Nyttårsprofitørene

Januar er over oss, og det er tid for nyttårsforsetter. De neste ukene vil de fleste av oss prøve å spise litt sunnere, trene litt mer og drikke litt mindre. Før det bærer i utforbakke igjen en gang midt i februar. I mellomtida har de tre store dagligvaregigantene planer om å tjene mest mulig penger.

I jula har de lokket oss til butikkene med tilbud på ribbe, julemarsipan og sjokolade. Etter å ha stappet oss fulle av usunn mat i desember, står Rema, Coop og Norgesgruppen nå klare med januartilbud på knekkebrød, fisk, frukt og grønt. «Sunnhet til folket er Kiwis hjerte- og fanesak, og vi jobber hver dag for å gjøre sunnere mat billigere», sier kommunikasjonsdirektør Kristine Aakvaag Arvin til Aftenposten.

Jeg forstår ikke hvorfor en dagligvarebutikk trenger en kommunikasjonsdirektør, men det er i alle fall ikke for å fortelle ­sannheten. Kiwis hjerte- og fanesak er ikke sunnhet til folket, men å tjene penger til eierne sine.

Det faller på sin egen ­urimelighet at kjeden må jobbe hver dag for å gjøre sunnere mat billigere, for det tar ikke Kiwi mer enn et kvarter å sette ned prisene i butikken. Men det ville gått ut over profitten, og det kan ikke Norgesgruppens eiere i Johannson-familien ha noe av.

Dagligvaregigantene har ikke tilbudskampanjer for å være snille med kundene sine, men for å tjene mest mulig penger på dem. Samtidig som prisene nå settes ned på utvalgte sunne matvarer, skrur Rema, Extra og Kiwi nådeløst opp prisene på andre varer. Nylig skreiv Nettavisen om at prisen på 500 gram smør har økt med mellom 20 og 23 kroner siden før jul. Det er en økning på mellom 50 og 60 prosent.

Mens de store dagligvarekjedene pumper penger inn i reklamekampanjer for sine sunne nyttårstilbud, forteller de aldri kundene at nesten alt annet i butikken har blitt dyrere i samme slengen. En kunde med nyttårsforsett om å spise sunnere lar seg kanskje lokke til Kiwi fordi knekkebrød nå får et priskutt på 20 prosent. Men så fort han skal ha smør på knekkebrødet fra samme butikk, går tilbudsjakta i minus.

Kiwis hjerte- og fanesak er ikke sunnhet til folket, men å tjene penger til eierne sine

Lokketilbud som dette er bare toppen av et isfjell av lureri. Kjedene bruker alle midler de har for å utnytte at vi som kunder ikke klarer å holde full oversikt over prisene i butikken.

Av og til kan det være reine luretilbud, det vil si varer som først settes opp og så ned i pris. Andre ganger er det krympflasjon, altså at varer koster det samme som før, men plutselig har fått mindre innhold. Eller det kan være misbruk av egne merkevarer, som framstår billigere enn konkurrentene, men som i realiteten har så mye dårligere kvalitet at vi ikke lenger snakker om samme type vare.

Alle disse grepene inngår i det som framstår som et systematisk prissamarbeid mellom de tre dominerende aktørene på dagligvaremarkedet. Når smørprisen nå gjør et byks, for eksempel, skjer det i alle tre billigkjeder samtidig. Helt tilfeldig er det neppe.

Vanlige folk trenger ikke lokketilbud på fisk i januar eller på marsipan i desember. Vi trenger lavere priser i butikken året rundt. Da må vi ta politiske grep mot kjedemakta og for å beskytte kundene mot tilbudslureri.

To første steg kan være å tvinge de store kjedene til å åpne sine grossistledd for alle aktører på like vilkår, og å forby krympflasjon gjennom å tvinge dagligvaregigantene til å merke alle varer de krymper ordentlig.

Men hva med mine egne ­nyttårsforsetter? Selv har jeg begynt å gjøre yoga hver morgen og er godt i gang med en hvit måned.

Så er det sikkert tilbake til gamle uvaner i februar. Men kampen mot dagligvaregigantene lover jeg at jeg skal ta hele året.

Publisert i Klassekampen onsdag 7. januar 2026