AN, Rødt og valget i Bodø

Publisert 29. august 2019

På lederplass og i kommentarer prøver Avisa Nordland å banke to ”sannheter” inn i folk:

  • Kommunevalget i Bodø handler om hvor vidt ordføreren skal hete Pinnerød eller Vestnes.
  • Rødt er så sterkt mot Aps kandidat til ordførervervet at partiet er beredt på å la Høyre få ordføreren.

Til dette tankespinnet er det å si:

  1. Valget handler om å velge mellom 10 ulike parti og deres program. Vi våger påstanden om at Rødt er den tydeligste stemmen mot all høyrepolitikk, for vanlige folk mot pengeinteressene til dem som har mer enn nok fra før.
  2. Etter valget og på bakgrunn av styrkeforholdet i valget skal det forhandles mellom partiene om ordfører og andre verv. Rødt har sin egen ordførerkandidat, Synne Bjørbæk. Vi går ut fra at dette også gjelder andre partier, sjøl om ANs meningsmåling 12. august bare ga dem som ikke heier på Høyre eller Ap vet ikke som alternativ; ikke en gang andre var en mulighet.
  3. Rødt vil verken ha høyredreining i politikken eller en Høyre-ordfører i Bodø. Men det er ingen automatikk i at Ap dermed skal ha ordføreren. I ANs meningsmåling 12. august var Sp, Rødt, SV og Mdg til sammen større enn Ap. Da er det ikke urimelig om ordføreren kommer fra et parti med en bedre politikk mot sentralisering og for miljøet enn det Ap har stått for.
  4. Rødt Bodø har i sin vedtatte politikk bare utelukket å stemme for mer høyrepolitikk og en ordfører fra høyresida. Men vi lover ikke bort våre stemmer til noen. I tillegg har vi gjort det klart at en ny politisk avtale må bygge på formannskapsmodellen med frihet for partiene til å delta i den offentlige politiske debatten – avgjørelsene skal ikke tas på bakromma isolert fra innbyggerne.
  5. I arbeidet for bedre velferd er det for Rødt særlig viktig å styrke grunnbemanninga i sykehjemmene, og få slutt på millionuttellinga til private vikarbyrå og på milde gaver til utbyggere som trenger dem minst. Og omvendt: Sikre flere boliger for dem som ikke makter en rådyr inngangsbillett til boligmarkedet, og ta vare på matjord, beiteland og friområder.

Det er slike politiske spørsmål valgkampen og oppgjøret om verv etter valget må handle om.