Ole Erik Antoinette

Nylig tok NHO-sjef Ole Erik Almlid med seg VG på handletur. Med en handlekurv full av varer som har gjort kraftige prisbyks det siste året, fortalte han det norske folk at han ikke synes maten her i landet er blitt for dyr. Noe som tross alt kanskje stemmer all den tid du heter Ole Erik Almlid og har en årslønn på fire millioner kroner.

Butikken Almlid besøkte heter Rema 1000. Sammen med den andre store private dagligvarekjeden Norgesgruppen har Rema økt sine overskudd med fire milliarder siste fem år. Disse to selskapene aleine går mer enn elleve milliarder i pluss årlig. Det merkes for eierne. De to familiene som eier Rema og Norgesgruppen kontrollerer verdier for over 120 milliarder kroner ifølge Kapital.

Hvor pengene har kommet fra, kan ikke Ole Erik Almlid forklare. I dagligvarebransjen er nemlig marginene lave, ja de er lavere enn i andre bransjer. Derfor er det farlig å senke prisene på mat. I så fall kan nemlig «butikkene bli borte». Det høres logisk ut, for uten milliardærene i dagligvarebransjen måtte vi nok bare gitt opp å skaffe oss mat.

Ole Erik Almlid er ikke så bekymret for høye matvarepriser. Men han er veldig bekymret for tonen i debatten. Nylig NHO-sjefen politikerne «granske egen ordbruk» når det gjelder næringslivet. Ordet «utakknemlig» mener han for eksempel ikke vi bør bruke om milliardærer som har forlatt landet til fordel for skatteparadiset Sveits.

Fra kassa på Rema sier Almlid at han synes debatten om dagligvarebransjen «bærer preg av at man peker på noen». Noen er i denne sammenhengen en eufemisme, det er ikke hvilke som helst noen man peker på, men to av landets aller rikeste og mektigste familier. Og slike folk er det stygt å peke på, ifølge NHO.

I motsetning til profitten i dagligvare­bransjen er visst uføre­trygden i Norge for høy

Trygda og syke folk kan derimot gjerne peke på. Noe Ole Erik Almlid selv gjorde for en måned siden, da han i en podkast hos Nettavisen ble spurt om å sette fingeren på hvem som skulle få mindre for at næringslivet skulle få lavere skatter. Det var de som sto på ytelser utenfor arbeidslivet. I motsetning til profitten i dagligvarebransjen er nemlig uføretrygden i Norge for høy, i alle fall om man skal tro sjefen over alle sjefer i norsk næringsliv.

NHO organiserer 30.000 medlemsbedrifter med 605.000 årsverk fra Finnmark i nord til Agder i sør. Det for det meste små og mellomstore bedrifter som strever med å få hjulene til å gå rundt i en hverdag med skyhøye priser på strøm og bolig. Det er disse 30.000 medlemsbedriftene – og indirekte deres ansatte – som betaler lønna til Ole Erik Almlid på fire millioner kroner i året.

Spørsmålet NHOs medlemmer nå må stille seg er hva slags valuta de får for pengene. Er grasrota i norsk næringsliv virkelig tjent med NHO-topper som rykker ut mot trygda folk og rykker ut i forsvar for overskuddene til landets rikeste? Hvor viktig er det for bakeren på hjørnet eller et familiedrevet hotell å forsvare milliardærer som flytter til Sveits? Jeg for min del tror de er mer bekymra for matvareprisene.

Ole Erik Almlids mange aktivistiske utspill bidrar ikke til annet enn å sverte omdømmet til norsk næringsliv. En krig mellom bedriftene og folk flest er bedriftene nemlig dømt til å tape. Hva endte så i Ole Erik Almlids handlekurv, bortsett fra klare meldinger om at maten ikke er for dyr og at marginene til noen av landets rikeste ikke er så høye? Jo, han kjøpte sjokoladepudding. Det må han nemlig ha når han «slår seg løs».

I Norge har vi nå mer enn 200.000 husstander som enten hopper over måltider eller tigger om hjelp fordi de ikke har råd til mat. Beskjeden fra toppene i NHO er klar: La dem spise ­pudding!

Publisert i Klassekampen onsdag 15. februar 2023