sykehus skal drives som butikk får vi kutt og dårligere arbeidsvilkår når vi egentlig trenger det stikk motsatte.

– Dagens helseforetaksmodell er dessuten en modell for politisk ansvarsfraskrivelse. Når det oppstår problemer i helsevesenet, når fagmiljøer går i oppløsning og tilbudene svekkes, skyver bare helseministeren helseforetakene foran seg. Slik vil de hindre oss i å holde de til enhver tid styrende politikerne ansvarlige for helsepolitikken.

Dystre framtidsutsikter

Helsepersonellkommisjonen leverte dystre spådommer da de nylig la fram sin rapport til regjeringen. Kommisjonen peker på at det vil bli 250.000 flere mennesker over 80 år i Norge de neste 20 årene. Aydar advarer mot å tro at effektivisering er løsninga på helsepersonellmangelen.

– Det blir et enormt press på helsevesenet når eldrebølgen skyller over oss. Vi kommer til å trenge mange nye helsearbeidere i framtida, og derfor er det avgjørende at vi stopper dagens rovdrift på de ansatte. Det er ikke mulig for dagens helsearbeidere å løpe fortere.

– Det å kreve effektivisering av helsearbeidere som allerede er overarbeida og underbetalt, vil forsterke snarere enn å løse problemet. Vi hører allerede advarsler fra helsepersonell landet over som er ved bristepunktet. Skal vi klare å holde på, og rekruttere, helsepersonell i framtida er vi nødt til å se grundig på arbeidstidsordninger, oppgavedeling og grunnbemanninga. Det må bli mer attraktivt å jobbe i helsevesenet.

– Dersom vi ikke får til en storstilt redningsaksjon, har vi har stø kurs mot et todelt helsevesen. Et tilbud for de rike, og et for oss andre. Nå er det opp til fellesskapet å tråkke på bremsen.

Skrevet av Brage Aronsen. Artikkelen stod først på trykk i Rødt Nytt #1 2023.