Skeives helse er truet

Med flagget følger et ansvar for å ivareta det skeive miljøet. Pride har alltid vært en kamp for like rettigheter, og det gamle slagordet «Ingen er fri før alle er fri» er fortsatt relevant. For mange vekket terrorangrepet 25. juni 2022 gamle traumer til live og økt frykt for skeives sikkerhet. Minoritetsstress er en tilleggsbelastning minoriteter opplever. Den forårsakes av en rekke faktorer og av frykt for dårlig behandling fra omgivelsene. Skeive møter økende hat og motstand, også i media og i politikken.

Frp-politikeren Jon Helgheimskriverat Fri - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold bedriver undervisning om LHBT-tematikk som ikke er basert på vitenskapelige fakta. Han skriver at«Det er for eksempel feil at det finnes mer enn to kjønn. Det finnes bare mann og kvinne, ikke noe mer». Til Drammens Tidende kaller han det«tull og tøys».

Nylig har KrF fremmet et representantforslag til Stortinget om skolens undervisning om kjønn. Forslaget innebærer å erstatte Fri sitt undervisningsopplegg for lærere med et statlig undervisningsprogram som skal undervise både lærere og elever i en tradisjonell tokjønnsmodell. Både KrF og Helgheim fra FrP benekter at kjønnsmangfold eksisterer. Det skaper ikke mer rom, det skaper mer lidelse. Å fornekte en skeiv persons eksistens og virkelighet fører til forverret helse, noe som i verste fall kan få livstruende konsekvenser.

Opplegg som Fris Rosa kompetanse er uvurderlig for å gi lærere og helsepersonell den kunnskap de trenger for å møte og støtte skeive elever på en god måte, og å lære andre elever om skeive. Rødt vil fortsette å støtte slike opplegg, I møte med nye runder om at det er skadelig for barn å få kunnskap om skeiv tematikk.

Konsekvenser for skeiv helse

Den siste nasjonale levekårsundersøkelsen blant skeive som kom i 2020,viser at dobbelt så mange skeive personer rapporterte symptomer på psykiske plager, sammenlignet med resten av befolkningen. Skeive individer rammes oftere av depresjon, angst, selvskading og selvmordstanker. Disse forskjellene i mental helse er tydeligere blant skeiv ungdom, der skeive ungdommer hadde en høyere forekomst av psykiske helseproblemer. Resultatene understreker at utfallene er knyttet til diskriminering. Enkartlegging av tilbud for skeive viser at seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er lavt prioritert og at det skjer lite tverrfaglig samarbeid. Manglende bevissthet og prioritering gir ubevisst og indirekte diskriminering av skeive. Det er paradoksalt hvis den instansen som skal forbedre helse, i stedet forverrer statusen for allerede sårbare individer. Skeive personer har også høyere sannsynlighet for å utvikle overvekt, trene mindre og ha dårligere kosthold, noe som igjen øker risikoen for å utvikle kroppslige helseplager.

Å anerkjenne skeive på en aksepterende og støttende måte, kan potensielt bidra til å minske forekomsten av mental uhelse og sjølvmord hos skeive. Helsepersonell somoppmuntre skeiv ungdom til å diskutere opplevelsene sine kan redusere negative helsekonsekvensar ytterlegare. Helsepersonell bør være klar over forekomsten av helseproblemer i det skeive miljøet. Men helsepersonell må også ha dypere kunnskap om hvordan de høye stressnivåene grunnet i minoritetstilhørighet påvirker helsa negativt. Ulikheter og forskjeller innen helse er ikke bare basert på individuelle faktorer, som biologi eller atferd. De påvirkes også av sosiale og strukturelle former for diskriminering, stigma og undertrykkelse.

En helse- og omsorgstjeneste med minoritetskompetanse anerkjenner krysseffektene som kan komme ved å være del av flere minoritetsgrupper. For eksempel er det viktig å forstå utfordringene ved å være både skeiv og funksjonshemmet, noe som vil bli belyst i en ny rapport som unge funksjonshemmede lanserer under Oslo Pride. Det er også nødvendig å adressere erfaringene til skeive personer som samtidig er rasifisert eller flyktninger. Marginalisering knyttet til både rasisme og heterocentrism, kan påvirke mental og fysisk helse negativt.

Ingen er fri før alle er fri

God helse er frihet. Det innebærer at vi kan forfølge lidenskaper og ambisjoner. Kroppslig selvbestemmelse er frihet. Uansett om det gjelder selvbestemt abort eller funksjonshemmedes rettigheter til å bestemme over sine egne kropper, så er det noe det norske helsevesenet arbeider for. Mye av den skeive kampen handler også om retten til å råde over egen kropp. Interkjønnede spedbarn får kjønnsorganene sine “korrigert” før de får sjansen til å bestemme selv, og transpersoner møter en rekke hindre på veien mot å få den medisinske behandlingen den enkelte måtte ønske.

Slagordet «Ingen er fri før alle er fri.» synliggjør nødvendigheten av å sikre at frihet utvides til alle medlemmer av samfunnet. Frihet kan ikke eksistere isolert eller bare for noen. Ved å begrense enkelte gruppers frihet, begrenser også majoriteten sin egen mulighet til å utfolde seg. Ved å ekskludere noen mennesker fra samfunnet, blir vi alle berøvet det arbeidet, talentet, tankene og kulturen de kunne delt med resten av oss. Skeives helse er avhengig av at minoritetsstresset som mange skeive føler, dempes. Dette kan alle bidra til. For eksempel kan man støtte pride, flagge med regnbueflagget eller ta ansvar i kommentarfeltet.

Rødt jobber for et samfunn der menneskerettigheter og trygghet inkluderer alle. Det betyr en fortsatt kamp mot diskriminering av skeive. Vi ser at velferden og rettighetene til hver enkelt person er nært knyttet til velferden og rettighetene til hele samfunnet. Rødt hever regnbueflagget for å feire hvor langt vi har kommet. Men minst like viktig for å markere at Norge fortsatt har en vei å gå. Og vi tar vårt ansvar på den veien.

Skrevet av:

Victor Elias Okpe, Medlem av Skeivt utvalg i Rødt

og Malena Chronholm Bøyesen, Medlem av Helsepolitisk Utvalg i Rødt

Først publisert i Klassekampen 5. juni 2024