Ikke gjør ungdommer til kriminelle

Dette er noe som må tas på alvor. Vi stiller oss imidlertid tvilende til at mer politi, bruk av narkohunder og razziaer på bodøskolene er veien å gå for å få bukt med sosiale og helserelaterte problemer blant ungdom.

Det er på høy tid at vi tar tak i problemene der de starter. Da er det nødvendig å bedre barn og unges levekår og styrke det kommunale ungdomsarbeidet.

At stadig flere politikere peker ut enkelte ungdommer som en form for fiende som skal bekjempes, eller tegner samarbeidsavtaler med politiet med et par fotografer på slep, bidrar ikke med annet enn en form for politisk selviscenesettelse. Vi etterlyser ekte engasjement for ungdom, også de ungdommene som har trøbbel.

Omfattende forskning på levekår viser at det å vokse opp i fattigdom har stor innvirkning på barn og unges helse. Ungdom som lever i familier hvor foreldrene ikke er i arbeid, har lavt utdanningsnivå eller bor i familier med kun en forelder, og som i tillegg opplever å ha dårligere økonomi enn andre, har oftere symptomer på psykiske helseproblemer enn andre.

Det er ikke nødvendigvis mangel på mat, klær og bolig som er det største problemet for fattige familier i Norge, selv om noen også sliter med dette. Det handler kanskje mest av alt om å ikke kunne delta i samfunnet på like vilkår som annen ungdom. Å kunne dra på kafé eller kino, være med i slalåmbakken eller feire bursdag. Være med på fritidsaktiviteter som krever henting og bringing, turneringer og dyre overnattinger. Barn som vokser opp i familier med dårlig råd, eller hvor det er sykdom og andre praktiske utfordringer opplever å være utestengt gang, på gang, på gang. Derfor vil vi i Rødt bygge ut tilbud til ungdommer som er tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomisk situasjon.

I boka «Forsømte eller forbryterske» viser Kjersti Ericsson hvordan fattigdomsproblemer underspilles i barnevernsutredninger. Ericsson peker på at inngripen fra det offentliges side lett får en tvetydig karakter, også når formålet er å ivareta barn og unge. Atferdsvansker kan være et uttrykk for at ungdommen lever under vanskelige forhold, dermed kan det å definere atferden som et iboende trekk ved ungdommen selv, skape nye undertrykkende livsforhold. Et rent fokus på enkeltungdommer som et «problem» fører lett til stempling og utstøting.

Vi frykter at en strategi som for en stor del dreier seg om politiaksjoner, og der det handler om å «knuse» det man regner som negative ungdomsmiljø kan komme til å gjøre vondt verre. Ungdom som omtales som kriminelle eller rusmisbrukere har vanskelig for å komme seg ut av en slik tildelt rolle. Vi må ikke glemme at barn og unge som gjør ting vi ikke liker, er som alle andre. Personer med ressurser, drømmer og positive kvaliteter.

For Rødt er det en selvfølge at vi jobber for å ta tak i årsakene til sosiale problemer. Vi må bedre alle barn og unges levekår og gi ungdom mulighet til å oppleve mestring og finne et sted å høre til.

Det å bruke rusmidler eller selge dop kan være identitetsskapende og gi status. Vi må derfor bruke tid og ressurser i Bodø på kommunalt ungdomsarbeid, og gi alle mulighet til å delta i aktiviteter som gir samhold, fellesskap og en positiv identitet. Ungdom har ulik bagasje. Noen har gjentatte dårlige erfaringer med voksne, hjemme og i skolen. Derfor er det viktig å sikre et spennende og variert tilbud hvor ungdom som kanskje ikke har like mye støtte hjemmefra, kommer i kontakt med trygge voksenpersoner som ser noe godt i dem. Erfaringer med forebyggende arbeid viser at ungdom i faresonen trenger å få troen på at det finnes voksne som vil dem vel. Ved å bygge gode relasjoner er det mulig å komme i posisjon til å hjelpe. Motsatt kan uniformert politi, og strenge straffereaksjoner bidra til å skyve ungdommer i motsatt retning.

Rødt vil jobbe for å bedre levekårene for fattige familier. Vi vil øke sosialstønaden, innføre 2-for 1 ordning i barnehage og SFO og bygge rimelige kommunale utleieboliger. Og vi mener at det er på høy tid å satse på kommunalt ungdomsarbeid som favner alle. Derfor vil vi bygge opp fritidsklubber i alle bydelene, og la ungdom selv være med på å skape innholdet. Vi vil gi subkulturelle miljø rom for å utfolde seg, og ungdom som sliter med å finne seg til rette i det eksisterende ungdomstilbudet i Bodø muligheten til å trives og finne et sted å høre til.