En krisekommune med millionoverskudd?

Høyres nye ordførerkandidat Lars Vestnes holder seg beskjedent i bakgrunnen når høyresida nå legger frem sitt nye forslag til velferdskutt og privatisering i Bodø kommune. Venstres Ida G. Johnsen har fått jobben med å fronte kuttpolitikken.

Den blir ikke mindre uspiselig av den grunn. Og den kommer etter 6 år med skattelette på 10-talls milliarder til landets rikeste milliardærer og tilsvarende kutt i kommunebudsjettene landet rundt.

Høyresiden maler et bilde av en kommune i krise og en uansvarlig venstreside. En kommune som bruker mer penger enn den har, og «kaster ut penger i øst og vest.» Problemet er bare at bildet ikke passer med en kommune som de siste tre årene har gått med samlet overskudd på 271,2 millioner kroner. Også i år ligger det an til et overskudd på minst 50 millioner kroner.

Grunnene til dette er sammensatte. Rødt har sammen med MDG, Sp, SV og Ap de siste årene vært i tøffe budsjettforhandlinger der vi har forhandlet om summer helt nede i noen få tusen, i veldig stramme budsjetter der vi likevel har klart å ro i mål en solid satsing på velferd.

Måten vi har hentet inn midler på er å forsiktig øke utbyttet fra selskaper i kommunal eie, øke anslagene for hva kommunen vil få inn som sin andel av inntekts- og formueskatten, i tillegg til en rekke mindre kutt og reduksjoner. Likevel har det vist seg at vi har vært for forsiktige i anslagene våre.

Når vi ser tilbake på anslagene som har kommet opp mot det regnskapene viser, så tegner det seg et bilde som ikke er helt i tråd med påstandene om at det er på tide at venstresiden forholder seg til realitetene. Realitetene er at regnskapene de siste ti årene viser en gjennomsnittlig økning av skatteinntekter på over tre ganger det som er beregnet. Inntektene på kvotekraft og utbytte har også vært større enn beregnet, mens lønnsutvikling og rentebane har vært lavere.

Bodø kommune går med millionoverskudd fordi vi konsekvent underbudsjetterer på viktige inntektsposter og overbudsjetterer på viktige utgiftsposter – og regnskapene viser hvordan dette skjer.

Om man legger inn gjennomsnittlig utvikling for de siste fire årene på alt dette, så gir det minst 86 millioner i ekstra handlingsrom. Om man legger til det udisponerte overskuddet for 2018 på minst 50 millioner, blir det over 136 millioner. Mer enn nok til å dekke opp alle de foreslåtte kuttene. Når man legger til andre gode forslag til inndekning, så er det til og med rom for økt satsing på mange områder også.

Rådmannen og økonomiavdelingen vil jo selvsagt budsjettere slik at det blir et størst mulig økonomisk handlingsrom, og sunnest mulig økonomi, også ved endringer ut over året. Derfor budsjetterer nok Rådmannen noe konservativt og forsiktig med vilje slik at vi politikere ikke skal bruke opp det handlingsrommet.

Men her er det lett å undre på om grunnen til at Ida Gudding Johnsen og en samlet høyreside heller vil følge anslagene som gang på gang har vist seg å være veldig feil, kan være ideologisk? De vil male et bilde av en kommune i krise fordi de faktisk vil ha en minst mulig offentlig sektor og mest mulig privatisering, OPS, kutt og effektiviseringer. Det tyder i hvert fall budsjettforslagene deres på.

Rødt ønsker en romslig kommune som gir et godt velferdstilbud til innbyggerne og er en god arbeidsgiver for våre ansatte. Derfor henter vi ut alt det handlingsrommet vi kan og kutter i delene av kommunen vi mener det kan kuttes i. Ut i fra det har vi laget et budsjettforslag med realistisk inndekning for å hente inn alle kuttene til Rådmannen som vi ikke støtter, og i tillegg satse offensivt på skole, kultur, eldreomsorg, sosiale tjenester og økt grunnbemanning i tjenestesektoren – heller enn en veiløsning for å øke inntjeningen til hotellprosjektet til en milliardær. Alt i alt har vi funnet ansvarlig og reelt handlingsrom for å lage et solid og godt budsjett for Bodø kommune i 2019 og framover.