Se til venstre, Sp!

Under Trygve Slagsvold Vedums ledelse har Senterpartiet nådd nye høyder i norsk politikk. Veien til vekst har ikke gått gjennom sentrum, men gjennom å reindyrke profilen som et tydelig, folkelig og radikalt alternativ til Erna Solbergs blåblå politikk. Kampen mot sentralisering og økende forskjeller er grunnsteinene i Vedums prosjekt. Det er altså ikke gjennom å legge kursen til høyre at Sp har lokket til seg hundretusener av misfornøyde Høyre- og Frp-velgere. Tvert imot har Vedum vært vår ivrigste kritiker av en virkelighetsfjern og Oslo-tung regjering som sørger mer for seg og sine enn for landet som helhet. Og ære være ham for det!

Men på oppløpssiden virker det plutselig som om beina har begynt å stokke seg for Vedum og hans vinnerlag. Denne uka har Senterpartiet varslet at partiet nekter å sitte i regjering med SV etter valget. Anonyme kilder i partiet sier til Dagbladet at Sp vil forlate regjeringsforhandlingene med en gang Ap inviterer Audun Lysbakken inn. Til Aftenposten stadfester Vedum selv at partiet vil stenge SV ute. Tidligere har Senterpartiet også avvist å inngå en samarbeidsavtale med Rødt etter valget.

Leser man verdiliberale kommentarfelt på Facebook, kan det sikkert framstå som om det finnes en avgrunn mellom Senterpartiet og SV/Rødt. Blant en del venstreorienterte mennesker med høy akademisk utdanning og tilsvarende høyt aggresjonsnivå blir Vedum stemplet som norsk Trump. Men dersom man lar skjellsordene ligge, vil man oppdage at Senterpartiet, SV og Rødt tvert imot står sammen i mange avgjørende spørsmål i norsk politikk – og ikke minst i de spørsmålene som er aller viktigst for Senterpartiets velgere.

«Det virker som om beina har begynt å stokke seg for Vedum»

Sammen med Sp er det SV og Rødt som har vært de tydeligste motstanderne av kommunereform, nærpolitireform og regjeringens øvrige sentraliseringsreformer. Mens Sp og Ap støter hardt mot hverandre i synet på EØS, står SV og Rødt på Vedums lag. Det samme ser vi i synet på helseforetakene og butikkstyringen av norsk helsevesen. Eller hva med kampen mot PR-bransjen, lederlønnsfesten i offentlig sektor eller for mer statlig eierskap i industrien? Tror Vedum han kan oppnå mer på disse områdene uten å ha med seg SV og Rødt på lag?

Det kan godt hende at avstanden mellom den radikale venstresida og Sp er stor i retorikk og en del symbolspørsmål. Men i de avgjørende spørsmålene om sentralisering og ulikhet som Sp har vokst seg store på, er det bare på den radikale venstresida Vedum kan finne allierte. Ap har lagt kursen i riktig retning de siste årene, men historisk har partiet like gjerne vært en pådriver for som en motstander mot sentralisering.

Hvorfor Vedum vil insistere på å gå i kamp med Ap i slike saker uten å ha med SV og Rødt på laget, er ikke enkelt å forstå. Kanskje har han selv stirret seg blind på symbolpolitikken. Selv om støynivået i disse sakene kan være høyt, gjør Vedum lurt i å huske at de til syvende og sist ikke betyr så mye for velgerne som engasjementet på internett kan gi inntrykk av. Det er nok en fattig trøst for Sps velgere i Distrikts-Norge at grendaskolen slipper kjønnsnøytrale toaletter, dersom grendaskolen likevel blir lagt ned.

Vedum og de andre Senterparti-strategene er sikkert redde for at de mange velgerne partiet har vunnet fra Høyre og Frp kan forsvinne igjen dersom partiet legger seg for tett inntil SV og Rødt. Men jeg kan garantere Vedum at samtlige av disse velgerne vil være borte om fire år dersom en ny Ap/SP-basert regjering ikke lykkes i å stoppe sentraliseringen, veksten i økonomiske ulikheter og snikinnmeldingen av Norge inn i EU. Derfor bør Sp se til venstre i høst.

Publisert i Klassekampen fredag 4. juni 2021