Rødt-bloggen

NHO-sjefen har erklært krig mot de trygda

Hadde jeg vært bedriftsleder i Norge nå, ville jeg skammet meg over NHO-ledelsen.

NHO-SJEF: Ole Erik Almlid. Foto: W. Lee Wright.

Har syke og trygda mennesker for mye penger i Norge? Det mener den øverste mannen i norsk næringsliv, NHO-sjef Ole Erik Almlid.

I siste avsnitt av podkasten Stavrum og Eikeland her i Nettavisen tar han til orde for storstilte kutt i offentlig pengebruk. Greit nok, men det er ikke meningsløse prestisjeprosjekt som elektrifisering av sokkelen eller nytt regjeringskvartal i Oslo Almlid vil spare på. Det er ytelsene til syke folk.

Hør bare, og dette er gjengitt ordrett:

«Jeg mener at man må tørre å stille spørsmål, har vi (...) er ytelsene for høye på deler av de ytelsene som man får ved å være utenfor arbeidslivet. Det må man tørre å si.»

Må man egentlig tørre å si det?

STORTINGSREPRESENTANT: Mímir Kristjánsson. Foto: Ihne Pedersen.

En sosial krise vi ikke har sett maken til

Matkøene vokser i norske byer. Allerede i august i fjor viste tall fra SIFO at mer enn 200.000 husstander hopper over måltider fordi de har dårlig råd. Siden den gang har vi fått fire renteøkninger. Strømprisene har på dårlige dager vært opp mot ti kroner kWh. I februar har de store dagligvarekjedene varslet et hopp i matprisene på opp mot ti prosent.

Vi er vitne til en sosial krise for folk med dårlig råd som vi ikke har sett maken siden den første etterkrigstida.

Mange av dem som nå sliter, går på en av ytelsene som Almlid mener er for høye. Og det er ikke så rart, for disse ytelsene er knapt til å leve av med dagens priser på strøm og mat.

En enslig minstepensjonist i Norge har utbetalt 209.500 kroner i 2022. En ufør på minstesats har 259.741 kroner. Går du på arbeidsavklaringspenger (AAP) er minstesatsen 222.954 kroner. Mange trygda har mer enn dette, men selv ikke de trygda som tjener aller mest er i nærheten av en norsk snittlønn.

Minsteytelsene i velferdsstaten ligger alle sammen godt under fattigdomsgrensa, som var på 260.100 kroner i 2022. Det vil si at vi med åpne øyne har godtatt at hundretusener av nordmenn må leve på ytelser som gjør dem fattige bare fordi de blir syke eller gamle.

Og de trygda blir stadig fattigere.

Andelen uføretrygda som var fattige har økt hvert eneste år siden 2010. Hver fjerde ufør levde under fattigdomsgrensa i 2020, og det var før priskrisa slo inn. Andelen pensjonister som er fattige har også økt de siste årene, og høyest andel fattige finner vi på AAP. Bare det siste året vil alle disse gruppene ha tapt tusenvis av kroner i årlig kjøpekraft fordi prisene på strøm, mat og bolig er ute av kontroll.

Sagt veldig enkelt: Du blir ikke rik av å stå utenfor arbeidslivet i Norge. Tvert imot er sjansen veldig stor for at du blir fattig av det.

Ikke vanskelig å forstå hvorfor

Det man derimot blir rik av, er å være direktør i NHO.

Ole Erik Almlid, som i likhet med meg bare er journalist av bakgrunn, hadde en årslønn på 3,9 millioner kroner i 2020.

Det vil si at Almlid tjener mer denne måneden enn uføre på minstesats hele året.

Faktisk er det sånn at hvis vi kutter lønna til NHO-sjefen ned til statsministerens nivå, så ville vi hatt råd til å betale trygda til ti minstepensjonister med pengene som var til overs. Men da ville kanskje ikke Almlid overlevd, stakkars.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor NHO vil kutte i ytelsene til de som står utenfor arbeidslivet. Samme dag som Almlid i Nettavisen gikk inn for trygdekutt, var hans nestkommanderende Anniken Hauglie ute i Klassekampen og krevde skattekutt for de som har formue (mange trygda vil huske Hauglie som ansvarlig statsråd for Nav-skandalen).

Oppskriften er enkel: Mer til de med store formuer, mindre til de med lave ytelser.

Norske bedrifter må spørre seg selv om de er tjent med NHO slik organisasjonen fremstår i offentligheten. I likhet med andre folkevalgte, reiser jeg mye rundt og besøker små og store bedrifter.

Aldri – og da mener jeg absolutt aldri – har jeg møtt en bedriftsleder som oppgir trygdekutt som det viktigste for sin bedrift.

Har erklært krig mot de trygda

Det jeg derimot har hørt mange bedriftsledere slite med, er de vanvittige strømprisene. De siste årene har stat og kommune hentet ut en grotesk superprofitt fra folk og næringsliv gjennom sine strømselskaper. Men her får bedriftene ingen drahjelp fra Næringslivets Hovedorganisasjon.

Tvert imot er Ole Erik Almlid og NHO varme forsvarere av dagens dysfunksjonelle strømmarked. Det viktigste for dem er ikke at bedriftene kan betale strømregninga, men at formuende mennesker skal få mindre i skatteregning. Og regninga for skattekuttene skal sendes videre til de trygda.

Med sine krav om kutt i ytelsene, har Ole Erik Almlid på vegne av NHO erklært krig mot de trygda. Det er en krig de færreste bedriftsledere har meldt seg til.

Hadde jeg vært bedriftsleder i Norge nå, ville jeg skammet meg over NHO-ledelsen. Det hjelper ikke norsk næringsliv å betale strømregningen at man kutter i ytelsene til uføre, pensjonister og folk på arbeidsavklaringspenger.

Publisert i Nettavisen torsdag 5. januar 2023