Vi trenger en ny EU-debatt

Det jobbes nå fra flere kanter for å få satt debatten om norsk EU-medlemskap på dagsorden. Før helga vakte det oppstandelse da Erna Solberg i sin tale til Høyres landsmøte sa at «Norges plass i Europa er ved bordet» og at vi nå trenger «en hånd på rattet som bestemmer hvor Europa – og dermed også Norge – er på vei».

Bare to dager før Ernas tale gikk landsstyret i MDG inn for norsk EU-medlemskap. Ja, selv på SVs landsmøte var det tilløp til Europa-strid, etter at Oslo SV foreslo å fjerne alle henvisninger til EU fra partiets prinsipprogram. Og i fjor tok Oslos byrådsleder Raymond Johansen til orde for en ny EU-debatt. Hadde man ikke visst bedre kunne man nesten trodd det blåste en Ja-vind over landet.

Men realiteten er at debatten om norsk EU-medlemskap er stein dau. Erna Solberg sa riktignok noen uforpliktende ord om både bord og ratt i sin landsmøtetale, men hun understreket også at det ikke er aktuelt med ny folkeavstemning om EU. Det er i alle fall ingen grunn til å be folk gå til urnene før de «har fått en større forståelse for hvor viktig EU er», det vil si før folk har tatt til vettet og blitt enige med Erna Solberg om saken.

Akkurat det er det heldigvis ingen tegn til at folk er i ferd med å gjøre. Bare 27,2 prosent ville stemt ja til EU dersom det var folkeavstemning i morgen, viser tall Nationen publiserte i november. Og ja-sida har falt etter å ha tatt seg noe opp i månedene etter Russlands angrep på Ukraina.

Bare 27,2 prosent ville stemt ja hvis det var folkeavstemning i morgen

Så lenge befolkningen er så tydelige, vil verken Ap eller Høyre ta initiativ til å sende en ny EU-søknad. I stedet nøyer våre to såkalte styringspartier seg med å tenke høyt rundt saken. Til denne høyttenkningen får de betydelig drahjelp fra mediene, som har vist stor interesse for en debatt som man i skrivende stund må kunne karakterisere som reint hypotetisk.

Nå er det selvfølgelig ingenting galt i at det tenkes høyt rundt Norges forhold til Europa. Det kan være både interessant og lærerikt. Problemet er snarere alle de viktige EU-debattene som blir borte i pratet om norsk medlemskap.

Nylig ble det kjent at Eftas overvåkingsorgan Esa har stilt 15 kritiske spørsmål til Norge om regjeringens nye innleieregler. Ifølge tre jurister fra Grette er reglene i strid med EØS-avtalen. De vil derfor måtte oppheves eller endres til det ugjenkjennelige. Ikke minst gjelder dette forbudet mot innleie i bygg- og anleggsbransjen i Oslofjordområdet. Slik kan Norges tilknytning til EU og unionens tilliggende herligheter føre til at fagbevegelsens viktigste seier i arbeidslivspolitikken på flere tiår blir skrotet. Det vil i så fall være dramatisk. Saken vekker likevel ikke noe større oppsikt i media enn hva det ville gjort dersom en lokallagsleder i Sosialistisk Ungdom gikk fra Nei til Ja.

Forrige uke var det fem år siden Stortinget tilsluttet oss EUs energibyrå Acer. Femårsdagen har blitt markert med øredøvende stillhet fra de store partiene. Mens ledende politikere i Ap og Høyre tenker høyt om Norge bør melde seg inn i EU, skygger de unna debatt om hvordan EU utfordrer norsk suverenitet her og nå. I sin landsmøtetale nevnte for eksempel ikke Erna Solberg det europeiske kraftmarkedet med et ord.

Det er sikkert kjedeligere å diskutere EØS og Esa enn det er å diskutere EU og Europa. Visjoner er morsommere enn direktiver. Men så lenge et stort flertall av befolkningen og begge de to store Ja-partiene Høyre og Ap i praksis sier nei, finnes det nok viktigere ting å bry seg om enn norsk EU-medlemskap. Som for eksempel hvordan vi blir snikinnmeldt i en union folket har sagt nei til i to omganger.

Publisert i Klassekampen onsdag 29. mars 2023