Vår sosialisme er i sitt vesen demokratisk

I BT 9. februar blir Rødt og jeg utfordret av Mikkel Plum: Hvordan definerer vi sosialisme? Det er bra Plum spør. Vi er i en tid der stadig flere stiller spørsmål ved hvordan vi organiserer økonomien og samfunnet, og der Rødt presenterer et alternativ.

Det er riktig at Rødts langsiktige, programfestede mål er det klasseløse samfunn: En verden der alle mennesker er like mye verdt – og der grunnprinsippet er «yte etter evne, få etter behov» – det Marx kalte kommunisme.

Jeg er ingen Gerhardsen-fan, men senest i 1977 var dette hans mål for et arbeiderparti: «Vi har en visjon om et klasseløst samfunn, der ingen skal kunne utnytte eller utbytte andre, et samfunn med frihet, demokrati og menneskelig likeverd».

Etter dette går det i ball for Plum. Visjonen om et klasseløst samfunn er delt av alt fra Marx til Gerhardsen til Rødt, men kritikken er basert på en frykt for at Rødt vil gjøre hva «sosialistiske» regimer gjorde i forrige århundre.

Heldigvis for Plum har venstresiden lært av fortiden. Når vi snakker om sosialistisk folkestyre, snakker vi om faktisk folkestyre. Uten det er det ikke vår sosialisme. Derfor er metoder som ikke hviler på folkestyre, heller ikke våre metoder.

Vår sosialisme er i sitt vesen demokratisk. Vi vil flytte makt fra elitene til flertallet, fjerne forskjellene og utvide demokratiet til også å gjelde økonomien. Mener Plum at valg hvert fjerde år, av politikere som ikke kan tilbakekalles, er godt nok? Er det demokratisk at de med mest makt aldri har blitt valgt til det?

Rødt jobber parlamentarisk, samtidig som vi lytter til folk og bevegelser og vet at de beste endringene kommer nedenfra når folk organiserer seg. Det kan vi kalle en fredelig revolusjon, og slike har vi hatt mange av i Norge.

Rosa Luxemburg argumenterte for viktigheten av gode reformer og behovet for grunnleggende endring. For henne, som for oss, var demokrati en forutsetning for sosialisme. Og når forskjellene øker, makt konsentreres og kloden koker, er behovet for endring tydeligere enn noensinne.

Arbeiderpartiet viser hva som skjer når venstresidepartier mister målet sitt av syne. Da står man i spagat mellom markedsstyring og eliten på den ene siden og lavtlønte og uføretrygdede på den andre. Hadde Ap husket sine gamle mål og spurt «gir dagens strømpriser og politikerlønninger oss et mer likeverdig samfunn?», ville nok meningsmålingene sett annerledes ut.

Av Marx kan vi oppsummere at man er hva man gjør. Plum trenger ikke lage seg bilder av hva Rødt må gjøre som et sosialistisk parti. Det holder å se på hva vi faktisk gjør.

Jobber Rødt demokratisk, så er Rødt demokratisk. Kjemper Rødt for å gi folk og folkevalgte mer innsyn og kontroll, så er vi kanskje genuint opptatt av åpenhet og folkestyre.

Det samme gjelder andre partier: Smisker de med Kina for å hjelpe norske laksemilliardærer, viser de hvordan de vektlegger frie valg og menneskerettigheter – uansett hva som står i programmene deres.

Publisert i Bergens Tidende onsdag 16. februar 2022