Sosial dumping på moten?

Motegiganten Holzweiler har vært i hardt vær etter å ha lyst ut et seks måneder ulønnet «internship». Etter krass kritikk på sosiale medier har Holzweiler trukket tilbake annonsen og varslet at de vil betale tilbake lønn til 19 «praktikantene» som har jobbet gratis for dem siden 2014. Det kan tyde på at Holzweiler innser at de har misbrukt ordningen og vil unngå flere skandaler.

Det Holzweiler har gjort er dessverre ikke unikt. Tvert imot har selskapet oppfattet praksisen med ulønnede internships som en slags «bransjestandard». Det høres smått utrolig ut at et selskap som Holzweiler, som har 100 millioner i omsetning og 61 ansatte ikke skjønner at man faktisk må lønne folk som jobber for deg.

Det virker som det er flere innen moteverden som har tungt for å forstå grunnleggende spilleregler i det norske arbeidslivet. Etter reaksjonene mot Holzweiler trakk også butikkjeden Høyer tilbake en ulønnet praktikantstilling. Og suksessbedriften Ella & Il vil etterbetale lønn til folk som har jobbet gratis for seg.

Kles- og smykkemerket Tom Wood, som selv virker til å ha det meste i orden, sier at Holzweiler-saken har vært en «reality check» for en bransje som over lengre tid har benyttet seg av ulønna eller svært dårlig lønna praktikanter. En av dem som har jobbet gratis for Holzweiler, forteller at mentaliteten i bransjen er «Vet du hvor mange som vil ha jobben din?». En slik mentalitet er mildt sagt ukledelig for norsk motebransje.

I USA, og andre land vi ikke liker å sammenlikne oss med, har vi sett hvordan bruken av nettopp denne typen ulønna internships og praktikantstillinger får bre om seg. Det skjer ikke minst innenfor bransjer som er svært populære blant ungdom, som mote, film og media. Dette er bransjer med høy prestisje, og der mange vil gjøre mye for å få en fot innenfor.

Det er også bransjer som vokser raskt – det burde gi alvorlig grunn til bekymring. Stikk i strid med mote- og mediebransjenes rykte som moderne og framtidsretta, ser vi at de er storforbrukere av en type sosial dumping som for lengst burde ha gått av moten.

I et arbeidsmarked som etter hvert er veldig trangt for unge mennesker, er mange desperate etter å få nødvendig erfaring og kompetanse. Da kan det framstå fristende å jobbe gratis i noen måneder, i håp om å få en fast stilling seinere. Men ingen skal være nødt til å jobbe gratis for å komme seg inn i arbeidslivet. Det er noe riv, ruskende galt når bedrifter som går med millionoverskudd og tar ut millioner i utbytte samtidig utnytter arbeidskraften til unge mennesker på vei inn i arbeidslivet.

Hva er egentlig en praktikant, eller en «intern»? Jo, det er en person under utdanning eller arbeidstrening. Det er ikke en person som skal gjøre alt mulig forefallende arbeid gratis eller for en slikk og ingenting. Derfor er det bekymringsfullt at det norske lovverket ikke er tydeligere i sine krav til «internships» og praktikantstillinger. Det burde være en forutsetning for å ansette praktikanter at man gjør dette i samarbeid med utdanningsinstitusjoner.

Alle som tar en fagutdanning på videregående skole, er ute i ulønna praksis før de blir lærlinger. Men det skjer i samarbeid med skolen. Holzweiler-saken har avdekka at praktikantene ofte står helt alene prisgitt den enkelte arbeidskjøper. Det er dette poenget Rikke Thorsen i Høyer har skjønt når hun etter samtaler med LO forteller Min Mote at selskapet framover bare skal ta inn praktikanter «gjennom skole».

Samtidig viser hun hvor viktig det er å fagorganisere seg. Alle unge mennesker som blir forsøkt utnyttet på denne måten bør sporenstreks ta kontakt med LO eller andre fagforeninger. Da står de nemlig ikke alene i møte med bedriften der de jobber.

Det holder ikke at selskaper som blir hengt ut på sosiale medier skjerper seg og etterbetaler folk det de skylder. Vi trenger et lovverk som sikrer at internships er en del av et utdanningsløp, ikke en enkel måte for bedrifter å skaffe seg gratis eller billig arbeidskraft på.

Hvis ikke vi får orden på dette, vil det gå med internships på akkurat samme måte som det har gått med au pair-ordningen. Opprinnelig var hensikten med ordningen at unge mennesker kunne dra på kulturutveksling i et annet land, i bytte mot at de jobbet billig og bodde hjemme hos en vertsfamilie.

Over tid så man derimot at ordningen ble systematisk misbrukt, slik at den etter hvert bare var en måte for velstående mennesker å skaffe seg billig hushjelp på. Derfor er au pair-ordningen nå vedtatt fjernet.

Hvis man oppdager at internships og praktikantstillinger misbrukes systematisk i stort omfang på denne måten, blir det til slutt ikke noe annet å gjøre enn å forby det. Det vil jo være synd for alle de unge menneskene som har god bruk av praksisplasser, hos bedrifter som tar godt vare på dem og gir dem opplæring. Derfor trengs det et regelverk som kan sikre at internships og praksisplasser brukes til det ordningene er ment for.

Ingen mennesker skal måtte jobbe gratis i Norge, uansett hvor unge de er. Holzweiler-saken bør være en viktig vekker om at vi trenger en storreingjøring også i den delen av arbeidslivet der menneskene er unge og klærne er vakre. Det er oftest bak de blankeste fasadene at de skitneste tingene utspiller seg.

Publisert i Dagbladet fredag 18. februar 2022