Rødt vil at de rike skal betale mer skatt

Stein Erik Hagen, som er en av Norges rikeste personer, har nettopp uttalt at «det er bare å pakke og dra» hvis venstresida innfører svært høy arveavgift for formuer på over 100 millioner. Dagsavisen påpeker at Hagen allerede overfører enorme verdier til utlandet, og dermed snyter det norske fellesskapet for utbytteskatt og formueskatt, gjennom at dattera har fått overført eierandeler i familieselskapet, og hun har flyttet til Sveits. I 2020 snakker vi om et utbytte på 300 millioner kroner, de seks årene før over 1,5 milliarder. Petter Stordalen har brukt årene etter 2014 på å overføre sine verdier arveavgiftsfritt til barna, og Trygve Hegnar i Finansavisen råder alle rike (og «semi-rike», som han kaller dem) til å gjøre det samme, i frykt for at venstresida skal innføre arveavgift igjen. Derfor er det urovekkende at Arbeiderpartiet ikke vil reversere de store omleggingene som Solberg-regjeringa har foretatt for å tilgodese de rikeste i Norge.

Rødt ønsker å gjøre skattesystemet mer progressivt og mer omfordelende. De som tjener mye, skal betale mer i skatt. Vi har satt inntektsgrensa på 600.000. De som tjener 600.000 kr eller mindre skal ikke få noen økning i skatten, noe som gjelder 2/3 av befolkninga. Vi vil ha gradvis økt skatt for folk som tjener mellom 600.000 og 2 millioner kroner, og betydelig skatteøkning for de med inntekter over 2 millioner – de 1 prosent rikeste. Og arveskatt, men med bunnfradrag på 5 millioner og gradvis høyere skattlegging av arv over dette. I tillegg vil vi ha mye høyere formuesskatt for de aller største formuene.

Arbeiderpartiet har gått langt i å si at de ikke vil reversere den blå-blå regjeringas skattekutt til de rike. Ap freder alle kuttene i inntektsskatt, og Støre har sagt at den eneste endringen Ap vil gjøre er å øke formueskatten med 7,2 milliarder. Høyre er fornøyde over at Ap viderefører nesten alle skattelettene som er gitt, blant annet at selskapsskatten har blitt satt ned fra 27% til 22%. Selskapsskatt er skatt selskaper betaler av overskuddet. Det vil si at selskaper betaler mer skatt jo mere overskudd de har.

Hvem skal finansiere Arbeiderpartiets politikk de neste årene? Hvem vet, men med lovnader om å frede selskapsskatten og inntektsskatten, er det tydelig at det ikke er de som har fått skattelette fra Erna Solbergs regjering. Resultatet kan bli flere usosiale avgifter.

I forkant av behandlingen av statsbudsjettet i fjor kom det fram at det samlede nivået på avgifter har økt med 6,7 milliarder siden 2013. Avgifter er en mye mer usosial måte å finansiere staten på, hvor rik og fattig må betale like mye.

Altfor lenge har høyresidens fortelling om skatt som en uønsket byrde fått dominere, også langt inn på venstresiden. Jeg mener at vi skal være stolte av å ha et samfunn hvor vi bruker skatteseddelen til å omfordele mellom de som har mye og de som har mindre. Det er ikke dermed sagt at enhver må betale skatten sin med glede, men at vi alt i alt skal se på velferdsstaten som et tegn på hvor mye vi kan få til i fellesskap.

Med en mer omfordelende skattepolitikk, kan vi få til enda mer i fellesskap. På denne måten kan vi gradvis innfase gratis barnehage, få på plass mat på skolene, kutte egenandelene i helsetjenester, få billigere kollektivtransport og innfase gratis tannhelse.

Det er mye vi kan gjøre for å bekjempe forskjells-Norge. Men det bør ikke løses med økte avgifter som rammer sosialt skjevt. Skatt er den beste måten vi som samfunn kan ta fra de rike og gi til å løse felles oppgaver.

Publisert hos Nordnorsk debatt tirsdag 13. juli 2021