Vi er ikke sinte nok

Influenseren Fetisha Williams har blitt norsketarianer. Den neste måneden kjører hun total boikott av de store matvaregigantene, og handler heller maten sin hos små, lokale produsenter. I sin podkast Fetisha +1 sier Williams:

«Jeg er så drita lei av å gå inn på matbutikken. Hvorfor koster fløte 60 kroner? Jeg skjønner ikke. Hvordan har de samvittighet til å prise ting på den måten her? (...) Vi nordmenn er ikke sinte nok. Hvis jeg reagerer på disse matprisene, må vi ‘wake the fuck up’».

Podkastmakker Anine Olsen følger opp:

«Vi må få fram høygaflene. Vi må gjøre som Frankrike. Frankrike protesterer over en lav sko.»

Det er forstemmende for oss politikere at to influensere forstår mer av det norske dagligvaremarkedet enn det stortingsflertallet gjør. Det siste året har matvareprisene økt med 6,2 prosent, nesten dobbelt så mye som andre varer. Siden 2021 har prisene på mat i butikken økt med nesten 40 prosent. Det er betydelig mer enn på andre varer, og betydelig mer enn i sammenlignbare land.

Hvorfor er maten så dyr i Norge? Aftenposten, Fremskrittspartiet og resten av Vestkanten Blanda Hylekor har i årevis promotert en konspirasjonsteori om at det er bøndenes skyld. De skylder de høye matvareprisene på importvernet. Men prisene på mat settes ikke bare ut fra hva det koster å produsere den, men også ut ifra betalingsviljen i markedet.

Dagligvarebaronene lopper deg to ganger: først i butikken, og så etterpå i nettbanken

Flesteparten av varene i butikken har ikke noe importvern. De er ikke like billige som i Polen av den grunn. Hvis det primært var importvernet som bestemte matvareprisene, burde prisene på mat være like i hele EU. Det er de selvfølgelig ikke. Siden forbrukerne har bedre råd i Danmark enn i Polen, betaler danskene mye mer for maten enn polakkene. Og siden markedsmakta til de store dagligvarekjedene her hjemme er så stor som den er, så blir vi tvunget til å betale ekstra mye for maten i Norge. Rett og slett fordi vi ikke har noe særlig valg.

Det er heller ikke noe grunnlag for å si at det er bøndene som skor seg på høye matvarepriser. Hvis du kjøpte en liter melk i 1985, gikk 49 prosent av prisen rett til bonden. I dag er bondens andel av melkeprisen halvert. Ser man på lønnsstatistikken er verken bonde, slakter, lagerarbeider, trailersjåfør, butikkmedarbeider eller varepåfyller i øvre halvdel. Samtidig er de to familiene som eier Norgesgruppen og Rema gode for 136 milliarder til sammen. Bare siden i fjor er verdiene deres økt med 12 milliarder kroner. Nesten alle disse pengene er tjent på at vanlige folk betaler overpris for mat og andre livsnødvendigheter.

Familiene Johanson og Reitan har bevisst utnyttet dyrtida de siste årene til å skvise enda mer penger ut av nordmenn. «Griskflasjon», kalles det, når store selskaper på denne måten utnytter sin markedsmakt til å sko seg på høy prisvekst. Det er nettopp denne «griskflasjonen» som bidrar til at inflasjonen holdes oppe og til at Norges Bank ikke setter ned renta. Slik lopper dagligvarebaronene deg to ganger: først i butikken, og så etterpå i nettbanken når du betaler huslånet.

Å boikotte de store dagligvarekjedene er ikke en farbar vei for alle. Derfor trenger vi politiske grep. Rødt har lagt fram 40 forslag for å knekke oligopolet i dagligvarebransjen. Blant de viktigste er å splitte opp Norgesgruppen og å åpne opp grossistleddet slik at det blir tilgjengelig på like vilkår for alle.

I tillegg har vi luftet ideen om offentlige dagligvarebutikker som et supplement til de store kjedene, et forslag som var svært viktig også i Zohran Mamdanis kampanje for å bli borgermester i New York.

Det er som Fetisha Williams sier: Vi nordmenn er ikke sinte nok. Nå er det på tide å finne fram høygaflene og kreve endring i dagligvaremarkedet.

Publisert i Klassekampen 26. november 2025