Siste servering

Det nærmer seg stengetid for det norske utelivet. Etter siste runde med skjenkestopp blinkes det nå med lysene på brune puber og Michelin-restauranter, nabolagskafeer og nattklubber. I praksis har tusenvis av kokker, servitører og bartendere over hele landet nå fått yrkesforbud de neste fire ukene.

De mange tusen som i disse dager får permitteringsvarsel, lever ikke så fett i utgangspunktet. Gjennomsnittslønnen for en fulltidsansatt servitør ligger på 358.200 kroner. Med andre ord går det nærmere tre servitører på én stortingslønn. Og det er før vi begynner å snakke om etterlønn, doble feriepenger, diett og pendlerbolig med gratis strøm.

Hvis du tjener 358.200 kroner i året og blir permittert, er du plutselig nede i 276.316 kroner i året i dagpenger. Det betyr at du hver eneste måned må klare deg med 23.026 kroner før skatt. De pengene skal ikke bare betale mat og husleie, men også strømregninger som er tre og fire ganger så høye som normalt. Hvis det i tillegg er andre, eller kanskje tredje, gangen du blir permittert siden mars i fjor, så sier det seg selv at det kan bli skrint med gaver til barna under juletreet i år. Serveringsbransjen har fått svarteper i hver eneste runde med nedstengninger under pandemien. Man skal være forsiktig med å stille spørsmål ved helsefaglige råd, men i perioder har det vært vanskelig å forstå hvorfor det skal være umulig for en restaurant å servere vin ved bordene, samtidig som et kjøpesenter kan holde åpent nærmest uten restriksjoner gjennom hele julestria.

Serveringsbransjen har fått svarteper i hver eneste runde

Kanskje har den drakoniske behandlingen av serveringsbransjen med nordmenns forhold til alkohol å gjøre. Enten skyldes den en form for moralisme fra helsemyndighetene, eller – og dette er vel mer sannsynlig – så skyldes det at gjestene ikke klarer å oppføre seg og følge enkle smittevernråd når de drikker. Men dette er uansett ikke de ansattes feil. Servitører og bartendere sliter vel nok med fulle folk som det er, om de ikke også skal miste jobben fordi gjestene ikke klarer å holde avstand. Når man først har bestemt seg for å innføre full skjenkestopp, er det avgjørende at de økonomiske støttetiltakene som følger med er gode nok. Serveringsbransjen har siden første nedstenging advart om at kompensasjonsordningene ikke treffer dem godt nok. Dette er små bedrifter med lite egenkapital og knappe marginer, og mange får ikke særlig mye ut av de ordningene som har vært. Under Høyre-regjeringa gikk det vinter og vår før restauranter og utesteder fikk kompensasjon for mat og drikke som gikk ut på dato.

I høst har hovedkravet vært en lønnsstøtteordning som gjør det mulig å holde folk i jobb tross av skjenkeforbud. Men denne ordningen har latt vente på seg så lenge (den er lovet fra regjeringen i dag), at det på et tidspunkt så ut som vi ikke ville rekke å vedta den før Stortinget tok juleferie. For sånn er verden: Det er viktigere at vi stortingsrepresentanter får tilbringe tid med familien i romjula, enn at servitører, kokker og bartendere har jobb å gå til på nyåret.

Nå som en eller annen form for lønnsstøtte likevel ser ut til å komme på plass før jul, kan det allerede være for seint. En rekke restauranter og barer har nå tatt beslutningen om å stenge ned. Permitteringsvarsler er sendt ut, og tankene er tømt. Dermed må tusenvis av vanlige folk belage seg på arbeidsløs jul.

Dette er alvor, både for de ansatte i serveringsbransjen og for mange små og folkekjære serveringssteder som ikke har kapitalsterke eiere å lene seg på. Hvis ikke vi som sitter på Stortinget nå forstår dette alvoret, bør man kanskje vurdere serveringsnekt for alle 169 stortingsrepresentanter når kranene åpner igjen på nyåret.

Publisert i Klassekampen fredag 17. desember 2021.