Svaret er ikke «mer av alt

For over ett og et halvt år siden kom regjeringens energikommisjon med sin rapport. Under slagordet «mer av alt – raskere» lanserte de ideen om at vi trenger voldsomt mye mer kraft, raskt, for å ikke få et kraftunderskudd. En rekke politikere, særlig fra Høyre og Arbeiderpartiet, har hevet seg på.

Så langt har de ikke fått rett. Kraftforbruket har ikke vokst siden da, og NVE har også kommet med beskjed om at vi ikke går mot et kraftunderskudd.

Denne våren har vi i Rødt hatt vår egen energikommisjon, og tirsdag 13. August lanseres den. Mandatet til energikommisjonen var å vurdere det reelle kraftbehovet til 2030 og 2050, og hvordan det skal dekkes, samt å tenke langsiktig på hvordan energipolitikken bør være.

Strengere prioritering

Vi mener at det er mulig å sikre nok og rimelig kraft til å kutte utslipp og bygge nye arbeidsplasser, uten ny naturfiendtlig vindkraft. Det trengs bare at vi tar kontroll over krafta og får demokratisk styring av kraftpolitikken. Nå er det «førstemann-til-mølla» som får tilgang på vår vannkraft, om de vil bygge hydrogenfabrikker eller datasentre. Det gjør at vi ofte ikke får de prosjektene befolkningen faktisk ønsker seg og som Norge trenger. Derfor tar vi til orde for et nytt system, hvor samfunnsnytte, klimaeffekt, naturpåvirkning og arbeidsplasser tas hensyn til før noen får koble seg på strømnettet.

Store prosjekter må også behandles av Stortinget, litt sånn som det er for oljeindustrien i dag.

Det har de siste årene blitt stor pågang for å bygge nye datasentre. I dag stilles det altfor få krav til slike sentre, om hvilken data de lagrer og hva de bidrar til samfunnet med, og staten har lite innsyn i hvem som eier dem og hvor de får pengene sine fra. Vi tar til orde for en full stans i nye datasentre til vi har strengere krav på plass.

Fornybar kraft, som vi har mye av i Norge, må sees på som felles infrastruktur og ressurs. Det er ikke en hvilken som helst vare på et marked, selv om den omsettes som det i dag. Derfor er Rødt for å sette en makspris på strøm, som regulerer hva kraftselskapene kan ta for strømmen i Norge. Så lenge vi har et kraftoverskudd, på strøm hovedsakelig produsert fra kraftselskaper vi eier i fellesskap, mener vi at det kan la seg gjøre.

Mer effektivisering

For å få mer tilgjengelig kraft, som sikrer at vi fortsatt har et kraftoverskudd, kutter utslipp og skaper jobber, er det mye som må gjøres. Ett av de viktigste grepene er å energieffektivisere og bytte fra oppvarming med strøm til andre kilder, som bergvarme. Vi nordmenn er i verdenstoppen på bruk av strøm, ikke hovedsakelig fordi vi er så sløsete, men fordi vi bor i et kaldt land, og fordi vi har innrettet oss sånn. Skal vi ta vare på naturen og ha nok strøm i framtiden må vi derfor omstille oss og hente mer kortreist kraft til oppvarming.

Skal folk ha råd til å delta i den omleggingen trengs det gode og generøse ordninger. Enova forvalter statens energifond. De kan ikke lenger bruke penger på dyre, store prosjekter som flytende havvind, men må innrette seg på å hjelpe vanlige folk, særlig de med lav inntekt, å energieffektivisere boligen sin. Enkle grep, som etterisolering og installering av luft-til-luft- varmepumpe må støttes, men også større tiltak som boring etter bergvarme.

Vi i Rødts energikommisjon er stolte av å ha laget et alternativ til «mer av alt – raskere»- politikken som Arbeiderpartiet og Høyre har samlet seg om. Deres politikk vil føre til mye mer nedbygging av natur, uten at vi får lavere priser.

Først publisert i Dagsavisen 13. august 2024.