Usosiale kutt må snus!

Adresseavisen skriver på lederplass 14.10.22 «Vi tåler å betale litt mer egenandel.» og «Det er aldri populært å øke prisene for pasientbehandling. Men de foreslåtte økningene på egenandelene er innenfor den såkalte normen for lønns- og prisvekst neste år. Det må pasientene tåle i en tid der det er nødvendig å dempe oljepengebruken for å få kontroll på norsk økonomi.»

Bakgrunnen for Adresseavisens leder er regjeringas forslag til statsbudsjett. Her foreslås det å øke egenandelstaket (frikortgrensa) med 4 % til 3040 kroner. Det er mer enn prisstigningen regjeringa har anslått på 2,8%. Egenandelen på medisiner og materiell på blå resept foreslås økt fra 39 % til 50 %. Gebyr for ikke-møtt til time i somatikken øker med 25 % fra 1125 til 1500 kroner. Refusjoner for laboratorie- og radiologitjenester underreguleres, dvs. de økes med 1,5 % mens prisveksten er på 2,8 %. I følge Helsedirektoratet har ca. 1,5 millioner nordmenn frikort.

Forbruksundersøkelsen til Statistisk Sentralbyrå publiseres hvert tiende år, sist i 2012. Til tross for at tallene er litt gamle, viser de tydelig at forbruket er ekstremt ulikt innad i det «vi-et» Adresseavisen omtaler. I undersøkelsen er befolkningen inndelt i ti like stor grupper, basert på inntekt. De tre øverste gruppene, de 30 % med høyest inntekt, står for 51,8 % av forbruket i Norge. Det vil si at de kjøper over halvparten av de varer og tjenester som utgjør konsumprisindeksen. De tre nederste gruppene, altså de 30 % med lavest inntekt, står for 18 % av forbruket.

Det er dypt usosialt og urettferdig å gjøre det dyrere å øke kostnadene på sykdom i en tid da alt annet også er blitt mye dyrere. Prisene for å få mat på bordet og varme i hjemmet har aldri vokst mer. En nylig rapport fra SIFO viser at andelen husholdninger som sliter økonomisk eller er i alvorlige økonomiske vanskeligheter har eksplodert. Stadig flere må velge mellom mat og strøm og forskerne må ty til begrepet «matfattigdom» for å beskrive utviklingen. Nå skal det også koste mer å være syk.

Regjeringas forslag og Adresseavisens store «vi» tilslører klasseulikhetene i Norge. Det er godt dokumentert at dårlig helse og dårlig økonomi henger sammen. Det er allerede store helseforskjeller. De med lang utdanning og god økonomi lever lenger og har mindre helseproblemer enn grupper med lavere utdanningsnivå og dårligere økonomi. Økt frikortgrense rammer sosialt skeivt og vil skape større helseforskjeller. Regjeringas usosiale kutt treffer hardest de som allerede sliter mest. Det er uakseptabelt at lovnader i opposisjon ikke følges opp når AP/SP har kommet i posisjon. Regninga skal nå lempes over på de syke. Rødt jobber for å snu dette usosiale kuttet.

Publisert i Adresseavisen mandag 17. oktober 2022