Vi må slutte å gjøre ungdom til kriminelle

Rusreformen er basert på kunnskap, erfaring med forebygging og et humanistisk menneskesyn. Vi ser frem til den dagen ungdom endelig kan møtes med hjelp istedenfor straff og stigmatisering.

Økningen i psykiske helseutfordringer, bruk av rusmidler og vold blant en del ungdom er noe som må tas på alvor. Det finnes imidlertid ingen forskning som viser at straff eller ruskontrakter fungerer. Det er på høy tid at vi tar tak i problemene der de starter.

Da er det nødvendig å bedre barn og unges levekår og styrke det kommunale ungdomsarbeidet. Her kan de fem ordførerne spille en viktig rolle.At de velger å bruke sin posisjon til å peke ut enkelte ungdommer som en form for fiende som skal bekjempes, er uttrykk for en kunnskapsløs populisme. Vi etterlyser ekte engasjement for ungdom, også de ungdommene som har trøbbel.

Omfattende forskning på levekår viser at det å vokse opp i fattigdom har stor innvirkning på barn og unges helse. Ungdom som lever i familier hvor foreldrene ikke er i arbeid, har lavt utdanningsnivå eller bor i familier med kun en forelder, og som i tillegg opplever å ha dårligere økonomi enn andre, har oftere symptomer på psykiske helseproblemer enn andre.

Det er ikke nødvendigvis mangel på mat, klær og bolig som er det største problemet for fattige familier i Norge, selv om noen også sliter med dette. Det handler kanskje mest av alt om å ikke kunne delta i samfunnet på like vilkår som annen ungdom. Å kunne dra på kafé eller kino, være med i slalåmbakken eller feire bursdag. Være med på fritidsaktiviteter som krever henting og bringing, turneringer og dyre overnattinger. Barn som vokser opp i familier med dårlig råd, eller hvor det er sykdom og andre praktiske utfordringer opplever å være utestengt gang, på gang, på gang. Derfor vil vi i Rødt bygge ut tilbud til ungdommer som er tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomisk situasjon.

I boka «Forsømte eller forbryterske» viser Kjersti Ericsson hvordan fattigdomsproblemer underspilles i barnevernsutredninger. Ericsson peker på at inngripen fra det offentliges side lett får en tvetydig karakter, også når formålet er å ivareta barn og unge. Atferdsvansker kan være et uttrykk for at ungdommen lever under vanskelige forhold, dermed kan det å definere atferden som et iboende trekk ved ungdommen selv, skape nye undertrykkende livsforhold. Et rent fokus på enkeltungdommer som et «problem» fører lett til stempling og utstøting.

Forestillingen om at det går an å «knuse» det man regner som negative ungdomsmiljø gjennom politiaksjoner og straff gjør vondt verre. Ungdom som omtales som kriminelle eller rusmisbrukere har vanskelig for å komme seg ut av en slik tildelt rolle. Vi må ikke glemme at barn og unge som gjør ting vi ikke liker, er som alle andre. Personer med ressurser, drømmer og positive kvaliteter.

For Rødt er det en selvfølge at vi jobber for å ta tak i årsakene til sosiale problemer. Vi må bedre alle barn og unges levekår og gi ungdom mulighet til å oppleve mestring og finne et sted å høre til.

Det å bruke rusmidler eller selge dop kan være identitetsskapende og gi status. Ordførerne bør derfor bruke tid og ressurser på kommunalt ungdomsarbeid og gi alle mulighet til å delta i aktiviteter som gir samhold, fellesskap og en positiv identitet. Ungdom har ulik bagasje. Noen har gjentatte dårlige erfaringer med voksne, hjemme og i skolen. Derfor er det viktig å sikre et spennende og variert tilbud hvor ungdom som kanskje ikke har like mye støtte hjemmefra, kommer i kontakt med trygge voksenpersoner som ser noe godt i dem. Erfaringer med forebyggende arbeid viser at ungdom i faresonen trenger å få troen på at det finnes voksne som vil dem vel. Ved å bygge gode relasjoner er det mulig å komme i posisjon til å hjelpe. Motsatt kan uniformert politi, og strenge straffereaksjoner bidra til å skyve ungdommer i motsatt retning.

Rødt vil jobbe for å bedre levekårene for fattige familier. Vi vil øke sosialstønaden, innføre gratis kjernetid i barnehage og SFO og bygge rimelige kommunale utleieboliger. Og vi mener at det er på høy tid å satse på kommunalt ungdomsarbeid som favner alle. Derfor tar vi til orde for å gjenreise fritidsklubbene og la ungdom selv være med på å skape innholdet. Vi vil gi subkulturelle miljø rom for å utfolde seg, og ungdom som sliter med å finne seg til rette i det eksisterende ungdomstilbudet muligheten til å trives og finne et sted å høre til.

Vi vil ha lokalsamfunn der alle ungdommer skal med.

Synne Bjørbæk, Astri Dankertsen, Hannah Berg, Bendik Hugstmyr Woie, Eivor Evenrud, Maren Njøs Kurdøl, Tobias Drevland Lund og Malena Strømmen Malakzadeh.