Rødt-bloggen

Sosialisme trender i USA

Fundamentet i den voksende amerikanske protestbevegelsen handler ikke om at man er lei av politikerne på tv. Det handler om klassekamp og liv eller død.

I SIGET: Den radikale senatoren Bernie Sanders kjemper om å bli Demokratenes presidentkandidat. Foto: Gage Skidmore/CC.

Melting pot, salad bowl, land of the free, belly of the beast. Kjært barn har mange navn. Det som i dag er verdens mektigste land gav oss i sin tid en radikal grunnlov som skulle inspirere en hel verden. I dag er USA kjent for endeløse kriger, finanskrise og fattigdom i eget land. Siden Donald Trump ble innsatt i USA har andelen av befolkninga med coulrofobi, frykt for klovner, skutt i været. Mange nordmenn har hatt en nedlatende holdning overfor landet over dammen. Men etter at de valgte sin 45. president har USA blitt mer for dyrehage å regne. Landet der Harvey Weinstein fikk dure på i tiår, og der det er flere skoleskytinger enn i resten av verden til sammen, er naturlig nok levnet lite håp.

Utenfor manesjen er det en opprørsbevegelse i emning. Under Occupy Wall Street i 2011 viste tusenvis av amerikanere at de var klare for å kjempe for omfordeling. I 2015 og 2016 overrasket den da 74 år gamle Bernie Sanders alle med entusiasmen han vekket til liv. Den ukjente senatoren ble i løpet av kort tid en rockestjerne og holdt taler med opp mot 30 000 tilstede. Det som skulle bli en parademarsj for Hillary Clinton før finalerunden mot Republikanerne ble i stedet en knallhard kamp til døra, Demokratenes landsmøte.

FORFATTER: Reidar Strisland. Foto: Ihne Pedersen.

Sanders nådde ikke hele veien i 2016. Det var heller ikke målet da han offentliggjorde sitt kandidatur. Målet var å løfte fram store reformforslag som aldri ville komme fra Clintons munn, som offentlig finansiert helsevesen og stopp i amerikansk intervensjonisme. Planen gikk over all forventning, og selv det som ble sett på som en av hans største ulemper, at han var demokratisk sosialist, prellet av velgerne.

Faktisk var det mange som fikk øynene opp for Sanders prosjekt. Ikke bare for forslag som å innføre høyere utdanning uten skolepenger, justisreform og skatt på finanstransaksjoner, som alle støttes av store deler av befolkninga. De begynte å undersøke hva demokratisk sosialisme var. De begynte å lese om problemene med kapitalisme som system. De begynte å tro at en annen verden var mulig.

Sanders mente Democratic Socialists of America var for lojale overfor Demokratene.

Da Sanders offentliggjorde sitt kandidatur våren 2015 fantes det flere mindre sosialistiske grupperinger. Democratic Socialists of America (DSA) var den største med i underkant av 6000 medlemmer, og sin link til sosialdemokratiske partier i Europa gjennom sammenslutningen Sosialistinternasjonalen. Halmstrået radikalere i USA klamret seg fast til var sosialisten Kshama Sawant som vant plass i Seattles bystyre i 2014. Hun representerte partiet Socialist Alternative.

Sanders selv stilte til valg som uavhengig, og identifiserte seg ikke med organisasjonene som eksisterte. DSA var for lojale overfor Demokratene, mente han.

Da Clinton kunne feire seieren i Demokratenes primærvalg trakk elitene et lettelsens sukk. Endelig kunne Sanders-bevegelsen sovne inn. Men den naive drømmen til insiderne i Washington D.C. ble aldri virkelighet. For fundamentet i den voksende protestbevegelsen handler ikke om at man er lei av politikerne på tv. I USA handler det om klassekamp og liv eller død.

500 000 amerikanere går personlig konkurs hvert år på grunn av helseutgifter. 30 000 dør fordi de ikke har råd til hjelp. Folkefinansieringsnettstedet gofundme.com brukes nå først og fremst av de som ikke har råd til selv å holde seg i live. De som tar halv dose insulin fordi prisen er ti ganger høyere enn i Canada.

Over hele USA sparkes amerikanere fra jobbene sine hver dag uten at arbeidsgiver trenger å oppgi grunn. «At will»-reglene gir sjefen all makt. Historiene om ledere som prøver seg på sine kvinnelige ansatte og ikke får det som de vil, er altfor mange.

For at USA skulle stå på egne energipolitiske bein satte Barack Obama i gang enorme fracking-prosjekter, en forferdelig miljøskadelig metode for å hente opp skiferolje og skifergass. I dag finnes det over 1,3 millioner slike brønner. Disse har beviselig ført til ødelagt grunnvann, og til og med jordskjelv i områder langt inne på den nordamerikanske kontinentalplaten. Frackingen og den økte avhengigheten av olje- og gass gjør USA til en fortsatt stor bidragsyter til klimaendringer. Det i en tid der California er rammet av skogbranner og sør-østkysten er rammet av orkaner.

I store deler av det produserende USA, som i de gamle bilindustridelstatene Michigan, Illinois og Ohio har arbeidsplassene blitt flytta ut av landet, takket være frihandelsavtaler.

De store selskapene får det alltid som de vil. Vanlige amerikanere på den andre siden, opplever økonomisk krise hver dag. Sist Wall Street var i hardt vær, i 2007 og 2008, ble de reddet av politikerne. Slik hjelp rettes aldri mot middelklassen og arbeiderklassen. Faktisk så fikk bankene hjelp under finanskrisa, mens de millionene av mennesker som ble lurt av bankene, ble hevet ut av sine hjem.

Sanders viste amerikanerne at en annen verden var mulig. Da Trump sjokkerte verden med å slå Clinton, føltes alt forgjeves. Drevet fram av kombinasjonen av Sanders presidentkampanje og sjokket over Trumps seier,  vokste den amerikanske venstresida likevel raskt. DSA tidobla seg nærmest over natten, og nye organisasjoner som Justice Democrats ble startet av sentrale folk fra Sanders-kampanjen. Det var Justice Democrats som rekrutterte Alexandria Ocasio-Cortez til å stille til valg i New York, og det var DSA som drev store deler av grasrotorganiseringen som gjorde at hun vant. På kort tid ble hun en politisk superstjerne.

I dag er det demokratiske sosialister som har den største basen av følgere i sosiale medier. I undersøkelser sier unge amerikanere at de foretrekker sosialisme framfor kapitalisme. I en undersøkelse i regi av Washington Post, ment for å skade Sanders kandidatur i 2020, spurte de respondentene hva som var å foretrekke, en generisk sosialist eller Donald Trump. Den ansiktsløse sosialisten fikk hele 40 prosent av stemmene, mot Trumps 46. Stadig flere kjendiser tar nå del i klassekampen, som supermodell Emily Ratajkowski, og musikerne Ariana Grande og Cardi B. Sosialister får fortsatt lite tv-tid. Som et alternativ lager de sine egne medieplattformer, som den suksessfulle podkasten Chapo Trap House.

I dag er det demokratiske sosialister som har den største basen av følgere i sosiale medier.

2011: Democratic Socialists of America deltar i Occupy Wall Street-askjonene. Foto: David Miller/CC.

Et flertall av amerikanske velgere ønsker en drastisk venstredreining i politikken. Det de mangler er makta til å innføre den. Fortsatt er det vanskelig å vinne valg uten å ha rike amerikanere i ryggen. Kandidater som vil fortsette som før er favorisert.

I 2020 er Sanders 78 år gammel. Mange synes det er for mye. Men han er den eneste som evner å mobilisere frustrasjonen og rette den oppover. Derfor er han i ferd med å overraske alle med å kjempe i toppen av Demokratenes primærvalg nok en gang. Valget ser ut til å stå mellom en demokratisk sosialist som har støtte fra ungdommen, og en representant for status quo, Joe Biden, med den eldre garde i ryggen.

Primærvalget kan gå alle veier, og Trump kan fortsatt vinne gjenvalg i november. Men amerikanerne er ikke hva amerikanerne en gang var. En bevegelse av progressive amerikanere er i kampmodus, og flertallet av unge velgere krever endring. Av de unge, og de eldre, vet vi godt hvem som vil leve lengst.

Reidar Strisland er ansatt i Rødt, forfatter av boka Bernie Sanders og det nye USA og blogger om amerikansk politikk på detnyeusa.com