Vågslid tar ikke de nødvendige grepene

Når barne- og familieminister Lene Vågslid vil forsikre Klassekampens lesere om at kriminelle skal ut av barnevernet, glemmer hun det mest åpenbare tiltaket. Ser ikke Vågslid at ved å slippe til profittmotiverte aktører i barnevernet øker faren for kriminalitet?

A-krimsentre meldte allerede i 2016 at barnevernet var utsatt for kriminelle aktører. Problemene har med andre ord vært kjent for flere regjeringer over et helt tiår. Både Vågslid og de kommersielle selskapenes talerør fra NHO Geneo, Karita Bekkemellem, ønsker nå mer kontroll og et større byråkrati. Dette til tross for at dette ikke er noen garanti for at kriminelle verken oppdages eller stoppes.

A-krimsenteret i Tønsbergs rapport viser tydelig hvordan kriminelle aktører systematisk omgår kontroll. Den peker på strukturelle problemer når barnevern drives som et marked. Store muligheter for å tjene penger, lav risiko for konsekvenser og et marked med høy etterspørsel gjør tjenestene attraktive for kriminelle. Ved å bruke en forretningsmodell der drift, eiendom, bemanning og leverandører er i ulike selskaper, er det vanskelig å se hvem som styrer og hvor fellesskapets midler faktisk havner.

Offentlige barnevernsplasser har over tid blitt bygget ned

Hvert år brukes milliarder av fellesskapets skattekroner til å kjøpe barnevernstjenester fra kommersielle aktører. Bare i 2024 gikk om lag 2,35 milliarder kroner til enkeltkjøp i private barnevernstiltak.

Offentlige barnevernsplasser har over tid blitt bygget ned, og når barn har akutt behov for plass i barnevernet, blir det mulig for kommersielle tilbydere å selv bestemme prisene på tjenestene. Konsekvensen av et system der barn settes ut på anbud, er at kriminelle og useriøse aktører får et fortrinn. Seriøse og ideelle aktører uten samme mulighet til å konkurrere, taper når førstnevnte kan være raskere, billigere og vanskeligere å kontrollere.

Vi har kommet til et punkt der barnets beste ikke er styrende for tjenestenes utvikling, og de økonomiske midlene i tjenesten overføres til noen få på bekostning av landets mest sårbare barn. Det kommersielle markedet i barnevernet setter med andre ord ikke barna først, selv om Bekkemellem prøver å påstå noe annet.

Der det er penger å tjene vil kriminelle alltid prøve å finne vei inn. Da Arbeiderpartiet gikk inn i regjering i 2021, hadde de et uttalt mål om å få kommersielle aktører ut av barnevernet. Jeg lurer på hva som skjedde på veien og hvor Arbeiderpartiet rota bort sine egne mål. Hvorfor mener Vågslid at profittmotivet hører hjemme i barnevernet, og har hun glemt Arbeiderpartiets ambisjoner?

Publisert i Klassekampen mandag 14. september 2026