Slik ble jeg ny i politikken

Jeg satt og så på debatten på NRK en kveld i november 2022. Der pratet de om Forskjells-Norge. Jeg ble rystet over hvordan etablerte politikere resonnerer og tenker om andre mennesker. Egoisme, selvtilfredshet og mangel på empati var slående. Er dette virkelig representanter fra et storting som sitter på verdens største pengebinge?

Det virka som om det var alle mot én. Den ene var den jeg kjente at min samvittighet og medmenneskelighet ble truffet i hjertet av. Partiet representanten kom fra var Rødt. «Utrolig,» tenkte jeg, «dette partiet virker å være helt alene om å kjempe vanlige folks sak».

Det blei ei urolig natt med masse tanker. Hvor går dette landet, som jeg alltid har vært så stolt av? Jeg var ikke stolt av det jeg hadde sett, bare trist... veldig trist. Det første jeg gjorde på morgenen, var å gå på Internett og søke etter Rødt. Wow, jeg ble overbevist etter 10 minutters lesning. Sånn er det jeg husker Norge fra 1970- og 1980-tallet. Dette er jo det Norge jeg vokste opp i, og som ble kåret til verdens beste land å bo i. Det er dette jeg vil ha tilbake, så jeg betalte mine siste 150 kroner og ble medlem.

Endelig har jeg tatt standpunkt. Endelig føler jeg at jeg kan jobbe for et meningsfullt, inkluderende samfunn, et samfunn som får slutt på fattigdom, og et samfunn der alle finner nytten av å være et fellesskap og drar lasset sammen.

På nyåret fikk jeg en telefon som jeg ikke hadde drømt om. Det var fra Rødt. «Hæ,» sa jeg... «hva kan jeg hjelpe med?» «Jo,» sa stemmen, «vi har tenkt at vi vil spørre om du vil være vår førstekandidat i Eigersund til kommunevalget i 2023.» Jeg ble stille... «Hæ? Jeg? Hvorfor?» Svaret var at jeg har vist i praksis hvordan fellesskap fungerer og inkludert masse folk i et tur-fellesskap, et sosialiseringsprosjekt som handler om å få folk ut av komfortsonen og til å møtes på kafé en gang i uken. Folk i begge gruppene har utviklet seg til å komme ut av ensomhet, av sosial angst, av venneløshet og så videre. Stemmen mente at jeg har vist Rødt sin politikk i praksis, uten å tenke noe mer over det. «Hm, jo når du sier det sånn, så er jeg nok litt (mange vil nok si mye) opptatt av at folk har et fellesskap som bygger hverandre opp.» Jo, jeg ble nok litt smigret av det jeg hørte. Jeg hadde jo aldri tenkt at noen andre ville legge merke til dette.

Så jeg måtte jo bare si ja. Jeg ville gjerne stå på Rødts liste, men på førsteplass? Jeg liker jo ikke å stikke meg frem. Men jo, jeg valgte å hoppe i det. Så nå står valgkampen for tur, og jeg er jo fortsatt bare meg. Men det er jo nettopp det, politikken til Rødt er jo helt sånn som jeg er, og derfor trenger jeg kun å være meg selv. Så nå når innbyggerne treffer meg og mine fantastiske kolleger på stand, så håper jeg de kjenner på at vi er der for dem, at vi vil bygge relasjoner og sterke bånd, gjøre kommunen til et lag der vi gjør hverandre gode og der nestekjærligheten vises i våre handlinger.

Publisert i Dalane Tidene fredag 9. juni 2023