Slangen i Paradis

Den siste stasjonen man passerer når man kommer med toget til Stavanger, heter Paradis. På tross av det forlokkende navnet er det så å si ingen som går av her. I alle fall ikke foreløpig. Rundt stasjonen ligger nemlig det siste store ubebygde området i Stavangers sentrumskjerne. Fra gammelt av var området vest for Hillevågsvatnet godsterminal, men den har Bane Nor for lengst flyttet ut av byen og lenger sør på Jæren.

Striden om hva som skal skje med denne siste ubeskårne indrefileten i Stavanger sentrum har rast i mange år. For fire år siden fikk et rekordvalg for Rødt stoppet bygging av et nytt hovedkvarter for oljeselskapet Aker BP som i praksis ville omgjort området fra en steinørken til en kontorørken. Etter det har kommunen arbeidet med en områdeplan som sikrer at Paradis skal brukes til det beste for innbyggerne, ikke bare for utbyggerne.

Dessverre finnes det en slange i paradis, og slangens navn er Bane Nor Eiendom. De eier mesteparten av grunnen her, og deres eneste mål med Paradisområdet er å hente ut mest mulig profitt. I skrivende stund er de i ferd med å stikke kjepper i hjulene for hele kommunens områdeplan fordi de krever at det må bygges flere parkeringsplasser. Hvis ikke kommunens folkevalgte adlyder dem og forkaster sine egne klimamål, truer de med å skrinlegge hele prosjektet.

At Bane Nor insisterer på at det må være flest mulig parkeringsplasser på nabotomtene til stasjonen og toglinja de selv eier, er bare komisk. Tragisk blir det derimot når man tenker over hvem som eier Bane Nor. Det er nemlig ikke noe utenlandsk oppkjøpsfond eller lokal røverkapitalist, men folket selv. Situasjonen i Stavanger er altså at et hundre prosent statseid foretak av reine profitthensyn forsøker å sabotere byens folkevalgte og deres planer om å utvikle området til beste for innbyggerne.@

Så langt lokalpolitikk. Men dette problemet finnes over hele landet. I Hamar har desperate lokale politikere forsøkt å få Bane Nor til å flytte et dobbeltspor for å hindre at byen ikke blir avskåret fra Mjøsa. I Moss har samme selskap nærmest ødelagt halve byen med sine utbyggingsplaner. Og Bane Nor er ikke aleine. Statens foretak sitter på en perlerad med kremtomter landet over som de ikke skal bruke til sitt opprinnelige formål lenger. Framfor å bruke dem til det beste for fellesskapet de egentlig tilhører, selges for å gi mest mulig inntekter til det enkelte foretak. Slik får milliardær Johan H. Andresen overta NRK-tomta i Oslo, mens Ullevål sykehus skal bli milliardbutikk for glupske utbyggere så fort helseforetaket får lagt det ned.

Hvorfor skal statens foretak få bruke tomter de i sin tid ofte har fått gratis av kommunene for å tjene milliarder på denne måten? Områder som Paradis i Stavanger eller Marienlyst i Oslo er de beste mulighetene vi har til å drive sosial boligpolitikk i bykjernen. I stedet selger statens egne foretak dem ut til høystbydende.

Hvorfor skal statens foretak få bruke tomter de i sin tid ofte har fått gratis av kommunene for å tjene milliarder?

Det finnes en åpenbar løsning på dette problemet. Det er å vedta en kommunal «hjemfallsrett» til tomter statens foretak ikke lenger skal bruke til det opprinnelige formål. Gamle forsvarsanlegg, sykehustomter, godsterminaler – alt dette bør kommunene få tilbake når staten legger ned og flytter ut. Det vil selvfølgelig innebære at staten må finansiere nye sykehus og jernbaneanlegg over statsbudsjettet framfor på det private eiendomsmarkedet. Men det er kanskje bare en bonus hvis man tenker seg om.

Vi vil ikke ha noe tapt paradis i Stavanger, vi vil ha en ny sentrumsnær bydel som folk kan bruke og leve i. Da trenger vi staten som medhjelper, ikke som motstander. Det er på tide å kaste slangen ut av Paradis.

Publisert i Klassekampen onsdag 30. august 2023