Gimle kulturhus

1. Bystyret ber om at Gimle pusses opp og reetableres som en lavterskel fritidsarena for barn og unge.
2. Bystyret ber om en sak som utreder etablering av kommunale fritidssenter i alle bydelene.
3. Bystyret ber om en sak som utreder etablering av en åpen aktivitetshall for uorganiserte barn og unge.

Dessverre fikk forslaget kun Rødts og halve venstres stemmer.

I en del byer er kommunalt ungdomsarbeid og fritidsklubber ei prioritering. I min ungdomstid på begynnelsen av 2000-tallet hengte vi på Downstairs, Gimle, Tannhullet og Sinus. Seinere kom Taket. Nå er det Glasshuset, smuget og Burger King som er alternativet for mange. I alt snakket om ungdom som vi bekymrer oss for, er det rart å se at fritidsklubben ikke nevnes overhodet blant partiene i posisjon. Både Mental Helse Bodø og Utekontakten i Bodø forteller at det var en stor tabbe å legge ned Gimle. Ungdommene de jobber med trenger fritidsklubben og de etterspør det.

Vi har en del unge på drift i Bodø. De skal vi ikke se på som et problem. For det her er flotte, artige, kreative ungdommer som trenger et sted og være og som trenger å bygge positive relasjoner med både jevnaldrende og voksne. Svømmehallen som konsertarena blir sikkert bra. Men det vil ikke favne alle de som i dag møtes på City Nord og i Glasshuset.

Noe av det viktigste vi gjør for å forebygge utenforskap og eksperimentering med rus, det er å sørge for at ungdommer som ikke finner seg til rette i organisert aktivitet får et sted å være på fritida, et sted de kjenner eierskap til og der de kan henge uten at det nødvendigvis trenger å være knyttet til en bestemt aktivitet eller talent. Som Ungdom og fritid påpeker: fritidsklubber, ungdomshus og andre åpne møteplasser for ungdom treffer gruppen av barn og unge som lever i lavinntektsfamilier. Derfor må dette satses på!

At noen av oss vil gjenreise Gimle som fritidssenter handler ikke om nostalgi - det handler om at Gimle som samlingssted rett og slett har vært livsviktig for så mange unge. Huset ligger der ungdom ferdes, ved skateparken, fotballbanene, sentrum og Bankgata skole. Rundt 2000 hadde Gimle 5-6 åpne kvelder i uka, der 2 kvelder var diskotek, resten var aktivitetskvelder med biljard, spill, kino, karaoke, konserter osv. Gimle var også åpen i lunchen (midttimen) og på ettermiddagstid, for sosialt samvær og skolearbeid. Det var voksne ungdomsarbeidere tilstede, som var viktige støttespillere for mange. Det var også juniorklubb for barn på mellomtrinnet en dag i uka. Alt var gratis.

Mange av oss som har vært mye på Gimle, kan melde om at Gimle var et fast, forutsigbart og viktig holdepunkt i vår ungdomstid. Vi ønsker det samme for dagens unge. Skal vi jobbe med forebygging må dette med i planlegginga. Jeg er, for å si det sånn, i tvil om det holder at politi og barnevern ringer hjem til foreldre og ber om å få et møte med disse ungdommene. 13-14-15 åringer vil gjerne ikke bli hjulpet av velmenende voksne. Nei, de voksne må inn på ungdommenes arena.

Ungdomsklubb er mangfold. Men dessverre har det til nå ikke vært vilje til å bruke penger på ungdommer som ikke er organisert i en idrettsklubb eller innenfor musikk og dans. Vi i Rødt vil på det sterkeste oppfordre våre bystyrekolleger til å våkne. Vi må ta vare på alle ungdommene i byen vår!

Synne Høyforsslett Bjørbæk
Fylkestingsrepresentant for Rødt i Nordland, sentralstyremedlem i Rødt