Partiet som ville ha dyrere strøm i Norge

Tord Lien het en mann, han var energiminister for Frp. Målet hans var å få dyrere strøm i Norge. I dag høres det nesten ut som en vits, men det er faktisk helt sant. I 2013 sa Lien til sine venner i kraftbransjen at Frp ser på «nye utenlandskabler som et viktig virkemiddel for å få høye nok strømpriser til at det blir lønnsomt å bygge ut fornybar energi her i landet».

Som sagt, så gjort. I regjering åpnet Frp nye eksportkabler til både Tyskland og England. Resultatet har blitt høyere, mer ustabile strømpriser i hele landet, men særlig i det kraftrike prisområdet NO2, der kablene kommer i land. Denne sammenhengen ser også Fremskrittspartiet i opposisjon. Men da Frp satt i regjering, var fortellingen en helt annen.

I 2017 var Terje Søviknes olje- og energiminister i Norge. Han avviste kategorisk at nye eksportkabler ville påvirke norske strømpriser nevneverdig. Faktisk var han, i likhet med Lien, mest bekymret for at strømprisene var for lave i Norge. Til E24 sa han at «de lave kraftprisene gir i dag utfordringer for lønnsomheten innen drift og investering i den norske og nordiske kraftproduksjonen».

Dette er ikke noen sjuende far i huset som piper fra hornet borte på veggen. Terje Søviknes er i dag Frps nestleder, bare nest etter Sylvi Listhaug i rang.

Frp hadde fire energiministre mellom 2013 og 2020 (den siste av dem var Listhaug). Alle fire var mer opptatt av kraftbransjen enn av strømkundene. Strømprisene måtte opp, så vi kunne bygge ut mer vindkraft. I Frps tid i energidepartementet ble det satt norgesrekord i vindkraftutbygging. Over hele landet ble det reist flere hundre meter høye vindturbiner i urørt natur, gjennomsubsidiert av skattebetalerne.

Hver eneste gang Frp har hatt makt, har de lagt en stinkende kabel

På Frps vakt ble også en rekke oljefelter elektrifisert med strøm fra land. Blant dem er Johan Sverdrup-feltet, som bruker mer kraft enn hele Stavanger kommune. Nok en gang blir regningen sendt rett til strømkundene i prisregion NO2, som i tillegg til å forsyne England, Danmark, Tyskland, Skottland og Nederland, også må forsyne store deler av oljebransjen med fornybar vannkraft.

I tillegg til å logre for kraftselskapene og oljebransjen, var Frp opptatt av å tekkes de høye herrer i Brussel. I 2018 førte partiet oss inn i Acer gjennom EUs tredje energimarkedspakke. Energiminister var nok en gang Terje Søviknes. Han hevdet med største selvfølgelighet at tettere integrering i EUs felles kraftmarked verken vil gi oss høyere priser eller mindre kontroll. Beskjeden til de av oss som var bekymret, var at vi farte med feilaktige påstander og nærmest var konspirasjonsteoretikere.

Med Frp i energidepartementet fikk vi kraftkabler til England og Tyskland, rekordutbygging av vindturbiner, massiv elektrifisering av sokkelen og innmelding i Acer. Da de til slutt gikk ut av regjeringen med brask og bram, handlet det om to IS-kvinner. Arvesølvet var det ikke noe problem å selge på billigsalg, det er først når det kommer muslimer inn i bildet at Frp begynner å bry seg om norske verdier.

I opposisjon har partiet snudd kappen etter vinden. Nå lover Listhaug en helt annen strømpolitikk enn hun førte i regjering. Men også i opposisjon har Frp stemt for elektrifisering av oljefeltet Wisting med strøm fra land. I både Porsanger og Nordreisa har partiet gitt grønt lys til nye vindkraftprosjekter. Og partiet motsetter seg fremdeles å regulere prisen på strøm politisk, de vil heller ha maks strømstøtte over skatteseddelen. Gud forby at noen skulle røre profitten til kraftbransjen!

Hver eneste gang Frp har hatt makt, har de lagt en stinkende kabel på norske strømkunder. Det er ingen grunn til å tro at det vil lukte bedre neste gang.

Publisert i Klassekampen onsdag 18. desember 2024