Sugerør i statskassa gir ikke bedre tjenester

14. juli kunne vi lese kommunikasjonsrådgiver i Norlandia, Arnfinn Nordbø, sitt forsøk på å male et glansbilde av kommersielle velferdstilbydere.

I pandemiens hete, mens vi øyner den verste økonomiske krisen på kanskje hundre år, kommer Norlandia ridende inn på sin hvite hest og skal redde kommunene fra dyre helse- og omsorgstjenester. Det er bare så altfor synd for Norlandia at myten om at tjenestene blir bedre med kommersielle tilbydere for lengst er avkreftet. Tjenestene blir verken bedre eller billigere når store kommersielle aktører beriker seg på fellesskapets goder.

Hvert år går millioner av skattekroner som skulle gått til velferd, til privat profitt. I 2016 kunne vi blant annet lese om at eierne av Norlandia, selskapet Nordbø representerer, tok ut hele 102 millioner kroner i utbytte. Dette er høyst problematisk. Når skattepenger som er bevilget til velferd ender i lommene på private eiere, svekkes nemlig tilliten til skattesystemet og til velferdsstaten.

Det finnes flere eksempler på at ansatte har gått opp titusener i lønn når kommunen tar over drifta.

Dessverre har velferdstjenestene våre de siste årene blitt big business. Og, la det ikke være noen tvil; det er ikke ut av et brennende engasjement for norsk barnehagebarn eller de eldre at utenlandske selskap i større grad kjøper opp norske barnehager og sykehjem. Det handler kun om lettjente penger.

Kompliserte selskapsstrukturer, skyhøye styrehonorarer, internfakturering og handel med tilknyttede selskaper for å hente ut penger av bedriftene, er metoder som brukes for å melke velferdsstaten, for å karre til seg våre skattepenger. I tillegg er velferdsprofitørene med på å øke forskjellene ved at de ansatte i de private virksomhetene lønnsmessig ofte blir hengende langt bak kolleger i offentlige virksomheter. Det finnes flere eksempler på at ansatte har gått opp titusener i lønn når kommunen tar over drifta.

Standpunktet om at skattepengene våre skal gå til felles velferd, ikke til privat profitt, fikk et kraftig oppsving etter kommunevalget i 2015. I kommuner over hele landet har ulike rødgrønne konstellasjoner vedtatt å stoppe privatiseringen / kommersialiseringen av offentlige velferdstjenester. I flere av kommunene foregår det nå en re-kommunalisering av tjenester.

Og denne trenden har bare fortsatt. Kommune- og fylkestingsvalget 2019 var en seier for alle oss som ønsker velferd uten profitt. En gjennomgang i mediedatabasen Retriever viser at profitt i velferden ble omtalt i dobbelt så mange saker i lokalvalgkampen 2019, som ved Stortingsvalget 2017.

Sagt med andre ord: De kommersielle aktørene utkonkurrerer de små ideelle aktørene.

Og det er ikke rart at kommunene tar tilbake tjenestene i egen regi. I kommune etter kommune kan vi lese suksesshistorier om hvor mye bedre (og ofte billigere) tjenestene har blitt når kommuner velger å investere i egne ansatte, i stedet for å sette tjenestene vekk til kommersielle aktører. For å nevne noen eksempler, etter at det offentlige tok over drifta i Tromsø kommune halverte de sykefraværet blant renholderne, i Kragerø har de fått senket renovasjonsavgiften og T-banen i Oslo er blitt blant de mest effektive i verden.

Gjennom å velge langsiktig kvalitetsarbeid framfor kortsynte kostnadskutt, viser kommunene hvordan veien til gode og effektive offentlige tjenester går gjennom ferdighet, anerkjennelse og verdighet. Dette har vi også flere eksempler på i Fredrikstad.

Men jeg skal gi Nordbø rett i én ting: sjelden eller aldri gir monopoler best kvalitet, mest innovasjon eller lavest pris. Mangel på reell konkurranse gir oss ofte både dyrere og dårligere tjenester.

Private kommersielle aktører i barnehager og sykehjem har fra 2005 til 2017 økt sterkt på bekostning av de private ideelle. I 2005 var det for eksempel 25.815 kommersielle private barnehager. Tolv år senere har tallet steget til hele 83.834 kommersielle barnehager. Til sammenligning var det 75.231 ideelle barnehager i 2005, mot 56.037 i 2017. Omfanget av kommunale aktører har derimot stort sett vært stabilt.

Sagt med andre ord: De kommersielle aktørene utkonkurrerer de små ideelle aktørene.

Monopolisme er ikke fraværende i det private. Tvert i mot ser vi ofte at det er en naturlig utvikling i markedet. Mellomstore tilbydere kjøper opp mindre aktører og øker dermed sitt fotfeste og konkurransefortrinn, og på sikt blir de monopoler. I mange bransjer er denne ekspansjonen helt essensiell for å overleve, men det trenger ikke være premisset i velferden.

Rødt er ikke mot at private, ideelle aktører som Kirkens Bymisjon skal få drive rusomsorg eller at Norsk Folkehjelp skal få drive asylmottak. Vi ønsker at de små samvirkebarnehagene skal bestå, og vi erkjenner at flere ideelle aktører har en spisskompetanse på og tilstedeværelse for enkelte grupper som det offentlige ikke klarer å matche.

Vi trenger mangfoldet og de innovative løsningene som ideelle aktører tilbyr. Men skal de ideelle overleve, så må vi bremse omfanget av de kommersielle. Derfor ønsker Rødt et nasjonalt forbud mot profitt i velferden.

Vi tror fellesskapet er tjent med at pengene vi betaler i skatt går til best mulig velferd og ikke til privat profitt.

Publisert i Fredrikstad Blad lørdag 18. juli 2020.