Sjauen er ikke over

Man føler seg sjelden så ovenpå som etter en real storreingjøring hjemme. Synet av skinnende blankt bad og lukten av nyvasket gulv gir fred i sjelen.

Men livet er langt og lykken er kort, for å si det med Kim Larsen. Ganske snart er badet skittent på ny, og støvet begynt å samle seg på gulvene. Å gjøre reint er et evighetsprosjekt, man blir aldri ferdig med det.

Slik er det også med regjeringas bebudede storreingjøring i norsk arbeidsliv. Det holder ikke å ta en stor sjau i ny og ne, vi må jobbe hele tida for å holde møkket unna og sikre trygge, gode jobber for arbeidsfolk.

Ingen bransje i Norge er mer kreativ enn de arbeidslivskriminelle

I dag svinger venstresida på Stortinget vaskekosten på ny. Da vedtas en rekke forslag fra det såkalte Fougner-utvalget, som ble satt ned tilbake i 2019. Et av de viktigste er en innstramming som gjør det vanskeligere å kamuflere ansatte som ulike former for selvstendige oppdragstakere, slik Klassekampen har avdekket at florerer i budbilbransjen.

Et annet forslag som vil ha stor betydning slår fast ansattes fortrinnsrett til stillinger i alle virksomheter i samme konsern. Hadde lovgivningen vært på plass tidligere, ville det vært verre for SAS å organisere seg bort fra sine forpliktelser til piloter som ble satt på døra under korona gjennom å trikse med opprettelsen av nye datterselskaper.

Fougner-utvalget kom ikke av seg selv. Fagbevegelsen har i en årrekke etterlyst regelverk som er oppdatert i møte med et arbeidsliv i rask endring. Det første Bjørnar Moxnes fremmet da han kom inn på Stortinget var forbud mot bemanningsbransjen på byggeplasser i Oslofjord-regionen. Fra 1. april i år er det norsk lov. Det første reelle gjennomslaget Rødt fikk, var å tvinge Erna Solberg til å legge fram forslag som kunne øke organisasjonsgraden i arbeidslivet. Kort tid etterpå fikk vi flertall for et forslag om å regulere konsern og franchisevirksomheter strengere, med særlig vekt på arbeidsgiveransvar og arbeidstaker sine rettigheter. Dette forslaget var et av mange som til slutt presset regjeringen Solberg til å sette ned Fougner-utvalget. Utvalget fikk i å legge fram nye regler tilpasset morgendagens arbeidsliv. Det er disse reglene som i dag blir vedtatt med overveldende flertall på Stortinget.

Men det holder ikke med gode regler. Uten verktøy som sikrer at de blir håndhevet skikkelig, er lovparagrafer knapt verdt mer enn papiret de er skrevet på. Derfor har Rødt i behandlingen av Fougner-utvalgets forslag presset på for å gi myndighetene utvida fullmakter til å slå ned på bedrifter som bryter loven for å utnytte sine ansatte. Det dreier seg konkret om tre forslag.

Det første er å tilføre Arbeidstilsynet påleggskompetanse ved feilklassifisering av ansatte, slik Fellesforbundet har ivret for. Det innebærer at Arbeidstilsynet kan pålegge selskaper å ansette folk som reelt jobber for dem. Dersom et firma har organisert seg med en rekke selvstendig næringsdrivende budbilsjåfører, men disse i virkeligheten er å regne som ansette, vil Arbeidstilsynet kunne pålegge selskapet å gi budene fast jobb. I stedet for at de ansatte må ta den lange og kronglete veien om rettsvesenet, blir det bedriften som må ta Arbeidstilsynet til retten om de er misfornøyde med avgjørelsen. Heldigvis har et bredt flertall – alle partier utenom Frp – stilt seg bak ulike forslag som vil gi Arbeidstilsynet dette verktøyet.

Det andre forslaget er å innføre en såkalt gjennomskjæringsnorm etter modell fra skattelovgivningen. Dersom skattemyndighetene finner at et selskap har organisert seg med hensikt å unndra skatt, kan de skjære gjennom (derav navnet!) og gripe inn mot selskapet selv om ikke den enkelte disposisjon bryter reglene i seg selv. Fougner-utvalget ønsket en tilsvarende gjennomskjæringsnorm for arbeidslivet, der domstolen altså kan skjære igjennom i møte med selskaper de mener med hensikt har forsøkt å omgå lovverket – for eksempel gjennom å organisere seg bort fra arbeidsgiveransvar.

Dette forslaget har imidlertid forsvunnet på veien fra Fougner-utvalget til Stortinget. Det er vanskelig for oss å forstå at regjeringen trekker seg på halvveien på dette punktet, ikke minst fordi man uten en gjennomskjæringsnorm risikerer at alle de andre gode vedtakene ikke blir håndhevet på en skikkelig måte.

Det tredje forslaget vårt var enkelt og greit å gjennomgå lovverket på ny etter to år. Arbeidslivet forandrer seg raskt, og vi kan ikke vente flere tiår på et nytt Fougner-utvalg. Allerede ser vi kreative forsøk på å omgå de nye innleiereglene i byggebransjen i Oslofjord-regionen. Ingen bransje i Norge er mer innovativ og kreativ enn de arbeidslivskriminelle. Da må vi som bekjemper dem være like framoverlente. At en slik gjennomgang av lovverket etter to år ikke får flertall, står for meg som en gåte.

Etter åtte blåblå hvileår er nå storreinggjøringen i norsk arbeidsliv i gang. Det merkes at vi har et nytt flertall. Forslagene Stortinget forhåpentligvis vedtar i dag vil få stor betydning for arbeidsfolk. Men det nytter ikke å hvile på laurbærene. Snart er møkka tilbake, og da må vi stå klar med kluten på ny.

Publisert i Klassekampen tirsdag 21. februar 2023